Vi går fra det ene høydepunktet til det neste: Etter en helg med 214 kamper i Bærum Open roer det hele seg ned med åpningshelg og en håndfull kamper i BLNO.

For meg har de tre siste sesongene handlet om 02-årgangen, og nesten bare det. Faktisk har det vært så altoppslukende at jeg ikke vet på langt nær nok om BLNO til å kunne skrive innsiktsfullt om norsk elite før seriestart.

For meg har det handlet om spillerutvikling og lagbygging.  Og, for ikke å glemme den vennskapelige rivaliseringen med Askers talentfulle 02-lag.

Litt pussig hvordan historien kan gå litt i loop:

– I år har Stian Emil (Berg) valgt å spille for Asker Aliens. Samtidig deler han treneransvaret for EBs 02-gutter med meg.

– For 15 år siden trente jeg Askers Mini Aliens sammen med Linnea Bolin (det hadde du ikke trodd..!) Og det er altså de beste spillerne fra Mini Aliens i 2002/03 som nå er stammen i Askers BLNO-lag.

Noen kan ha trodd at det for 02-årgangen bare handler om hvem som er best i vest på Østlandet, men da kan de ikke nok:

I Bærum Open var vi nok både dyktige og heldige som gikk hele veien ubeseiret.  Men vi møtte en fin gjeng fra Stavanger som hadde både størrelse og passion. Tromsø kom til kort i finalen, men vi har tapt nok ganger for dem til å forstå at de blir å regne med.  Det samme gjelder selvfølgelig Asker. Ulriken som ikke deltok i Bærum Open vil opplagt også ha et ord med i laget når vi alle møtes til Scania Cup-kvalifisering i oktober

BLNO kan jeg som sagt ikke nok om; eller så er jeg vel også såpass nær enkelte begivenheter at jeg ikke vil, bør eller kan skrive om dem. Også for meg er det lett å se Asker som den åpenbare favoritten. De har alt som skal til – ikke minst skills og størrelse. Men det finnes mange mulige skjær i sjøen.

Jeg tror på Gimle og Audun Eskelands prosjekt. Ser at de har fått Lorenzo Cugini og Jordan Clarke. Sikkert flinke, men jeg ville nok heller hatt to Esper enn en Clark og Cugini.

Øivind Lundestad passer sikkert godt i sjefsstolen på Kongsberg, men jeg liker ham bedre i drakt på banen enn med slips på kontor. Juan Ferrales er kanskje den beste signering noen klubb har gjort de siste par årene – en av disse undervurderte karene som «bare» har spilt 2. divisjon NCAA.

I Bærum skrives det som vanlig bare om Mjøs/Eckhoff, men det er resten av stallen og prosjektet som avgjør om dette holder. Tapet av Eric Gilchrese blir merkbart.

Centrum har virkelig ikke vært heldig med «overgangsvinduet», og tigeren fremstår mer som en litt pjusk pusekatt. Det er neste så man synes synd på dem.  Men fy flate, det står så innmari respekt av valget Magnus Midtvedt har gjort!

Ny coach i Durell Sanford, Nikolas Skouen hjemme igjen og en amerikaner som ble shoppet i Kongsberg, KAN bety suksess for Frøya. Men jeg tror det vel ikke.

Fyllingen? Tør egentlig ikke si noe om mulig suksess eller fiasko så lenge jeg ikke har sett laget med egne øyne.  Det samme gjelder Nidaros, mens det er morsomt å høre om ny giv i Ammerud.  Der gikk det virkelig på felgen i fjor og stuntet med amerikaner-retur på turistvisum il BLNO-kval var ikke særlig lekkert. Men det funket, og rapportene forteller om trøkk og moro.

Det som imponerer meg mest med Tromsø Storm er faktisk at de har ansatt to sabla flinke folk i yngre avdelinger: Kjetil Andresen flytter nordover, men danske Jakob Hjorth Jørgensen vet hva han driver med.  Kul satsing!  BLNO? Tja, det blir som alltid mye surv om at man ikke har penger til de riktige importene.  Men uansett – Henrik Lange har tatt et strålende lojalt valg.

Stian Emil spurte meg her forleden om hvor gode elitespillerne var for 5, 10 og 20 år siden.  Bedre eller dårligere enn dagens BLNO-spillere?

Morsomt spørsmål som nesten er umulig å svare på.  Det blir litt som når tennisekspertene forsøker å putte Bjørn Borg og John McEnroe inn i dagens kamper. Eller Bjørn Dæhlie og Gunde Svan i langrennssporet.  Umulige sammenligninger. Men jeg vet dette:

Jeg har trent ungdomsårganger født i 1964, 70, 76, 81, 86, 91, 96  og nå 02.  Og heldigvis er talentene flere og bedre i dag en den gangen. Spillerne født i 1964 var et strålende juniorlandslag som tok nordisk sølv.  De fleste var usedvanlig basketballintelligente, men ikke nødvendigvis fantastisk godt trent.  Og så hadde de Torgeir Bryn som var uhørt stor, men nokså teknisk begrenset. Den gangen holdt det lenge å være stor.

70-årgangen var akkurat like dedikerte og ivrige som spillere er i dag. De hadde like lyst og de var på like mange treninger. Men jeg var ganske sikkert ikke flink nok. Altfor lite fokus på skills og fundamentals, altfor mye på systematikk,  Joda, det ble seire, men det ble få fantastiske spillere av det.

76-årgangen vant på fysikk, mens det begynte å skje noe med spillerne født i 81.  «Krigen» mot Ammerud var utviklende og motiverende og Øyvind Fritzen (født 80) var den typen som attpåtil drev litt egentrening..!

86-årgangen var det første kullet på NTG og det var da det virkelig tok av.  Systematisk skills-trening ga resultater, og det er lett å se hvem har brukt tiden riktig som yngre.

Samtidig lærte vi stadig mer om kosthold og restitusjon og for 91-årgangen finnes det få unnskyldninger: De har hatt de beste trenerne, det beste tilbudet og de beste forutsetningene.  Og kanskje nettopp derfor dominerer disse årgangene eliteserien i dag. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at spillerne født i 89-91 er de beste vi har, og har hatt.

96/97-årgangene? Joda, eksakt det samme men de er for unge til å ha vist seg frem i tøft selskap selv om de fikk prøvd seg i Universiaden.

Hva svarer jeg Stian Emil? Hvem er best?

Dagens spillere, uten tvil.  Men med de samme forutsetningene på plass finnes det masse spillere som hadde vært der oppe – og vel så det. Jeg tør nesten ikke nevne navn av frykt for å støte noen og glemme andre. Og om jeg skulle mene én kvalitet som var minst like bra – kanskje bedre – den gang som nå, så må det være basketballforståelsen.

Suksessfaktorene for talentutviklingen har vært:

• – Trenere med riktig fokus.
• – Trenere som vet hva de gjør, og hvorfor de gjør det.
• – Nok treningstid i hall.
• – Fornuftige foreldre.
• – Styrketrening i kontrollerte former
• – Respekt for kosthold, restitusjon

Det blir en bra sesong dette.  Både i 02 og BLNO!
Sees i en hall!