Jeg skulle så gjerne ha skrevet noen linjer om KL-sluttspillet kommende helg, men av mangel på innsikt og kunnskap må jeg dessverre konsentrere meg om BLNO-finalene. Asker Aliens mot Kongsberg Miners. 3-0 i grunnserien, helt åpent i finalene. Jeg leser i Laagendalsposten at Kongsberg ikke vet hvor det er blitt av Kongepokalen de vant i 2001. Ikke rart de er lystne på en ny, mens Asker sikker husker følelsen da de vant i 2015.
Hvis du er ute etter å tjene penger på basketball, er ikke dette kampene du vil spille på. Verken Asker eller Kongsberg gir høye odds.
For meg koker det ned til dette:
Hvis spillerne i Askers start-sekser (!) leverer den beste utgaven av seg selv, er det ingen lag i Norge som slår dem. Men jeg har fortsatt til gode å se Asker-spillerne levere maks i en og samme kamp. Og der ligger både styrken og svakheten:
Asker cruiset gjennom grunnserien uten å måtte hente frem sitt beste. Med seks spillere som samlet har så mange kvaliteter, har det alltid vært en eller flere som virkelig har hatt dagen. Når Torgrim har rotet seg bort i kleine avslutninger og dårlig uttelling, har det paffet nådeløst fra Anders Stien. Om Aksel Bolin skulle finne på å ha noe så sjelden som en svak dag, er Djo Loo Yele dominerende inside. Og om det meste går i stå, kommer Stian Emil Berg seg forbi de fleste – eller Joshua Hart finner en avslutning de færreste har tro på.
Det har vært skrevet og snakket mye om Askers manglende dybde. Seks spillere i rotasjon bør jo egentlig ikke holde hele veien i en 3-kamps-serie.
Når Berg (36), Bolin (35), Sommerfeldt (33), Stien (32), Hart (29) og Yele (24) har forsynt seg av spilletid, er det 11 minutter igjen å dele på. Asker tåler ikke foultrøbbel, og de tåler dårlig å løpe en hel kamp. Ikke ett vondt ord om de øvrige på benken, men de har altså ikke fått erfaring og trygghet gjennom en hel sesong.
For Kongsberg ser det annerledes ut. Bak de beste kan det når som helst poppe opp en joker. Hvem husker ikke Mikals 6/14 treere i desember..? Det gjør i hvert fall Fyllingen som opplevde at Mikal paffet inn 26 poeng. Og også mot Frøya i januar: 28 poeng for Mikal.
Men for meg handler det meste om Brian Voelkel. Med ham kom også tryggheten i laget. Da han debuterte 21.oktober, hadde Miners akkurat prestert kunststykket å tape for Tromsø og de var 2-2 i serien. Voelkel har herjet på statistikkene: Han er BLNOs suverent beste assistlegger (8.56), beste returtager (15.33) og topper også effektivitet (31.11).
Han er effektiv, rutinert og uortodoks. Hadde det vært gitt stilkarakterer i basketball, hadde han definitivt ikke toppet den kategorien. Men det er da også uinteressant. Han leverer gode tall for seg selv, men den tydeligste effekten er kanskje at spillerne rundt ham leverer bedre. Jeg er virkelig ikke sikker på om Fred Thomas hadde fått ut sitt offensive potensiale uten Voelkel som lagkamerat.
I kveld er det mange som har lyst. I løpet av to sesonger har absolutt alt gått riktig vei for Miners. De kan vanskelig tenke seg noe bedre enn å ta med seg gullet hjem til sølvbyen, og aller helst i to strake seire så de kan få levert hjemmepublikummet det de vil ha. I Kongsberghallen. Og om ikke det skulle gå, takker de nok gladelig ja til å vinne 2-1 i kamper med siste og avgjørende på bortebane.
Jeg innbiller meg at den virkelige fighten for Asker handlet om Bærum i semifinalen. Der og da var det mange følelser i sving, i alle retninger. Den siste semifinalen avslørte hvor vanskelig det kan være å vinne når litt for mye avhenger av én spiller. Stian Mjøs leverte kanskje sesongbeste, men heller ikke det var nok. 35 poeng med spesialoppvartning sier sitt.
Asker Aliens er ikke avhengig av at én spiller er på topp, men hvis alle 5-6 leverer bortimot den beste utgaven av seg selv, vinner de.
Tror jeg. Men jeg har ikke satt penger på det…
Så håper jeg virkelig spillerne får lov til å spille. At dommerne faktisk kan akseptere at det er følelser i sving. At det prates og reageres. At det kommer en og annen uttrykksfull grimase fra spillere uten at det MÅ bli en T av det. På FB har man diskutert trommer, lyder, horn, speakere og musikkvolum. De fleste har nok landet på at en BLNO-finale skal kunne inneholde alt dette.
La nå for Guds skyld dette gjelde aktørene på banen også.