Språk er fint. Kunnskaper også. Jeg har vært tett på unge mennesker i snart en mannsalder der primæroppgaven har vært å få til noe på basketballbanen. Det kan høres ut som en ganske likefrem oppgave, men stadig oftere må jeg ta meg selv i å korrigere eget språk. Det funker dårlig når det du sier ikke blir forstått.

Som for eksempel i setningen over: Jeg er temmelig sikker på at ni av ti tenåringer vil falle av på ordet «likefrem» og frasen «ta meg selv i» (ung tolkning vil kanskje være: «ta deg selv i rassen») .

Derfor har jeg gjort noen tafatte (ups, enda et vanskelig ord) forsøk på å spe på med litt språklig input på treninger, og også kunnskap av mer generell karakter.  Gjennom en hel sesong har vi forsøkt å piffe opp treningshverdagen med konkurranser der også quiz har vært en del av det. Og det står dårlig til hos mange…

Spørsmålet var:  «Fire hunder, en sau, tre kjøttmeiser og en huggorm − hvor mange bein har de til sammen?» Et av de mer umiddelbare svarene var:
«Ka faen er kjøttmeis, e’kje det en blomst?»

Reaksjonen var identisk da kjøttmeis ble byttet ut med sidensvans.

For en tid tilbake ba jeg gruppen navngi tre statsråder i den norske regjeringen. Ett av svarene var «Domstolene, Stortinget og Regjeringen».

Jeg synes det er synd at en mengde kule ord er i ferd med å gå i glemmeboken. «Askebeger» og «sjekkhefte» forsvinner av helt naturlige årsaker, og godt er det. Verre er det med ord som ligger godt i munnen, som for eksempel døgenikt, fillefrans, fusentast, hespetre, merrabitt og pipestilk.

Gamle ordtak og munnhell ser også ut til å være på språkets rødliste, og kunnskapen er helt fraværende hos mange.  Dette er et lite utplukk av svar jeg har fått på å fullføre kjente  ordtak:

Brent barn ….
«Brent barn smaker ikke særlig digg»
«Brent barn smaker pølse»
«Brent barn ler best»
(Brent barn skyr ilden)

Den som kommer først til mølla …
«Den som kommer først til mølla får den aller beste kølla»
(Den som kommer først til mølla får først malt)

Det er aldri så galt …
«Det er aldri så galt at ingenting er rett»
«Det er aldri så galt at det er for sent å snu»
(Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe)

En svale gjør …
«En svale gjør ingen loop»
«En svale gjør ingen svalestup»
«En svale gjør ingen skade»
(En svale gjør ingen sommer)

Det er bedre med en fugl i hånden …
«Det er bedre med en fugl i hånden enn fem fjær i hatten»
(Det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket)

Den skal tidlig krøkes … 
«Den skal tidlig krøkes som har dårlig rygg»
(Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli)

Det er ikke gull alt som …
«Det er ikke gull alt som vokser»
(Det er ikke gull alt som glimrer)

Jo flere kokker jo mer …
«Jo flere kokker jo mer mat»
(Jo flere kokker jo mer søl)

Så har ikke dette noe med språk og kunnskap å gjøre, men jeg elsker jo en artig twist i en punchline. Derfor denne som jeg kom over for litt siden:

Advokaten hadde det første møtet med en klient som var siktet for drap.
– Jeg har en god og en dårlig nyhet.
– Hva er den dårlige, spurte klienten:
– Det er blodspor fra deg og DNA’en din over hele åstedet.
– Hva er den gode da?
– Du har ganske lavt kolesterol. 

God påske til alle!