Jeg kan ikke tenke meg så mange andre lagidretter der det er mulig å ha like mye moro alene, på et minimum av plass og med nesten ingen krav til utstyr. Basketball er ganske unikt sånn. 

Fotball? Nei.
Håndball? Nope.
Volleyball? Absolutt ikke.
Ishockey og innebandy? Aner ikke.

Med en kurv og en ball er du i gang, og det er nesten ikke grenser for hva du kan gjøre, hva du kan trene på og hvor mange skudd du kan få av gårde på kort tid. 

Derfor har det alltid vært en blanding av sårt og irriterende når jeg kommer over utebaner og utekurver som ikke holder mål, bokstavelig talt. Mulighetene for feil er mange:

– Kurven henger for høyt.
– Kurven henger for lavt.
– Kurven er skjev; den er enten en “oppstopper”-kurv eller den peker nedover.
– Stativet er skjevt, enten som et resultat av telehiv og dårlig fundament eller etter at kjekkaser har forsøkt å dunke.
– Banedekket har sprekker i asfalten eller svuller etter telehiv.
– Og pussig nok, det verste av alt for en basketballspiller: Kurven har ikke nett!!

Jeg har ikke vært flink nok til å ta bilder av kurver og baner de stedene jeg har vært, men ideen om å dokumentere forfall eller prakteksemplarer har ført til at jeg forsøker å knipse et par bilder når jeg kommer over nye steder. Og – at dette opptar spillere, trenere og foreldre er ganske tydelig.

På insta-kontoen utebaner.i.norge har jeg ikke gjort noe aktivt forsøk på å “selge inn” prosjektet, men det renner inn insta-følgere jevnt og trutt. Og enda gledeligere – innboksen min fylles av gode eksempler fra fjern og nær.

Har dette noe for seg?  Aner ikke, men jeg tenker at når eksemplene er mange nok og varierte nok, så kan det være interessant å forfølge dette videre. Kontakt med leverandører, entreprenører, skoler, kommuner, borettslag – you name it. Kanskje munner det ut i en veiledning som gjør det mulig å unngå feil for fremtiden.

Om det er dyrt å lage sin egen greie? Greg Knudson  ga meg kortversjonen av prosessen på  to skoler i Molde. Der begynte med en idé som førte til full tenning.

Han tok kontakt med et firma i Oslo som hadde erfaring med tennisbaner. Greg fikk vite hva slags maling som måtte brukes; det kom i minimum 40 litersdunker. Kostnad: 15 000 kroner. Dekket på skolen i Molde var asfalt, og den første delen av jobben besto i å høytrykkspyle hele plassen. Deretter et solid strøk svart maling. Den kreative delen av prosessen tok kanskje litt overhånd, og betød litt ekstraarbeid, men det var morsomt nok og givende nok.  Greg trengte sponsorer for å finansiere dette.  Etter én uke hadde han fått fire sponsorer som sa «ja» tvert. Suksessen på Kviltorp ga blod på tann, og en ny bane på Langmyra i år.

I Bærum har det vært jobbet målbevisst mot (eller snarere med) kommunen. Det førte i sin tid til bygdas fineste utebane på Østerås skole, og noen år senere et tilsvarende anlegg på Grav skole. Begge baner med gummiasfalt. Det kostet penger, men kommunen var med på notene – sammen med Gjensidigestiftelsen. Ny utebane på Eikeli skole er rett rundt hjørnet.

Det er viktig å kontakte utbyggere og entreprenører FØR spaden stikkes i jorden.  Det er i hvert fall bedre enn å irritere seg over det som er gjort, i bakkant.

Det er ikke sikkert at alle involverte vet at kurven skal henge 10 fot over bakken, og at basketballspillere hater kjettingnett. Eller at breakaway-kurver forebygger hærverk.

Dette handler altså først og fremst om utebaner og utekurver, men nøyaktig samme problematikk er relevant innendørs. I mitt hode er det ingen idretter som er mer ideelle for skoler enn basketball, gjerne i litt for små og trange gymsaler. Vi burde vært den dominerende lagidretten på  skolene, og vi har hatt alle muligheter.  Men både manglende kunnskap hos gymlærerne OG dårlig utstyr har gjort det vanskelig  få til noe.

For noen år siden foreslo jeg dette i bloggen min:

«Dra i gang en nasjonal konkurranse om den fineste og dårligste skolekurven/skolebanen. Egen Facebook-gruppe, og også på Instagram. Få skoler/klasser/elever til å sende inn bilder og dokumentasjon på det fineste og også det dårligste utstyret: En av de dårligste vinner nytt utstyr sponset av basketballforbundet og/eller en leverandør. Den fineste/beste vinner besøk av ligaspillere/-trenere eller noe deromkring.»

Dette skrev jeg i 2016, men det er minst like aktuelt i dag.  Kanskje er du like oppgitt, men også oppglødd?  Titt innom https://www.instagram.com/utebaner.i.norge/.  Fortell meg også gjerne om gymsaler som trenger ettersyn, oppgradering og oppfølging.

Kanskje får vi til noe sammen?