Etter to år der basketballaktivitet har vært så godt som fraværende, står høydepunktene i kø. Jeg kan ikke huske en sesong der den siste NM-finalen har måttet vente helt til mai måned. Og det skulle ikke forundre meg om finaleserien mellom Gimle og Bærum går hele veien til en 5. og avgjørende finale. 

Enda gledeligere: Som perler på en snor får vi Scania Cup, U19-NM, U16-NM, Hansa Cup, Ammerud Open, Pirates Cup, Basketskolen, nordisk mesterskap for aldersbestemte landslag og ikke minst seniorlandskampen Norge-Danmark. Det skal i hvert fall ikke skorte på tilbud for deg som er interessert. 

For egen del fikk sesongen en brå slutt i mars. Med Tromsø Storm opplevde jeg oppturer og nedturer før Kongsberg sørget for å sette et endelig punktum for oss i en kvartfinaleserie der vi kom til kort i to kamper.

Men om jeg ser bak Storms resultater, er det helt andre ting jeg tar med meg sørover igjen. Elitelaget kommer helt sikkert tilbake med resultater å være stolt av, men for nesten alle andre i den nordligste landsdelen er fraværet av kamptilbud helt ødeleggende. Det står respekt av alle de yngre lagene som deltar i region Øst, men i realiteten er det vel flyselskapene og hotellnæringen som har mest igjen for det. Når unge talenter går ut av videregående i Tromsø, har de ingenting. Kanskje en og annen treningskamp mot studentlaget. En internserie der de spiller mot seg selv. Forøvrig ikke noe.

Og nettopp derfor er tiden moden NÅ.  For meg er dette en no-brainer: Sørg for å vedta nasjonal 1.divisjon. Gå for en løsning alle kan svelge, både arrangementsmessig og økonomisk.  Jeg vet at Varden i Tromsø vil være det første laget som melder seg på. Her finner du noen tanker om dette:

Vi trenger nasjonal 1. divisjon

Men også: Det er et skikkelig slag i trynet for norsk basketball når Nidaros røk ut av Firi-ligaen. Det er spesielt når laget mister plassen i Firi-ligaen samme sesong som klubben ble «Årets arrangør».  Vi har ikke råd til å miste lag som er i ferd med å etablere levedyktige miljøer. Det samme gjelder Kristiansand Pirates. Det er en gjeng som var – og fortsatt er – motivert for Firi-spill, men som mistet muligheten.  12 lag i Firi-ligaen er ingen umulighet, og dersom noen er bekymret for kvalitetsforskjell på topp og bunn, er det uproblematisk å prøve en ny ordning der de 6 beste og 6 svakete lagene skiller lag midtveis i sesongen. 

Enkelte tar til orde for en U23-serie.  Det har jeg liten tro på.  All erfaring tilsier at selv spillere som har vært del av sterke kollektiv, forsvinner etter endt skolegang.  Når militæret, norske høyskoler og universiteter og amerikanske college har forsynt seg, er det ikke nok spillere igjen til å betjene en U23-serie.

Jeg er  lei av alle som ser problemer i stedet for å åpne øynene for muligheter. Etter et år i Tromsø, ble jeg nesten litt provosert av «slik har det alltid vært»-holdningene. På samme måte er det litt forstemmende å se at vi er så forbannet hårsåre:

Underveis i Firi-sesongen forsøkte man å sette ord på hva som var mangelfullt når sendingene på TV2play gikk i ball. Da var vi ikke sene om å gå i forsvar, om det så handlet om kommentatorer, manglende bredbånd, dårlig dekning – you name it. For meg er det uansett vanskelig å forstå at ikke teknikken er testet og funnet i orden – og aller helst med bsckup-løsninger. Så får det heller være at kommentatorer er i en læringsfase. 

For litt siden ble jeg kontaktet for å få muligheten til å komme nærmere avgjørelsene der de blir tatt. Slik det er nå har jeg verken talerett, møterett eller forslagsrett på et basketballting, men en styreplass i forbundet ville gitt meg nettopp dette.  Interessant!  Inntil jeg fikk vite at da måtte jeg 1) unnlate å skrive kritisk om dommere på bloggen min, og 2) jeg kunne ikke lede et Firiliga-lag.  Det siste løser seg sikkert, men en styreplass med munnkurv og yrkesforbud var ikke særlig fristende.  

For de fleste er årsmøter, styresammensetning, vedtak om lover og reglementer helt uinteressant (selv om det er viktigere enn de er klar over).

Aktiv idrett, derimot, opptar alle. Jeg ble for litt siden bedt om å tippe utfallet av finaleserien mellom Gimle og Bærum, og gikk for 3-1 til Gimle – i visshet om at det like gjerne kan bli 3-0 til Bærum.  Årets eliteserie har vært fascinerende nettopp fordi alle har slått alle.

I Scania Cup har det gått mer i vante spor: Drøye tap for mange norske lag, svært respektable resultater for andre.  For mange yngre spillere er Scania Cup det første møte med tøffere motstand. Og kult nok: På veien hjem er så godt som alle enige om at «vi er ikke SÅÅ mye dårligere», «vi skal vise dem neste år» – selv om de har fått bakoversveis i samtlige kamper.

På samme måter som i Firi-ligaen: U19-NM synes å være et helt åpent mesterskap etter at kval-turneringen ga overraskende resultater. 

God vår og sommer til alle! Fortsett gjerne å vasken hendene…

P.S. Og – go Celtics! Selv om NBA ikke er helt min greie: Den første playoff-kampen i natt mot Nets var av det helt fete slaget.