Du vet det er nye opplevelser i vente når badetemperaturen midt i juni er 6,9 grader. Da jeg dro nordover fra Oslo mandag, målte vannet i Oslofjorden +/- 20 grader, solen var tidvis plagsomt varm og det kunne like gjerne vært et sted i Sør-Europa. Det var ikke akkurat det etterlatte inntrykket etter fire dager i Tromsø.

Men varmen materialiserer seg på andre måter.  Menneskene, den varme velkomsten, den umiddelbare kontakten mellom to spillere fra EB02 og spillerne fra Storm. En klubbledelse som gjør hva den kan for at vi skal føle oss velkomne.

Jeg prøver så godt jeg kan å orientere meg i prosesser og tradisjoner i Tromsø Storm. Det er lett å være tøff i trynet når ligastarten er tre måneder unna. Klok av skade forsøker jeg å holde en lav profil.

«Det kommer til å gå bra», sier hyggelige og velmenende venner som vil oss vel. 

«Jøss, så spennende», sier andre. 

Det er kanskje en riktigere beskrivelse av hvordan dette blir. For spennende blir det. Mens vi holder på med vårt, og jeg med mitt, registrerer jeg at spillere tilsynelatende flyter fritt i sør. Det ser foreløpig ut som om Bergens-lag forsyner seg ganske grovt i overgangsmarkedet, og på papiret er det opptil flere klubber som ser mer enn OK ut.

Jeg kan vanskelig gå ut høyt på banen og proklamere seriesuksess og sluttspillplass.

Det jeg vet om Tromsø Storm, er at dette er en gjeng som står sammen om det meste, selv når motvinden tidvis har vært ganske kraftig. Coacher har kommet og gått, amerikanere har vært mange og forgjengelige.  Men de lokale spillerne består, og når jeg opplever dem på nært hold – på et ganske dårlig gulv i den ganske slitne Tromsøhallen – blir jeg rett og slett ganske imponert. Så om jeg går på en smell, har jeg sannsynligvis bare meg selv å skylde på når det kommer til stykket.

Fire dager i Tromsø gir neppe alle svarene vi trenger. Men vi vet litt mer om hverandre nå.

Joachim og Hallvard har erfart teambuilding på nordnorsk. De vet nå at det finnes mobile badstuer i Tromsø. De vet at det er plass til eksakt 8 spillere i de som er en campingvogn med badstuovn, og de har erfart at lysten på å ta en dukkert er omvendt proporsjonal med avstanden fra badstuen til bryggekanten 50 meter unna.

Vi har brukt tid i idrettssenteret Kraft som er privat eid og et tilbud til studenter – kanskje et av de fineste anleggene vi har sett og brukt. To nydelige idrettshaller med ditto kurver, treningsfasiliteter som står til terningkast 6. Kanskje vil det være mulig for oss å få tilgang på herlighetene som lag..?

Det aller hyggeligste denne gangen var et uventet gjensyn med Galin Mihaylov, en av de helt sentrale Storm-spillerne da jeg var her som BLNO-coach i 2011.  En trepoengsskytter av rang – han prikket inn fulltreffere fra “all over the place”. 

Galin er fra Bulgaria, men har blitt i Tromsø sammen med kona, Dessislava Ivanova. Han spiller ikke aktivt lenger; han har rett og slett ikke tid: De to startet konditoriet Selfie i 2019, men falt mellom alle stoler da koronastøtte skulle deles ut. De var helt på konkursens rand da en artikkel i lokalavisa iTromsø gjorde at tromsøværingene fikk øynene opp for stedet.

Galin er en fantastisk fin fyr.  Hyggelig og respektfull da vi møttes som motstandere i 2011, umiddelbar gjenkjennelse og kontakt da jeg stakk innom Selfie onsdag.

For alle basketballentusiaster som besøker Tromsø i løpet av sesongen: Et besøk hos Galin er et must!

Så er det bare noen dager igjen av den historisk dårlige basketballsesongen 2020/21. Basketskolen har måttet flytte fra Tønsberg til Rykkinnhallen. Landslagssamlinger neste helg runder av det hele. Og så popper det opp tilbud om sommerskoler så ås si over hele landet.

Vi er yre og klare nå…la oss sørge for at disse siste dagene gir oss fornyet motivasjon.

God sommer!