Hva er det som er totalt uspennende, men likevel superviktig?  Hva er det som varer i to dager, der noen snakker og mener altfor mye mens andre sier mindre enn de burde? Hva er det som ofte ender med diskusjoner til langt ut i svært sene nattetimer, og som gjerne fører til trøtte tryner til frokost?

Svaret på alt dette er «Forbundstinget». Det er sannsynligvis et arrangement så godt som ingen aktive basketballspillere har noe forhold til, men det er også et møte som kommer til å berøre de aller fleste på en eller annen måte: Det som bestemmes denne helgen, er nemlig noe vi må leve med i to år. 

I år bør det interessere mange at det foreslås å utvide Firi-ligaen menn fra 10 til 12 lag. Og: Det åpnes for å utrede nasjonal 1. divisjon. Basketballforbundet har fornuftig nok ikke tatt stilling til disse forslagene, men lar det være opp til diskusjonen på tinget å finne veien videre.

Før jeg dro til Tromsø for en år siden tenkte jeg som mange andre: Vi har det helt fint her i sør – vi har mange lag, flere serier og det vi gjør er billig. Resten av Norge får klare seg selv. Etter 8 måneder i nord tenker jeg helt annerledes. 

For meg er det viktig at basketball får fotfeste flere steder i landet. Når Firi-ligaen, den «nasjonale» eliteserien, akkurat nå består av 5 lag fra Oslo og omegn (6 lag fra Østlandet), er det ikke noe pluss for vår idrett.  Vi trenger Trondheim og Kristiansand. Vi skulle gjerne hatt elitelag i Stavanger, og det hadde ikke vært noe minus om Harstad kom tilbake i toppen igjen. Kvalifisieringsturneringen til neste sesongs Firi-liga sendte Nidaros ned i 1. divisjon, mens Oppsal tok steget opp.  Centrum beholder plassen, mens Ullern og Kristiansand kom til kort.

Klubbene i Trondheim leverer på høyt nivå, aktiviteten er stor, optimismen likeså.  I går registrerte jeg 10 lag fra Sverresborg påmeldt til Bærum Open. Trønderne har gjort alt riktig – bortsett fra å tape én avgjørende kamp.  De har besøkt skoler. De har profesjonalisert arrangementene. Nidaros Jets gikk ut av denne sesongen som «Årets arrangør». De har fått innpass i Trondheim Spektrum. Basketball er i ferd med å få fotfeste i midt-Norge i en tid da basketball er en av idrettene som vokser mest i Norge. Nidaros Jets kan bli et lag å søke til for flere spillere, ikke bare for studenter. Men da må vi ikke slå beina under dem. De har lagt seg i selen for å gjøre det mulig å forbli i det gode selskap. Det bør de få lov til, og der kan de like gjerne få følge av Kristiansand Pirates som også ønsker plass i Firi-ligaen.

Det er uproblematisk å si nei hvis du er mest opptatt av å ri prinsipper og finne paragrafer som kan sette en stopper for dette.  Men det vi trenger aller minst nå, er beslutningstagere som verken evner eller liker å finne pragmatiske løsninger.  

For ganske nøyaktig et år siden bestemte styret i NBBF at Midtbyen skulle få vær med i Firi-ligaen. Også den søknaden kunne enkelt vært avvist, men heldigvis trumfet fornuften paragrafene for et år siden.

Dette er faktisk en ganske unik situasjon: Tidligere år har man måtte kjeppjage lag inn i eliteseriene. BLNO kvinner har tidvis vært en stusselig affære der ingen har ønsket å være med, og i BLNO menn gjorde økonomien det vanskelig for klubber å være med.  Nå har vi altså 12 lag som ønsker det, noe som åpenbart vil være et stort pluss for norsk basketball.

Noen mener Nidaros’ forslag kan avvises fordi man mener lovteksten sier at det må søkes før 1. mai.  Det står faktisk ikke det, men uansett: Det hadde jaggu vært oppsiktsvekkende bakstreversk om noe som er viktig for norsk basketball skal avvises fordi forbundstinget kommer noen dager etter Firi-fristen. «Basketball er inkluderende» blir en smule hult da…

Det står mye i lover, reglementer og håndbøker som kan plukkes fra hverandre.  For eksempel står det svart på hvitt at «Det er et krav å ha tilskuerkapasitet på 400 mennesker, hvor av minst 100 sitteplasser er på gulvnivå».  Men fortsatt spiller altså Centrum kamper i Vulkanhallen. 

Og fortsatt kan du bli nummer 4 i en regional 1. divisjon og likevel kvalifisere for Firiligaen. En interessant tanke: Sett at Tromsø Storm rykker ned.  Hvordan skal de klare å rykke opp igjen all den stund det ikke finnes noen 1. divisjon i nord? Veien til Firi går som kjent om 1. divisjon.

«Man kan ikke endre reglene bare fordi en klubb rykker ned».  Nei, men det er dumt å la det være når interessen er så stort at det er det eneste fornuftige å gjøre.

«Vi trenger vel ikke flere kamper med 50-poengstap», sier skeptikerne.

Nei, men hvordan skal lagene bli bedre om de ikke får være med? Den danske modellen er forøvrig besnærende: Spille enkel serie før jul, etter jul deles ligaen i to. De seks beste og de seks svakeste spiller dobbel serie mot hverandre.

«Det blir altfor dyrt», sier andre. «Det blir for mange og dyre reiser». Ja, det blir som regel sånn hvis du ikke planlegger og kjøper billetter uken før avreise.

For meg er ikke dette vanskelig:

– Sørg for å utvide Firi-ligaen til 12 lag fra 2022/23

– Vedta nasjonal 1.divisjon så fort som mulig. Og hvis det er vanskelig å vinne gehør denne helgen – sørg i hvert fall for å etablere en komité som leverer en innstilling med tanke på start fra sesongen 23/24.

Dette handler ikke om Nidaros Jets alene. Det handler om basketball-Norge som endelig er blitt voksen. Vi er mange nok og gode nok til å etablere serier med lag fra hele Norge, fra alle regioner.