Det er over 20 år siden BLNO så dagens lys. Det var mange ivrige og forventningsfulle entusiaster som så fram til høsten 2000. Vi var en gjeng som kastet inn navneforslag. Hva skulle barnet hete? Vi var innom mye, blant annet High5, men landet altså på fire bokstaver som var litt kryptiske for utenforstående. I fjor gikk vi fra kryptisk til krypto uten at det gjorde stort for produktet. BL.NO funker både som navn, nettadresse og en antydning om at vi er en norsk liga.  Er vi?

T.v.: Billy McDonald (Tromsø Storm) mot Marin Mornar (Kongsberg Miners) er viktige for hver sin klubb. Men det er definitivt også Etienne Aspevik for Oppsal (t.h. øverst) og Jørgen Odfjell, Ludvik Bergseng og Herman Ingstad (Bærum). Foto: Marianne Stenerud og Erik Berglund.

BLNO skal være norsk basketballs utstillingsvindu, og det er produktet vi skal selge til sponsorer og publikum. Det går trått. Firi trakk seg ut av ligaen foran denne sesongen, mens klubbene har sine sponsorer. Jeg antar at Tromsø og Kongsberg er best i klassen, for øvrig er det ganske tynt.  

BLNO-klubbene snitter på 205 tilskuere på hver herrekamp hittil i sesongen selv om enkelte klubber melder inn ganske omtrentlige og oppblåste tall. Vi har alle vært på kamper der det er enklere og raskere om spillerne håndhilser på tilskuerne enn å presentere laget på gulvet. Damene kan skilte med stusselige 55, og det er jo ganske spesielt når Norges ubestridte flaggskip Ulriken rapporter inn et snitt på 40 tilskuere. 

I kvinneligaen har de heldigvis et edruelig forhold til importer. Det er ikke mange av dem, og klubbene setter tilsynelatende tæring etter næring.  

Verre er det i BLNO menn der en titt på statistikken forteller om en liga der importene gjør mest ut av seg, også i klubbenes regnskaper.  13 av de 15 første på toppscorerlisten er importer, og for den saks skyld 24 av de 35 på toppen. 

For å få arbeidstillatelse av UDI skal importer ha norsk minstelønn. Den er i dag sånn cirka 260 000 kroner i året, eller drøyt 20 000 kroner i måneden. Det er ikke anledning til å utbetale lønn i annet enn i kroner og øre, men en leilighet mikses ganske sikkert inn i kreative regnestykker.  

Petar Radojicic (Tromsø Storm) står på tærne og skyter i vinkel. Dr. Hook er vanskelig å stoppe for både Petar Kutlesic (Centrum Tigers) og andre. Juan Ferrales (Kongsberg Miners) er kanskje for nordmann å regne..? Men passet forteller vel en annen historie. Foto: Marianne Stenerud.

En BLNO-sesong strekker seg over 8 måneder, og med en månedlig utbetaling på 20 000 kroner koster altså en importspiller 160 000 kroner.  Med et 20-tall betalte importer på lønningslisten, og vel så det, forsvinner mer enn 3 millioner kroner ut fra norsk basket.  Det er mange vafler…og det er  i hvert fall ikke nok tilskuere til å kjøpe dem.

I tillegg er det heldigvis norske spillere som også får godtgjørelse for jobben de legger ned, men det gjør jo ikke akkurat regnestykkene bedre for klubber som har importer i tillegg. Og det er også naturaliserte nordmenn i denne miksen.  BLNO er blitt en underlig miks av pur unge talenter og en gjeng betalte aktører.  

Jeg kjenner selvfølgelig til argumentene for spillerimport.  

– De er rollemodeller.
– De hever kvaliteten på treninger. 

– De trener yngre lag. 

La meg si det sånn – det er neppe helt presist. Og av argumenter vi sjelden hører  mye om er «siden alle andre kjøper, må vi også…».    

– Importer gjør ligaen bedre, det er show og kvaliteter folk kommer for å se. 

Nåja – henholdsvis 205 og 55 kommer for å se.

Utenlandske spillere er en forgjengelig ressurs, de færreste blir her over lang tid.  De tar med seg god statistikk og verdier tilsvarende 6400 solgte vafler til klubber i andre land.

Det norske entusiaster virkelig kommer for å se, er faktisk bare nordmenn. Nemlig når seniorlandslaget menn har spilt på hjemmebane. Om en snau måned ser det ut til at vi klarer å fylle Nordstrand Arena.

Det er et artig tankespinn å forestille seg BLNO uten importer. Hvordan hadde tabellen sett ut da? Tilskuertallene? Klubbens regnskaper?.

Asker uten tre importer? Tja, etterveksten er såpass bra at de vil komme heldig ut av en norsk liga.

Bærum spilte jevnt mot Tromsø denne helgen. Bærum uten sine tre importer, Tromsø med alle sine. Bærum ville klart seg helt fint som norsk lag, både i GU19 og BLNO. Tromsø uten «Dr. Hook» og hans to utenlandske venner – neppe.

Fyllingen uten importer vil få store problemer i BLNO, og med et stort behov for påfyll. Nikolas Skouen som har en knallsesong, ville vært attraktiv hvor som helst.

Frøya? Plukk bort importene så er det ikke veldig mye å lene seg på, mens Gimle vil klare seg helt fint. Ammerud leverer en sterk andre sesonghalvdel nå, men vil være fortapt uten importene som hittil denne sesongen har scoret 1827 poeng. Centrum, Oppsal og Nidaros vil være omtrent uendret, og vil kunne klatre.

En eliteserie helt uten importer er helt utenkelig, men det går an å sette grenser og krav. En endring som innebærer maks to importer på banen samtidig, og et krav om minst tre norske spillere, ville betydd mye.  Et krav om kontrakt for alle BLNO-spillere der samtlige skal motta et  minimumsbeløp, vil være en god start på en fornyet liga.

Hvis 10 norske spillere mottar et symbolsk beløp på 1000 kroner/mnd vil det uansett koste mindre enn en importspiller.

Jeg er redd norsk basketball kan komme til å møte veggen, igjen. Jeg tror de fleste er enige om at vi gapte over for mye de første BLNO-årene. Vi var så beruset av henrykkelse over denne nyskapningen at vi ikke forsto at det kunne gå galt.

I desember leser jeg på basket.no at vi i samarbeid med konsulentselskapet MindShare skal jobbe «med å bli enda mer profesjonelle aktører i en toppliga i norsk idrett». For å bli «enda mer profesjonelle», er forutsetningen at vi faktisk er profesjonelle i dag.  Litt usikker på det gitt.

Så faller vel sånne bloggposter som dette i dårlig jord hos mange. «Ikke vær så negativ, da». «Du skriver aldri noe positivt». «Hvorfor må du alltid skrive om problemer»?

Kanskje er det problemet; at vi ikke tåler å høre om problemer.