Her var det mye nytt, gitt! Hva skal en stakkar gjøre når BLNO-lagene skal vurderes før seriestart, og over halvparten av spillerne er ukjente størrelser? Og det er litt forvirrende når spillere bytter klubb og farger. Jeg kaster meg likevel utpå i trygg forvissning om at jeg kommer til å ta feil i mye.

Forrige sesong betød et gjennombrudd for yngre spillere i BLNO.  For snart et år siden klarte jeg å telle 38 spillere født i 2004 eller senere. I år er det enda flere, og altfor mange navn jeg ikke kjenner.  Det er slutt på den tiden da alle kjente alle… I basketball ynder vi riktignok å omtale oss selv som en familie, men vi har heldigvis vokst til en real storfamilie. Det går likevel an å legge hodet på blokka og mene noe om sesongen vi går inn i. Men aller først:

1)  Det er kult og spennende når unge talenter ikke bare er en del av en elitestall, men når de faktisk får minutter også. Viktige minutter. 

2) Dernest: Spillere flytter på seg. For noen handler det om utdanning og muligheter; for andre er det åpenbart økonomisk motivert. Jeg ønsker velkommen at tiden er forbi da gode, norske spillere ikke bare blir satt pris på, men at de også har en prislapp. 

3) Én ting er hvordan lagene ser ut på papiret, noe annet er det når sesongen oppsummeres og det viser seg at det i hvert fall ikke var noe verdipapir. Importer med gode CVer er ikke alltid noen garanti for suksess. I alle idretter handler det om å prestere og levere; en CV er hentet fra en annen tid, et annet sted, i en annen liga. Norsk lynne og norsk kultur passer ikke for alle. Vi har importer som har valgt å etablere seg i Norge for godt, og vi har importene som omtrent snur i døra.

4) Det er fint om klubbene tester fibernett og mikrofonkvalitet  FØR BLNO-sendingene på TV2Play skal starte.
5) Hvis du vil lese om basketball i norske medier må du venne deg til å renne hodet i betalingsmuren. Faktisk er vel basket.no og denne bloggen de eneste gratistjenestene.

AMMERUD BASKET

Ny coach i Ammerud, Alexander Karlstad, er tydelig på ambisjoner og forventninger.  «Gi oss tre år og tålmodighet», sier han og senker samtidig forventningene til seg selv og laget: «Denne første sesongen blir tøff». Alexander vet veldig godt at det som venter ham og spillerne i BLNO er noe helt annet enn en U16 NM-finale. Og selv om jeg ikke kjenner Alexander godt nok har han hele veien vært nysgjerrig og åpen for impulser utenfra. Denne første BLNO-sesongen blir som en slags eksamen. 

Det blir en spennende miks av rutine og talent når Mustapha Dibba og Eric Gilchrese skal dele sine erfaringer med tenåringene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at de to kan blir plagsomme for flere motstandere. Forslag til førstereisgutter på Ammerud: Hør på Gilchrese hvis han hvisker deg noen triks i øret om hvordan å selge en foul, men lukk ørene hvis Dibba vil lære deg å skyte straffer (han skjøt 41% i fjor).

ASKER ALIENS

Mange mente mye om Askers 22/23-sesong. Til tider var det faktisk litt vondt å se kampene der de slet mot alt og alle, ikke minst seg selv. Pauker og basuner før sesongstart ble til dårlig stemning utover i sesongen. Når krybben er tom, bites hestene, og når poengene uteblir leter man etter syndebukker.  Personlig er jeg mer nysgjerrig på hva som skjedde med Askers 04-årgang enn hva som gikk galt i fjor. Laget var toppseedet i U19-NM, men ble slått ut av Kolbotn/Bøler i kvartfinalen, røk mot 12. og siste-seedede Sandvika i første kamp søndag, og endte på 7.-plass. Og noen måneder senere har 7 spillere forsvunnet. Mannefallet er delvis tilfeldig, men har kanskje også rot i en skuffende sesong.

Tilbake står Asker med en helt OK starting five, men en litt slunken benk. Joshua Hart er en klassespiller som er alt fra håpløs til genial, mens Gaute Haugens bytte av klubb nesten er litt naturstridig. Absolutt hele familien Haugen hører hjemme i Nadderudhallen, men jeg lover likevel å heie på Gaute – og alle de andre jeg har vært så heldig å få jobbe med.

BÆRUM BASKET
Bærum fikk fortjent cred for innslaget av unge talenter forrige sesong. I 2023/24 blir det enda flere.  I fjor var det kanskje vel så mye en dyd av nødvendighet som en bevisst ungdomssatsing. 

– Det er klart vi sparer penger ved ikke å ha importer. Men mest av alt ønsker vi å bygge opp en gjeng og tenke mer langsiktig, sier Bærum-leder Hege Rokne til basket.no.  Hva som veier tyngst, er for så vidt uinteressant. Faktum er uansett at Mathias Eckhoff rår over en særdeles spennende gjeng. Ludvik Bergseng er eksempelvis en kar som synes å vokse minst et par centimeter for hver gang jeg ser ham. 

– Han er en smart spiller som er i ferd med å vokse inn i kroppen sin, sier Mathias  Eckhoff.  Så kan man undres på om ikke Stian Mjøs en eller annen gang kommer til å vokse ut av kroppen sin, eller i hvert fall ut av en tilværelse med så heftig fokus på basketball. 

«Topp fire» mener Mathias om Bærum denne sesongen. Og det er faktisk liten grunn til å mene at han tar for hardt i.  Den viktigste grunnen er sannsynligvis at tenåringene ikke bare er talentfulle, men snarere at de er fryktløse og sultne.

CENTRUM TIGERS

Hvis du må velge én BLNO-coach du helst vil spille for, uavhengig av din egen klubbtilhørighet, er jeg sikker på at Inge-Aleksander Kristiansen kommer høyt opp på listen. Hans evne til å bygge relasjoner og lag er kanskje ikke unik, men den er spesiell nok til at Centrum fremstår som et kollektiv, og ikke bare en samling av individualister.

Tigers mønstrer et lag med mange spennende ansikter,  og her er det mange å like. Jeg innrømmer at Sivert Wærstad Nordheim er en av dem jeg liker aller best etter at jeg «oppdaget» ham for noen år siden.  En usedvanlig dyktig, rolig og smart kar. Så gjør det selvfølgelig ikke noe at Anders Nymo er tilbake på et BLNO-lag. Jeg fulgte ham til Menlo, California for mange år siden.  Nå slipper jeg å dra lenger enn til Vulkan, Oslo for å få en klem.

Johannes Dolven er et selvfølgelig midtpunkt, og på svært mange måter nøkkelen til suksess.  Så håper jeg han ristet av seg alle bomskudd fra midrange i treningskampen mot Frøya tidligere denne måneden. Det var sjabre greier, ,men som alle vet: Treffsikkerhet er ferskvare.

Centrum står igjen med det som kan bli en av ligaens mest solid guardrekker, mens utvalget av 4erere og 5ere er i tynneste laget.

FRØYA BASKET

«Ynge og norskere» er tittelen på Arild Sandvens presentasjon av Frøya.  Det er en tittel som kunne vært brukt om mange lag i år. 

–I fjor var det importene som styrte skuta, sier Frode Ramberg som er BLNO-debutant som trener. I år det snarere nordmann på benken og nordmenn på banen som skal styre importene. Valen Tejada, Christopher Dalland, Jørgen Lamo – bra navn!  Jeg kommer til å følge godt med på Etienne Aspevik som på landslaget som U16-spiller var litt for beskjeden. Nå forventes det at han tar for seg.

– En stor og sterk kar, hardtarbeidende og bevegelig og godt skolert, sier Frode Ramberg om JD Muila.  Det er vel omtrent det enhver coach vil finne på å si om nesten alle importer til BLNO. Det gjenstår å se … 

Ognjen Nisavic trenger ingen presentasjon, de fleste vet hva han står for. Motstandere håper selvfølgelig at periodene der han «tar av» blir færrest mulig og kortest mulig.

FYLLINGEN BASKET

Jeg har hatt gleden av å coache landslag sammen med Calix Black Ndiaye, og jeg kjenner ham som en relativt rolig kar, men med en ganske ekstrem vinnervilje. Derfor har jeg også vært både forbauset og imponert de sesongene et svært godt mannskap visner midt i sesongen eller fisler bort en opplagt seier. Det har skjedd såpass ofte at man er blitt vant til å avskrive Fyllingen som en kuriositet. «Flinke folk fader fort» hvis man ikke har kjemien i orden.

Men så har de kanskje fått nettopp dette på plass i år. Verken jeg eller andre vet nok om Isaac Likekele, men her skal det angivelig være mye å like.  Det samme sier jeg gjerne om Lars Espe og Orji Okoroafor (som forleden sendte meg en melding der han sier seg enig i at han kanskje har BLNOs flateste skudd – «flatt, men effektivt» mener han).  Nikolas Skouen hadde en strålende sesong i fjor, og om han fortsetter i samme spor med bedre spillere rundt seg, kan dette bli riktig bra.

Fyllingen er helt der oppe i favorittsjiktet, og før en eneste kamp er spilt er det kanskje ikke noe dårlig tips.  Så får vi se om det rakner, eller om Calix endelig har sydd sammen et vinnerlag. (Og som vanlig kommer vel Bouna i sluttspillet?)

GIMLE BASKET

Man setter ikke penger på lag i BLNO, i hvert fall ikke om man selv er involvert i basketball. Det er ulovlig, uønsket og på alle måter bannlyst.  Men OM det hadde handlet om et veddemål, ville oddsen være ekstremt lav på et nytt mesterskap til Gimle.

Jeg har vondt for å se at laget er særlig svekket. Jørgen Odfjell ut? Javel, men Hallvard Staff inn. Lars Espe til Fyllingen? Javel, men fortsatt med Mikkel Kolstad, Reidar Greve og Kristoffer Gjerde Sætren. Kanskje har Milovan Savic fått litt mer orden på knærne, og noen mener sågar å ha sett Magne Fivelstad i kulissene. Men rykter er rykter.

I sum er dette mer enn nok, i hvert fall for meg. Jeg har fulgt Hallvards karriere såpass tett i så lang tid at jeg nødvendigvis er spent på hva han får til i Gimle. For å være ærlig, jeg begynner å bli drittlei av at han utelukkende «selges» som dunkekonge. Det er nesten som om Cirkus Arnardo har kommet til by’n der Hallvard er den store attraksjonen. Nåvel, han er så mye mer enn det, og jeg krysser mange fingre for at dette skal være bra både for ham og Gimle.

Men jeg liker mye mer enn dette. Auduns stil på benken, Mikkels kroppsbeherskelse og balanse, Kristoffers fandenivoldske jobbing, Milovans basketintelligens.

Kanskje blir det tøffere å gå hele veien i år. (Og jeg setter IKKE penger på det).

KONGSBERG MINERS

«It ain’t over till the fat lady sings», eller før Stein Erik er ferdig på telefonen. Da jeg var på Den Store Trenerhelgen, registrerte jeg stadig vekk Stein Erik med telefonen til øret – langt borte i andre enden av P-plassen. Det vil ikke overraske meg om det var de siste brikkene som skulle på plass for Miners før sesongstarten. En spennende overgang. En overraskende import?

Men kanskje trenger ikke Kongsberg mer enn de har, og det hadde vært moro å se en norskere utgave.  Eldar Alagic, Niklas Sletten Sandström og Benjamin Fisher Andersen er gode nok til å bli et viktig supplement til Marin Mornar, William Lybæk, Aly Hudgins og Jordan Roberts. 

Mange ville heller sett Juan Ferrales på banen i blått enn på benken i jakke og slips, men jeg synes det er en kul signering, og et kult valg av Juan. Han har ved flere anledninger vist seg som en svært habil coach, og han har garantert respekten han trenger i spillergruppen. 

Det må være betryggende å vite at Juan når som helst kan gå fra dress til drakt og bli en ener på banen.

NIDAROS JETS

Det var mange som tro til for Nidaros Jets da BLNO ble utvidet fra 10 til 11 lag. Og etter den første sesongen «på nåde» følte nok jeg og noen andre at vi hadde investert litt vel mye prestisje i noe som ikke ble bra nok. Derfor er det moro å se hva Nidaros har jobbet med før årets sesong. Og da tenker jeg ikke utelukkende på laget, men på apparatet rundt.  Nye og gamle sponsorer, ny giv og fullt trøkk.

Så skulle man tro at det ville bli et problem når de beste spillerne fra Sandvikas 01-årgang forsvinner samlet, men Nidaros har fått påfyll. Ny coach, og nye spillere i blant andre Christian Tøfte, Emil Grosse og Filip Øverli. Og som garantister for kontinuitet og kvalitet Mikke Aarnes og Brage Sørensen.

28 tap i forrige sesong er glemt, og ny historie skal skrives.  Juan Ferrales i Kongsberg sa det ganske presist: – Ligaen er inne i et overgangssesong på mange måter, der flere klubber satser litt annerledes og med Bærum som importfritt lag. 

Det er fritt frem for de fleste, og det er vanskelig å få øye på opplagte prügelknaber.

OPPSAL BASKET

Det skulle bli omtrent som Flytogets stopp på Oslo S: «Kort opphold!» Oppsal skulle til nød få være med blant de store gutta en sesong, men ville åpenbart ta turen ned igjen ganske snart.  Men nei, Jarl Jespersen og en fin Oppsal-gjeng ville det helt annerledes.  Mange hadde nok glemt og avskrevet Thomas Ble, men det var ikke mye rust å spore der. Unggutter som Nataniel Nikolic, Isac Angelsen og Etienne Aspevik gjorde sakene sine overraskende bra. 

En titt på spillerstallen ved inngangen til 23/24 ser i mine øyne nokså tynn ut.  En brukbar starting, men ikke mange dubletter i ulike posisjoner. Isaiah Alonzo er enda en av disse importene som har gode skussmål og som sier de riktige tingene:

– Jeg liker meg her, det er et fint land og alle er superhyggelige og behandler meg som om jeg skulle være i familien. Jeg tror også vi kan gjøre det bra i ligaen.

Det er alltid moro med importer som mener de skal gjøre det bra i ligaen uten å ha sett et eneste av de andre lagene.

Om noe skal få dette til å funke, så er det Jarl Jespersen som er helt der oppe på Inge Kristiansen-nivå når det gjelder å bygge et lag.

TROMSØ STORM
I forrige uke var jeg der igjen – jeg besøkte Tromsø for tredje gang etter at min tid som Storm-trener var over. Jeg blir visst aldri helt ferdig med byen med de fine menneskene og den elendige hallen.

Anders Solem (t.v.) og Henrik Lange blir et savn for Tromsø kommende sesong. (Foto: Marianne Stenerud)

Men det er andre, som kanskje ikke er ferdige med byen Tromsø, men med Tromsø Storm. For første gang på lenge blir det en sesong uten Simen Samuelsen (ga seg før forrige sesong), Henrik Lange og Anders Solem.  Det kommer til å merkes både på og utenfor banen, men det betyr samtidig at flere unge aspirerer til flere minutter. 

– Alle skal få en sjanse til å vise seg, lover ny coach David Torrescusa.  Men det er jo sånt coacher sier …

Tre solide importer fra forrige sesong er byttet ut med tre nye, og hvis Torrescusa har omtrent samme filosofi som sin venn Sergio Beleña blir det bare smuler igjen av spilleminutter til andre spillesugne.

Jeg har lenge ment at Johannes Lange er blant Norges aller beste PGer, og det irriterer meg ganske kraftig at han fortsatt ikke har spilt for Norge. Johannes er typen som aldri gir seg på tørre møkka, han kaster seg inn i alle situasjoner, han er skadet oftere enn han er skadefri men klager aldri.  Jeg gleder meg til å se ham enda en sesong, og gleder meg til å se Joachim Aabel i en enda mer sentral rolle. For å være ærlig, for et par år siden hadde jeg virkelig ikke trodd at Joachim skulle gjøre Tromsøværing av seg.  

Hvis jeg sier at dette er «min» tabell» er det i hvert fall sikkert at sånn blir det ikke:

1 Gimle 

2 Fyllingen

3 Kongsberg

4 Bærum

5 Frøya

6 Tromsø

7 Centrum

8 Nidaros

9 Asker

10 Ammerud

11 Oppsal