Jeg antydet i bloggen i går at det er langt mellom høydepunktene blant norske forwarder i BLNO. Ligaen er først og fremst preget av guarder og deres prestasjoner; de store gutta er enten ikke store nok, og følgelig feilposisjonert, eller de fungerer mer som kakepynt og søppelplukkere (i betydningen returtagere). Våre store spillere er enten i USA eller er fortsatt unge og uerfarne.  Mer om det i en senere blogg.

Dermed skal spillere vurderes på bakgrunn av noe de egentlig ikke er, eller en posisjon de i realiteten ikke ønsker å fylle. Store spillere er mangelvare, og særlig store spillere med norsk pass. Mine vurderinger er fortsatt basert på observasjoner, rapporter, tilgjengelig statistikk og kanskje aller viktigst, spillernes nytteverdi for sine respektive lag. Og om jeg i går valgte å dele 1.plassen mellom to spillere, velger jeg i dag å hoppe over det øverste trinnet på pallen.

 

5 beste norske forwardene:

 2. Lars Myhre Harto

Lars har aldri hatt noe ønske om å fungerer som en 4’er eller 5’er.  Han mangler helt et game med ryggen til kurven, men blir stadig bedre rettvendt.  Dessuten er han en uanstrengt og streaky skytter på gode dager.  Når han likevel får en delt tetplass i denne svært uhøytidelige kåringen, er det ikke minst fordi han er en sterk returtager. Ikke minst på grunn av en oppofrende spillestil (la deg ikke lure av et litt dovent image av banen).

 2. Stian Enge

Krabber så vidt opp mot 190 cm, og er ikke nettopp en atletisk kraftkar. Legg så til at deler av teknikken er fraværende, så blir det gnaske underlig å gå helt til topps i denne kåringen. Det er blandingen av smartness og intuisjon i kombinasjon med frekkhetens nådegave som gjør ham til en av Gimles aller viktigste spillere. Jeg tipper undervurdering fra motstandere som ikke kjenner ham godt nok også er en faktor.  Men ingen skal ta fra Stian at han gjør nytte for seg.

 4. Marko Lepovic

Marko er i stadig utvikling, og både er og bør være guard snarere enn en forward i dette selskapet.  Men det var som insidespiller man la merke til ham først, og selv om tiden er over da han kunne ”kube” seg rydning under kurven har han nå lagt flere alen til sin vekst.  Han har et godt skudd, et godt blikk for spillet  – en god kombo med erfaringen som insidespiller i yngre årsklasser.

 4. Sjur Dyb Berg

Svært unge Sjur valgte bort lek og moro med Nesoddens 96-lag for å prøve seg i en tøffere liga.  Han har definitivt et stykke vei å gå for å komplettere et offensivt register, men det er vanskelig å snakke bort nytteverdi når han som 16-åring snitter 10 returer i BLNO.

 5. Marco ElSafadi

Her er en annen kar med begrensede tekniske ferdigheter, men Marko er en slu rev – smart nok til å hente hjem svært god statistikk; 11 poeng og 8 returer lar seg høre!  Men det er stadig vekk slik at Marco ikke er noen stor trussel fra distanse, og han er følgelig avhengig av klurige moves nær kurven.

Hva så med resten?  Mads Austgulen er listet som forward, men er litt av hvert.David Hammers beste sesong er morsomt nok sesongen etter at han la opp, mens Thor Afam Hagen har tilstedeværelse men lite å bidra med offensivt. Bjørnar Andreassen snitter for lite minutter til å kunne forsvare stor nytteverdi for Bærum, mens Gisle Klubnes vel er den eneste i dette selskapet som faktisk er stor.  Men størrelse er ikke alltid nok. Nikolas Phillip er listet som stor mann for Tromsø, men har foreløpig ikke levert helt som forventet – uansett hvilken posisjon man måtte ønske å plassere ham i.