Her stiller man seg virkelig lagelig til for hugg. Når man begir seg inn på vurderinger og rangering av individuelle spillere og prestasjoner er det lett å trå feil, og det er lett å få uvenner.  Men det får stå sin prøve, og det kan kanskje avstedkomme en mer eller mindre fruktbar diskusjon?

 

Jeg gjør et fattig forsøk på å lage topp 5-lister i fire kategorier:  De beste norske guardene, de beste importguardene, de beste norske forwardene og de beste importforwardene. Men allerede der støter jeg på det første problemet: Jeg vet hvem som er norske og importer, men det synes å være litt forvirring omkring enkelte, hvorvidt de er guarder eller forwarder.  Derfor har jeg måttet lene meg på det som er registrert på bl.no i troen på at det er klubbene selv som har formidlet kategoriene.

Det neste problemet er selvfølgelig at jeg har sett altfor lite ”live action” denne sesongen.  Jeg fikk med meg de fleste kampene i sesongstarten, men senere har jeg måttet ty til live update og statistikk.  Og statistikk lyver like ofte som den forteller en reell historie.  Det har ikke minst med statistikkførere å gjøre, hva de får med seg og hvordan de vurderer ulike situasjoner påbanen.  Men i troen på at snittet ofte vil gi en god pekepinn, våger jeg meg utpå:

Det som er helt sikkert er at BLNO er guardenes liga.  I jakten på norske og utenlandske forwarder og centere er det jaggu tynt – men mer om det i senere blogger. Mine vurderinger er basert på observasjon, rapporter, statistikk- spillernes nytteverdi og det er utelukkende prestasjonene denne sesongen som ligger til grunn.

 5 beste norske guardene: (jeg går for en delt førsteplass)

 1. Anders Stien

Anders er spilleren som må være på banen, og som må produsere, for at Gimle skal ta de viktige seirene.  Han får da også over 32 minutter i hver kamp og er den beste avslutteren fra 2 poengs-range, i tillegg til at han er en giftig 3 poengs-skytter og en sterk returtager. Han er uredd, kreativ og sterk, men har også et manglende dommertekke som trekker ned.

 1. Christian Hinsch

Christian Hinsch foran Mustafa Mahnin?  Statistikken forteller at de er omtrent like gode:  De scorer like mye, de spiller like mye, de tar returer, deler ut assists og er statistisk sett like effektive.  Likevel holder jeg en knapp på Christian som har en bedre sesong i år enn på lenge. Christian er smartere enn de fleste, og mentalt sett alltid i balanse – men kanskje for anonym når laget trenger ham mest?

 3. Mustafa Mahnin

Mustafa er på sin side spilleren som avgjør de store kampene, som tar grep når han føler det er nødvendig, men med en vinnerskalle som like ofte gir problemer med dommere og motspillere som suksess. Mustafa kan sannsynligvis være glad for at BNO ikke har tatt etter NBA med bøter for flopping.

 4. Frank Nyborg

Med tre guarder fra Centrum på topp 5-listen synes forklaringen på Centrums suksess å være gitt.  Frank Nyborg er en sterkere returtager enn de fleste av guardkollegene – 13 returer og 16 poeng mot Frøya er kort og godt imponerende.  Men Frank er også relativt begrenset, og har et litt sviktende repertoar en-mot-en.

 5. Hani Issalhi

I skyggen av Gary Wallace opplever Hani en god sesong, og det han mangler som skytter (3 poeng og straffer) tar han igjen som returtagende guard og assistlegger. En av de aller viktigste for en mulig Tromsø-suksess. Litt i overkant forutsigbar, annet enn på åpent gulv på fast breaks.

 

Og dermed har det ikke vært plass til spillere som  Thomas Mjøs, Espen Stien, Espen Fjærestad, Hamad Mostafa og Thomas Ble for eksempel.  Thomas Mjøs er den med mest tillit hos Bærum (faktisk nummer fire i ligaen totalt) men han har foreløpig slitt med uttelling offensivt til tross for at han sannsynligvis er en av de vanskeligste å stoppe en-mot-en.  Espen Stien var lenge ganske alene på Aliens, og har fått mye stats ”gratis”.  Men han har en strålende sesong og kan fort krabbe oppover på listen ved neste korsvei.  Espen Fjærestad er garantert en av landets beste sktttere, men han har også hatt svake kamper og er fortsatt ikke consistent.  Hamad er heldigvis tilbake i norsk elitebasket, og er definitivt på vei opp, mens Thomas Ble på sitt beste kanskje er den beste – men også han mangler kontinuiteten i det han gjør.

Dermed er mange nevnt, og tilsvarende mange glemt.  Kjør debatt!