pauliord

Endelig – etter 4 år!?!

Legg igjen en kommentar

For noen dager siden mottok jeg en mail fra Zoran Milivojevic. Han er leder for Nesodden IF Bobcats som nå er blitt landets nest største basketballklubb.  Zoran har fått med seg at jeg forsøker å dokumentere utekurver og utebaner i Norge, og ønsket å bidra med sin egen historie. Hans prosjekt er noe av det mest imponerende jeg har sett i norsk basketball, og noe alle basketballinteresserte kan ha godt av å få med seg. 

Zorans initiativ dokumenterer visjoner, stå på-vilje, tålmodighet og målbevissthet som kan være en inspirasjon for andre. Zorans mail til meg er lang og på engelsk; her er forsøksvis en kortere versjon på norsk.

Det begynte i 2016 da Zoran fikk ideen om at alle skoler og barnehager på Nesodden skulle ha minst én skikkelig kurv. Tanken var å gi barn og unge et lavterskel-tilbud, og gjerne på lave kurver der det var naturlig. Dermed ville grunnlaget være til stede for at noen senere ville ønske å spille basketball i klubb.

Sammen med kona besøkte Zoran 19 barnehager og 13 skoler. De tok bilder alle steder og dokumenterte tingenes tilstand i en rapport. Den inneholdt beskrivelse av utstyr som allerede var montert noen av stedene, forslag til nødvendige tiltak og også kostnadsoverslag. Totalt ville dette bety bedre tilbud for 4351 skolebarn.

De søkte både Nesodden kommune og stiftelser om støtte, men fikk ingenting.

Rapporten fra 2016 var omfattende og svært grundig.

De forsøkte igjen i 2017, men fikk heller ikke da penger til prosjektet selv om rapporten avslørte at utstyret enkelte steder var ødelagt og helt ubrukelig.  Og som alle vet – forfall avler forfall og utekurvene på skoler og barnehager på Nesodden ble bare dårligere og dårligere. 

Da Zoran kom tilbake som styreleder for NIF Bobcats i 2020 hadde klubben vokst seg stor, men ingenting hadde skjedd med utstyret på skoler og i barnehager. Det frustrerte Zoran som sammen med Sjur Larsen omarbeidet rapporten fra 2016. De snevret inn prosjektet og fokuserte på covid-sommeren som sto for døren: Barn som ikke fikk anledning til å dra på sommerferie, skulle i hvert fall få muligheten til aktivitet hjemme på Nesodden. Zoran og Sjur mente Nesodden kommune ville se nytten av forslagene i rapporten.

Søknad ble sendt inn, og denne gangen fikk de napp: 250 000 kroner ble bevilget! Men, og det var et stort men: Kommunen hadde ikke ressurser til å gjøre noe med dette sommeren 2020. Skuffende, men pengene var bevilget og i oktober 2020 sørget Zoran og Sjur for at utstyret ble kjøpt inn. De var på befaring med kommunen og ble lovet at arbeidet skulle starte etter vinteren.

Endelig begynte ting å skje. 

Yes! …men ikke helt:
Ingenting skjedde. Utstyret var på plass, og først i mai 2021 lovet kommunen at arbeidet skulle starte, 16. juni.

Yes! …men ikke helt.
16. juni: Fortsatt skjedde ingenting, men kommunen ga seg selv en ny frist: Kurvene skulle monteres før barna returnerte til skolen etter sommerferien. En skuffelse at to covid-somre hadde gått uten at noen hadde skjedd, men de hadde fått penger, utstyr og løfter – så

Yes! …men ikke helt:
10. august var fortsatt ikke første spadetak tatt. Men igjen: De er lovet at det skal skje i disse dager.

Zoran avslutter mailen til meg med sine betraktninger. Jeg slipper ham til i egen språkdrakt – på engelsk:

«All in all, my thoughts go in two directions. On one hand I am very grateful for the grant received and that the Nesodden kommune is doing something now (anything). On the other hand it is a great frustration to see that for us, in an area where basketball is relatively popular and where the local club has been working hard to make the most of it, is being put on “the back burner” every time. I am sure there are kommuner out there where outside basketball court opportunities are even worse than at Nesodden, and it saddens me to think that our sport, which is the best team sports there is, gets treated in such an abysmal manner.  Our kommune (and I bet they are not the only one saying this) is all talk, about being there for its youth and wanting to give them a good and healthy environment to grow up in».

Om arbeidet er i gang når dette publiseres, vet jeg ikke. Men jeg vet helt sikkert at dette har vært et eksempel til etterfølgelse.  Et grundig og målrettet arbeid som forhåpentlig bærer frukter nå, selv om det er lovlig sent.

Dersom noen ønsker flere detaljer, mer kjøtt på beinet – eller å få rapportene i sin helget: Jeg er sikker på at Zoran deler med dere: zoran@bobcats.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s