Ingen skal kunne påstå at basketball ikke er en endringsvillig idrett. Mens fotball og håndball praktiserer de samme reglene år ut og år inn, kommer det stadige tilpasninger og endringer i basketball. At ikke håndball og fotball adopterer effektiv spilletid er en gåte for meg. Dem om det.

I norsk basketball har vi vist oss endringsvillige, på grensen til endringskåte, også på andre områder enn spillereglene. Det virker som om hver sesong får et nytt sluttspillformat. Da jeg var en del av Bærum som tok NM-gull i 2011, spilte vi best av fem finaler. Superspennende. Intenst. En publikumsvinner.

Så har vi hatt Final Four en periode før vi nå altså skal spille best av tre kvartfinaler og best av tre semifinaler, mens NM-finalen er én kamp. Kult konsept det også. Det fanger opp mange hensyn. Ikke minst er det økonomisk fornuftig med bare én reise i sluttspillseriene.

Nå skal det altså først spilles kvartfinaler. Det dårligst plasserte laget får hjemmekamp først, før det spilles to kamper på det best plasserte lagets hjemmebane.

Kongsberg drar til Tromsø først, Bærum reiser til Trondheim. Frøya skal til Vulkanhallen mens Gimle reiser til Asker.

En titt på innbyrdes resultater i seriespillet forteller sitt, men kanskje ikke hele historien. Basert på tre innbyrdes kamper skal Kongsberg ta se videre uten problemer. Centrum bør sørge for at Frøyas reise stopper her, mens ingen levner Nidaros sjanser mot Bærum. Gimle har tilsynelatende et godt tak på Asker.

Av og til er det sånn at hjerte og hode sier helt forskjellige ting. For eksempel som dette:

• KONGSBERG-TROMSØ
• Tromsø-Kongsberg 65-92
• Kongsberg-Tromsø 86-67
• Kongsberg-Tromsø 74-69

Hodet insisterer på at Kongsberg tar dette lett. Det blir neppe mer enn to kamper av det. Kongsberg har kort og godt flere klassespillere enn Tromsø. Men klubben i mitt hjerte i dette oppgjøret er Tromsø: Dette har vært Tromsø mest imponerende sesong på veldig lenge. De har kjempt mot alle odds. De har klart seg med egne spillere, men de har aldri gitt opp å være tro mot konseptet. De har fortsatt arbeidet med å engasjere seg i nærmiljøet. De gjør en forbilledlig jobb med å formidle resultater selv når det butter. De er ærlige i kommunikasjonen. De sørget sågar for fest for Jeff Lange, Alvhild Yttergård og Robert Holm. Sånt står det respekt av. Og Kongsberg? Jepp, de er flinke på det meste men jeg klarer ikke å mobilisere entusiasme eller særlig sympati for noe som er så dominert av importert arbeidskraft. Sorry.

Men for all del: Moro for Øivind Lundestad med en strålende sesong. Moro å se Thor Hagen tilbaske med innside-piruetter og ekstra stas for meg å registrere at Mathias Save er blitt voksen.

Selvfølgelig vinner Kongsberg, men de vinner ikke hjertet mitt.

• FRØYA-CENTRUM
• Centrum-Frøya 72-63
• Centrum-Frøya 86-59
• Frøya-Centrum 97-69

Minst like vanskelig å finne en favoritt her. Når hjertet skal få snakke, kjenner jeg at jeg unner både Brent Hackman og Håvard Flostrand suksess. Men jeg er virkelig ikke så close på resten av Frøya-gjengen at de stikker av med hele sympatien. Og om jeg skal være ærlig, synes jeg ikke de har vist seg som en consistent utfordrer til noe som helst.

På Centrum finner jeg mange av mine favoritter; spillere og trener jeg har kjent lenge. Fine folk. Kranglete folk viser det seg, og en sesong der sentrale spillere har hatt mye annet å gjøre enn å spille basketball. Det har jeg ærlig talt ikke særlig sans for.

Og når Thomas Mjøs både har fått karantene for en episode med en dommer OG har fått et brudd som setter ham på seidelinjen, føler jeg med ham. Han er en kul kruttønne – full av adrenalin og meninger og rettferdighet. Thomas har sammen med Magnus Midtvedt vært garantisten for kvalitet og kontinuitet gjennom en hel sesong. Når Thomas sitter ute, forteller hodet meg at Centrum kan få problemer. Samtidig er det liten tvil om at når alt stemmer for startingen på dette laget – så er de kandidater til nytt NM-gull.

Centrum går videre etter tre kamper.

• BÆRUM-NIDAROS
• Bærum-Nidaros 98-83
• Bærum-Nidaros 99-76
• Nidaros-Bærum 73-91

Jeg har mange gode venner på Nidaros, og unner dem alt godt. Men disse kampene mot Bærum kommer ikke til å ende godt. Da Nidaros valgte å avslutte forholdet til Earl Simba, handlet det neppe bare om at han ikke rakk flybussen til Værnes. Uansett en voksen beslutning som det står respekt av, og samtidig en avgjørelse som gjør det dønn umulig å gå til semifinale.

Jeg tilstår at jeg var skeptisk til Bærum før sesongen, men innrømmer også at min skepsis er gjort grundig til skamme. Jeg elsker når disse pur unge gutta yrer rundt på parketten med den største selvfølgelighet. Jeg synes hendene til Eric Gilchrest er facinerende, det er fortsatt morsomt å se Stian Mjøs danse (og å unngå fysisk kontakt). Men for å gå hele veien er de helt avhengige av JD (Weatherspoon). De fleste lar seg imponere av spensten hans, men jeg er nok mer imponert over hvor tilsynelatende lojal han er mot spillestil og konsept. Han forsøker aldri å være noe mer enn det han skal være. Han lar seg aldri friste til å forsøke spektakulære saker for å vise seg fram.

Bærum kommer til å rulle over Nidaros, men det kan bli tøffere i semifinalen mot Gimle…

• GIMLE-ASKER
• Asker-Gimle 66-91
• Gimle-Asker 90-73
• Gimle-Asker 88-92

57 poeng på Espen Stien!?! Ganske imponerende, ja. Det tar jo faktisk litt tid å score 57 poeng… Det blir neppe da capo lørdag. Gimle vet for godt hva som må til for å gå til semifinale. Akkurat nå sier hodet mitt at Gimle er et bedre lag, et bredere lag og et lag som vet hvordan de skal vinne. I mitt hode mangler Asker minst en point guard, og så lenge Loo Djo Yele bare har 5 fouls til disposisjon blir det for tynt. Gimle har det Asker mangler – Lars Espe. Men i tillegg har de mye annet å spe på med. En amerikaner som gjør jobben, verken mer eller mindre og helt uten fakter. Norges beste inside-spiller i Magne Fivelstad. En strålende skytter i Daniel Berg. En supereffektiv Eivind Lamo, og ike minst en strålende kar på benken i Audun Eskeland.

Både hode og hjertet forteller meg at Gimle går videre; det er vanskelig å ha hjertet andre steder enn der familien er en del av laget.

Mine semifinaler ser altså slik ut: Kongsberg-Centrum og Bærum-Gimle.
Mer om sluttspillet senere.