For mange av oss er basketball vår største kjærlighet . Vi har i det lengste trodd at det skal være mulig å redde deler av denne sesongen.  Men vi tror ingenting lenger. Det eneste som er igjen er håp. Hvis noen tar fra oss håpet nå, raser alt.

I Bibelen finner du mye rart, såpass mye utdatert at mange vender seg bort fra kristendom, og det som følger med.  Men det finnes tekster som står seg, og som kan være gode å lene seg på selv om du ikke tror på noe som helst.

«Kjærlighetens høysang» er nettopp en sånn tekst, og handler selvfølgelig om helt andre ting enn basketball. Men kanskje lar den seg overføre til det som er blitt en hverdag der vi får stadig flere slag i trynet.

En kar som het Paulus skrev i et brev til folk han kjente at «kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt».  Og han rundet av med dette: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»

Så tenker du hva i huleste har dette med basketball i 2021 å gjøre, har det tiltet helt for Pål? 

Nei, ikke helt.  Min kjærlighet til basketball er ganske grenseløs.  Jeg er glad i spillerne, jeg elsker treninger og det sosiale, og jeg grugleder meg til de fleste kampene. Basketball har vært en så stor del av hverdagene mine at jeg vanskelig kan tenke meg et liv uten.

Vårt prosjekt med 02-laget til EB skulle toppes i en sesong der vi skulle møte utfordringer på rekke og rad. Vi har gledet oss voldsomt til serieavslutning, Scania Cup og U19-NM, i tilfeldig rekkefølge.  

Vi er en gjeng som har en dyp og ekte kjærlighet til det vi holder på med, og vi var oppriktig lei oss da Sandvika og andre 01-lag ble snytt for høydepunktene for et år siden.«Too bad» for dem, tenkte vi og så for oss at covid-19 ville være historie når vi skulle spille U19. Dengang ei. For oss og alle andre som har gledet seg til 2020/21 har det blitt mye verre.

Vi har lenge trodd at det skal bli kamper. Vi skjønte det da seriene ble satt på vent i fjor høst. Vi hadde rukket å spille tre kamper. Vi trodde lenge vi skulle spille kvalifisering til U19-NM, men skjønte at det ikke lot seg gjøre. Vi trodde på en ny start i januar 2021. Vi har tenkt og trodd at, om ikke annet, så vil det være mulig å avvikle norgesmesterskapene i løpet av våren.  Eller forsommeren.  Gjerne oppunder St.Hans. Det finnes neppe noen grunn til at det ikke an spilles basketball til lang ut i juni. Og vi trenger ikke lang tid på å kaste oss rundt.  Vi stiller til kamp hvor-som-helst, når-som-helst på kort varsel.

Men nå har vi opplevd så mange skuffelser at vi har sluttet å tro.  Det eneste vi har igjen er håpet. 

Kjærligheten er intakt, den kommer ingen til å ta fra oss. Troen er blitt litt frynsete, men la oss for Guds skyld beholde håpet.  Hvis vi får vite at RM, NM og seriespill allerede nå blir kansellert – ja, da går luften helt ut av ballongen. Da har vi faktisk ikke mer å jobbe mot.  Da er det sannsynligvis smartere å fokusere på de siste månedene av 13 års skolegang.

Dersom du er født i 03, 04, 05 og enda yngre kan du glede deg til enda en sesong. Og om du ikke tror på at dette kommer til å bli bedre, kan du i hvert fall håpe.

«Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» 

Joda, kjærligheten er størst, men akkurat nå er håpet viktigst.