Joda, jeg har spilt på sport. Jeg har satt penger på både basketball og tennis som er mine to store interesser. Det er ikke rare greiene; jeg bruker ikke stort og jeg spiller med hjerte snarere enn med hodet. Dermed taper jeg mer enn jeg vinner.

Jeg har med interesse fulgt med på debatten om spillselskaper og finansiering av norsk idrett. Jeg registrerer at Magnus Carlsen er ambassadør for Unibet, og det er umulig å unngå John Carew i de svært kleine reklamesnuttene for ComeOn. Kanskje blir det stille nå som han sliter med tiltale for skatteunndragelse.

Jeg har aldri forestilt meg at det er store penger involvert i norsk basketball. Jeg har trodd at relativt få mennesker har satt noen kroner på BLNO-kamper for underholdningens skyld.  Så naiv kan man altså være:

Jeg har nøstet litt i dette, og har fått øynene opp for en helt annen verden. Det kan spilles på det meste, også BLNO, hos flere spillselskaper, og odds på hver enkelt kamp er stort sett nokså lik hos de ulike selskapene. Når kampene åpnes for spill dagen før kamp kan det hende at oddsen justerer seg noe, men det er sjelden dramatiske utslag.  Det handler i så fall om kamper der nøkkelspillere hos et av lagene blir skadet – det fører nødvendigvis til korreksjon.  Men denne sesongen har historien vært en annen. Foran enkelte kamper har oddsen endret seg med uforståelig store svingninger halvtimen før kampstart. I mitt enfold ville jeg trodd det handlet om en gærning eller to som har satt et par tusen kroner på et totalt uventet resultat i et slags «hail Mary»-spill, men forståsegpåere i bransjen forteller at så store utslag som foran en av de suspekte kampene betyr millioner av kroner spilt på et helt usannsynlig kamputfall. 

Millioner av kroner..!?! 

Jeg har vondt for å tro at det spilles så store summer fra Norge, og jeg husker godt hvordan innboksen på Bærums mail så ut etter uventede resultater den gangen jeg var på innsiden av driften i Bærum Basket: Det haglet med mailer fra andre steder i Europa; forbannede pengespillere som lurte på hva i h..vete vi holdt på med. Det var nesten som en lærebok i ukvemsord på fremmede språk.

Dette er nødvendigvis betente saker, og man skal holde tunga rett i munnen og fingrene unna farlige tastetrykk: Jeg vet ingenting. Jeg mistenker ingen, men det er interessant å reflektere over hva som skal til for å endre kampbilde. I fotball er det 11 spillere involvert i det som skjer på banen – da er det vanskelig å få altfor stor innflytelse på resultatet med mindre du er straffeskytteren som bommer med vilje.  I basketball er det nødvendigvis enklere, med færre spillere på banen og hårfine marginer skiller suksess og fiasko. Bom på layups flere ganger på rad? «Ring-ut» i stedet for svisj. 

Men kamper må ikke nødvendigvis «fikses» for at dette skal være en interessant problemstilling. I basketball har vi erkjent at vi er en liten idrett der alle kjenner alle. Vi er som en eneste stor familie.  Og apropos familie – når en BLNO-spiller eller aktør vet noe andre ikke vet, kan det være fristende å sette penger på et spillobjekt.  En nøkkelspiller skades på siste trening før kamp. Kanskje er lagets viktigste spiller(e) borte på jobbreise. Veien er ikke lang for å be familie eller venner slenge inn noen kroner på et kamputfall som i utgangspunktet var usannsynlig.

Basketballforbundet har forsøkt å være tydelige på denne problematikken.

I begynnelsen av november kunne vi lese at norsk basketball har fått sin første sak som følge av et strengt regelverk.

Her heter det blant annet:

«Visste du for eksempel at du risikerer utestengelse fra FIBA hvis du som er aktiv spiller, spiller på basketballkamper, uansett i hvilken basketturnering i verden du spiller på, så vel internasjonale landskamper som lokale turneringer og ligaer? Eller visste du at du risikerer utestengelse fra all norsk idrett hvis du spiller på andre kamper i egen turnering?

Generalsekretæren skyter inn at selv ved bruk av stråmenn til ulovlig spillaktivitet, så skal man ikke føle seg for trygg. – FIBA har, gjennom avanserte verktøyer, mulighet for å linke relasjoner mellom personer opp mot hverandre ved mistanke om kampfiksing…»

Det har fått mange til å lure, og spissformulerte spørsmål som dette er såvidt jeg vet foreløpig ubesvart:

«Poden spiller Easybasket u9. Ikke spilt kamper ennå men har trua på at det kan bli en miniserie eller to ila vinteren. Eller er det illegalt hvis jeg setter en femtilapp på Lakers?»

Slik jeg leser FIBA-reglementet handler dette om spill på objekter organisert i FIBA-systemet. Der er ikke NBA så det bør være OK for deg med lag i Easybasket 9 å tro på Lakers (selv om du kanskje er ganske alene om å tro på dem nå…)

Jeg velger å tro at aktører i norsk basketball setter penger også på norske kamper, og at mange fortsatt tar sjansen. Men jeg vegrer meg for å tro at kampfiksing faktisk forekommer selv om enkelte resultater er så drøye at flaks og tilfeldigheter synes vanskelig å tro på. Samtidig har det sjokkert meg at det spilles for millioner på BLNO, fra spillere i alle land. Og, om noen skulle tro noe annet: Det snakkes i det norske basketmiljøet om kamper som kanskje er fikset. Det snakkes om resultater, det snakkes om store penger og det nevnes navn. Det er om ikke annet en tankevekker, og svært betenkelig.