pauliord

Hvileskjær

Legg igjen en kommentar

Så er BLNO inne i en pause de slett ikke ønsket. Så når spilere under 20 år endelig får lov til å trene igjen, er det BLNO-spillerne som nå får kampnekt.

Jeg har nok litt større forståelse for tiltaket en tidligere Aftenposten-kollega Arne Hole som tvitret:
«Mye smitte i ishockeyen de siste ukene. Derfor er det naturlig at regjeringen også sier nei til bandy, basket, håndball og volleyball. Særlig lurt virker nei til utendørsidretten bandy, med to smittetilfeller siden november.»

Anders Stien der han er farligst, på perimeteret, mens Joshua Hart ser etter muligheter inside. (Foto: Maja Stenerud)

Det gir oss i hvert fall en mulighet til å filosofere litt over det vi har sett, og det vi har i vente.  Det føles som en evighet siden september, og jeg måtte bla tilbake på bl.no for å se hva jeg faktisk spådde for BLNO menn. Mitt forsøk på å tippe en tabell så slik ut, men jeg var påpasselig med å presisere at det egentlig er umulig å vurdere dette fornuftig basert på 1) at jeg ikke har sett lagene, 2) alle spillerne er ikke på plass, 3) ingen vet hvilke spillere som faktisk er disponible:

1) Kongsberg Miners 
2) Asker Aliens 
3) Gimle 
4) Bærum 
5) Fyllingen 
6) Tromsø Storm 
7) Frøya 
8) Ammerud 
9) Centrum Tigers 
10) Nidaros Jets

Jeg har altså ikke tippet katastrofalt dårlig, men har bommet grovt på ett punkt: Frøya fremstår som noe langt mer solid og velorganisert enn jeg hadde forutsett. Ikke rart så lenge Baard Stoller sitter ved roret, men samtidig litt overraskende at han så raskt fikk orden i rekkene. Det skyldes nok ikke minst trioen Gilligan, Campara, Vasojevic som enten er bra karer med forståelse for hva som skal til – eller tre karer som har skjønt at man innordner seg en coach.

De som hadde tenkt at Kongsberg igjen kom til å blåse gjennom serien til nytt mesterskap, måtte gni seg litt i øynene forrige helg.  Tapene for Frøya og Gimle på bortebane må ha fortonet seg som Bergens-turen fra helvete. Tap 65-97 for Gimle var virkelig drøy kost. Det hjalp neppe mye på selvfølelsen at man så vidt slo Fyllingen på hjemmebane en uke senere. 

En hver kamp lever sitt eget liv, men viktigst for motstanderne var det likevel å se at alt er mulig, også mot Kongsberg. 

 Når Gimle topper tabellen når vi går inn i korona-pausen, er det ikke tilfeldig. De har tapt for Frøya, Bærum og Fyllingen, men har samtidig vunnet nesten alle «neglebiterne». Flaks eller dyktighet? Tja, litt av begge får vi tro, og de kan ikke regne med at de fortsatt er på lag med Fru Fortuna i 2021. Men med Jørgen Odfjell og Mikkel Kolstad tilbake fra utlandet, og Milovan Savic på banen igjen etter skadeavbrekk, begynner det å se svært komplett ut – og i hvert fall har Gimle en dypere stall enn mange.

Frøyas marginale seire over Ammerud (78-75),  Centrum (66-60) og Nidaros (75-72) fremstår som nesten uforståelige, og laget fra Melkeplassen blir garantert å regne med når regnskapet skal gjøres opp senere i vår.

Bærum med og uten nykommeren Prince Ali har vært to ulike utgaver. For meg fremsto det som ganske u-Bærumsk da starting 5 mot Tromsø var tre utlendinger + Stian Mjøs og Sjur Dyb Berg. Når Stian Mjøs går av banen mot Centrum med 10 skudd bokført, og 11 skudd mot Tromsø – ja, da er det ikke helt til å kjenne  igjen. Det kan synes å være et pluss at ikke alt handler om Stian, men samtidig har Bærum vært Stian pluss de andre i flere sesonger nå.

Og når jeg først er innom lag som ikke helt er til å kjenne igjen, kan det samme sies om Asker. Der gjør skadesituasjonen at det nesten er uvisst  hvem som står på skjemaet inntil minuttene før kampstart.  Asker med og uten Aksel Bolin vil nødvendigvis være to forskjellige utgaver. Det samme med Erik Gilchrese og Torgrim Sommerfeldt. Asker kommer til sluttspillet, og de slipper sannsynligvis å møte de beste lagene i kvartfinalerunden.  Men samtidig: Asker har igjen 7 kamper som må betraktes som «vanskelige» dersom vi antar at de 6 beste lagene kan slå hverandre når som helst.  Til sammenligning har Fyllingen bare 3 vanskelige motstandere igjen, mens Gimle, Kongsberg, Frøya og Bærum møter andre topplag i 4 kamper. Dermed kan det bli vanskeligere for Asker å krype oppover enn å dumpe nedover.

Fyllingen er blitt omtrent som jeg antok: Bra enkeltspillere som tidvis gjør så dårlige valg at jeg er sjeleglad for at jeg ikke er sjef på benken. Jeg klarer fortsatt ikke å se at samtlige av Peter Bullocks 40 trepoengere har vært fornuftige valg; kanskje kunne 6.2 returer vært 10.2 i stedet.

Så kommer Tromsø sannsynligvis til å ende eksakt der de befinner seg nå – på en 7.plass som det er nesten umulig å bevege seg opp eller ned fra.

I bånn kommer det til å være spenning hele veien inn. Klarer Centrum å få flyt over litt lenger tid en 5 minutter? Klarer Ammerud en hel kamp uten at kollektivet rakner, eller blir det Nidaros som ror det i land på ren og skjær entusiasme?  Ammerud har igjen 1 møte med Nidaros og Centrum, mens de to lagene helt i bånn har igjen to kamper hver mot lag 8-10  tabellen. Jeg fikk en mild korreks før sesongstart: «Hvorfor kan du aldri skrive noe positivt om Ammerud»? Underforstått, hvorfor tipper du dem på 8.plass. Svaret er ganske enkelt at laget gjør det vanskelig å tippe annerledes.

Mange vil mene at det er et pluss denne sesongen at mange unge spillere slipper til med gode minutter. «Er du god nok, er du gammel nok» heter det. Kanskje det, men ikke alltid omvendt.

Og tabellen?  Når den skal amerikaniseres, ser den slik ut pr. idag:

.812 Gimle 
.800 Kongsberg 
.750 Frøya
.625 Bærum 
.600 Asker 
.500 Fyllingen 
.437 Tromsø
.312 Ammerud 
.143 Nidaros 
.055 Centrum 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s