Jeg har holdt på med dette i flere år enn jeg liker å tenke på. Basketball har for meg ikke bare handlet om å spille selv og trene lag.  Det har litt for ofte falt i mitt lodd å finne sponsorer i et forsøk på å finansiere det vi holder på med.  Og det er på det området jeg har fått de største nedturene, til tross for alle forsmedelige tap jeg har opplevd på banen.

På slutten av 90-tallet jobbet jeg i Norges Basketballforbund, som en blanding av «markedskoordinator» (fin tittel…) og landslagstrener.  Jeg var optimistisk, på grensen til de naive skulle det snart vise seg. BLNO hadde ennå ikke sett dagens lys, men var like om hjørnet, og jeg husker godt da vi spikret en avtale med sponsorformidlerne i Thue & Selvaag:  Det tok noen år før vi fant ut at heller ikke proffene klarte å selge norsk basketball.

BLNO dro riktignok med seg noen avtaler, men det handlet sjelden om penger – snarere avtaler om gjenytelser:  TV2-avtalen var jo helt grunnleggende, og VG bidro med annonseflater. Gjensidige var med i starten, men som de fleste vet – norsk håndball rasker med seg det meste av sponsorkroner derfra nå.

Det sprøeste stuntet mitt var et forsøk på å få napp hos giganten Li-Ning – inspirert av Andreas Thorkildsens sponsoravtale.  Li-Ning er den kinesiske leverandøren av sportsutstyr som er like stor som Nike og Adidas.  Da Bærum Basket dro til Kina sommeren 2011 hadde jeg gjort noen forberedelser:  En kinesisk mellommann hadde bedt meg om å få på plass firmaattest fra Brønnøysundregistrene på engelsk, visittkort, brevpapir, stempel osv., osv. Alt var på plass i god tid før avreise, men vi hørte aldri noe før vi dro.

Derfor forsøkte jeg også å ta saken i egne hender da vi kom til Shanghai:  Jeg fant ut hvor Shanghai-kontoret var, kastet meg i en drosje og måtte krangle/argumentere med uniformerte vakter om å få slippe inn i det aller helligste.  Der ønsker jeg å få kontakt med noen som kunne henvise meg videre i mitt forsøk på å få til noe på vegne av norsk basketball generelt, Bærum Basket spesielt – eller gjerne begge.  Damen var både høflig og forekommende, og selv om jeg ikke fikk millionavtalen der og da fikk jeg kontaktinfo på to helt sentrale personer i Li-Ning-ledelsen.  Mange mailer og forsøk på telefonsamtaler senere har aldri ført frem og vi har altså fortsatt ingen sponsoravtale med Li-Ning.

Men poenget mitt da, og poenget mitt nå, er at BLNO må være overmoden for den riktige sponsoren.  Jeg tenkte at når Li-Ning har kjøpt argentinsk og spansk basket med hud og hår, så kunne de kanskje hatt moro av å kjøpe enda en nasjon for spottpris (titt litt her så ser du at Li-Ning er en stor aktør: http://en.wikipedia.org/wiki/Li_Ning_(company)

Selv om mange av oss synes BLNO er litt stusselig akkurat nå, så har vi kanskje klart å rive de fleste luftslottene; alle prosjektene som har vært dårlig fundert, ledere uten økonomisk gangsyn og tendensen til å gape over for mye.  Nå opererer BLNO på et noe nært edruelig nivå.

Og vi er klare for en sponsor som ønsker å gjøre ligaen til sitt lille hjertebarn, som ser verdien av alt det positive vi står for.  Jeg skal ikke trøtte dere med alle salgsargumentene, men dere vet like godt som jeg at det handler om en urban idrett med appell i yngre aldersgrupper, om sosialt engasjement, om en inkluderende idrett i et stadig mer flerkulturelt samfunn, om en idrett der alt ligger til rette for skolene osv., osv.

For den riktige sponsoren behøver det ikke handle om mange kroner; det er nsarere snakk om vekslepenger.  For en liten million bør vi kunne komme langt, og vi kan sannsynligvis love et stort engasjement, stor vilje til å få til noe som kan gavne både sponsor, BLNO-klubber og norsk basketball.

For oss i Bærums-basketen er det mye som tilsier at vi kan få til noe om vi posisjonerer oss riktig:  Den enes død kan kanskje være den andres brød, eller i hvert fall til salt på maten? Stabæk fotball ligger i realiteten med brukket rygg – eller i hvert fall med kink i ryggen.  Det er vel begrenset hvor mye penger sponsorer vil kaste etter Stabæk nå – behovene må nødvendigvis bli mindre. Stabæk og Haslum håndball får snart sin egen hall, og det er nærliggende å tenke seg at Bærum Basket overtar Nadderudhallen med sin enestående beliggenhet og tilgjengelighet.

Tilbake i 1998,  årene før BLNO, sa svenske Per Källmann (en av de helt sentrale i svensk basketball)  dette på et seminar i Oslo:

«… det imponerer at klubbene viser solidaritet og klarer å jobbe mot et felles mål. Utviklingen går langt fortere i Norge enn den gjorde da den svenske ligaen var på planleggingsstadiet.»

Det kan vi faktisk få til igjen.  Om noen viser litt interesse og omsorg…