pauliord

Killing me softly – med ord…

Legg igjen en kommentar

Det er vel nesten ingen som leser bøker lenger. Men HVIS du gjør det klarer du å svelge mellom 100 og 200 ord i minuttet. Og hvis du leser en bok, får vi tro at den er så interessant at det er ganske enkelt å få med seg sammenhengen i det du leser.

På basketballforbundets hjemmeside ligger det en peker til «Arbeid med revidert strategiplan 2016-2020». Der ligger det også lesestoff for deg som er interessert. Foreløpig er det lagt ut seks dokumenter som kan være nyttig lesning.

Totalt inneholder dokumentene 35 000 ord. Eller 225 000 tegn. Hvis jeg forutsetter at du leser kjapt, OG at det du leser er lettfattelig, kommer du til å bruke minst 3 timer på å pløye gjennom, sannsynligvis dobbelt så lang tid.

For dette er ikke enkelt. Temaet er interessant nok: Det handler jo om hvordan vi kan gjøre basketball større, bedre og mer interessant i Norge.

Men både ordvalg og setningsoppbygging i disse dokumentene gjør det slitsomt å henge med.

Jeg leter desperat etter noe å klamre meg til; en lesehjelp som lar meg slippe alle honnørord, fremmedord og for meg helt ukjente ord.

Men nei, her finnes ingen snarveier som kan hjelpe.

Som for eksempel når du kan se et «condensed game» fra NBA. 10-12 minutter med det aller beste og viktigste fra hver kamp. Det er ikke sikkert du har tid til nesten tre timer.

Jeg har jobbet med tekster i snart 30 år, og de fleste årene tilbragte jeg i VG: Hvis jeg ikke klarte å fatte meg i korthet ble teksten kappet, og som regel forbedret.

Det som ligger ut på basket.no, skriker etter å bli stusset og pusset på. Jeg er i overkant interessert i dette temaet, men jeg klarer ikke å henge med. Jeg sovner underveis, tankene flyr og jeg blir mer irritert enn interessert.

Jeg orker ikke ord som «prosessbeskrivelse», «prosesshjul», «planhierarki», «organisasjonsutviklingsprosess» og «reliabilitet».

Jeg fikser heller ikke at forfattere ikke evner å sette punktum. Men dette handler ikke om meg. Det er ikke jeg som skal frelses. Jeg så lyset for lenge siden.

Og det er ikke forfatterne eller likesinnede som skal dras med inn i basketballens verden. Det er ikke fire-fem solid voksne underskrivere av en lang utredning med masse fine ord som skal føre arven videre.

Nei, det er for eksempel de 14-åringene jeg trener nå. Eller de 10-åringene som har fått sitt aller første møte med basketball. Eller 15-åringene som står på terskelen til mulige representasjonsoppgaver.

Det er disse spillerne og disse gruppene som skal høres. Hva 40- og 50-åringer mener er uinteressant. Det er på alle mulige måter «yesterday’s news». Hva en 13-åring mener er ikke bare interessant; det er helt avgjørende.

For alt jeg vet er dette et arbeid som er godt i gang, men jeg tar sjansen og foreslår likevel:

Vi må etablere fokusgrupper. Det kan være på tvers av aldre, eller kanskje aller helst flere grupper av nokså jevnaldrende spillere. Sørg for å samle 8-10 jenter og gutter i samme rom. Prat om basketball. Sørg for en moderator som snakker deres språk. Spør om alt, la dem slippe til med sine meninger. Rett fra levra.

  • Hvorfor begynte du med basketball?
  • Hvorfor valgte du bort basketball?
  • Hva er morsomst på treningene?
  • Hva er minst morsomt på treninger
  • Er det noe du gruer deg til?
  • Er det viktigere å ha det moro sammen enn å vinne kamper?
  • Hvordan opplevde du EasyBasket-helgen?
  • Hva var det morsomste?
  • Var det noe som var kjedelig?
  • Hender det at noen er så svake at de ødelegger for de som er gode?
  • Er noen så gode at det er vanskelig å henge med for de andre?
  • Har du vært innom med andre idretter? Har det vært noe der som du savner i basketball?
  • Spiller dere ofte basketball i gymtimene?
  • Kan læreren din noe om basketball?
  • Savner du å kunne trene på skolen?
  • Hva er det kjipeste med basketball?
  • Har du noen drømmer, noen mål? Forbilder?

Jeg jobber sammen med redaksjonen i Aftenposten Junior: Avisen for barn og unge som er blitt en kjempesuksess. Den mest opplagte årsaken til suksessen har garantert vært at de har snakket med målgruppen. Hele tiden. Hver uke. De drar på skolebesøk. De inviterer elever hit til redaksjonen. Journalistene spør og graver om hva som er interessene deres. Hva de liker å lese om. Hva de er opptatt av. Barna blir tatt på alvor.

Aftenposten Junior lages helt og holdent på barnas premisser.

Basketballens fremtid handler utelukkende om barn og unge. Jenter og gutter i alderen 6-18 år.

Mange av de 225 000 tegnene som utgjør 35 000 ord i 6 dokumenter beskriver hva vi vil og hva som er viktig. Men det står lite konkret om hvordan.

Snakk med målgruppen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s