pauliord

Stikkordarkiv: Øivind Lundestad


av Legg igjen en kommentar

Spillere å glede seg til

Jeg har vært borti en del spillere den tiden jeg har coachet klubblag og landslag. Og det har alltid vært en glede å følge spillere på andre lag enn det laget jeg selv har hatt ansvaret for. Ansvaret for ulike landslag har gitt meg en unik mulighet til å bli kjent med fine folk på tvers av klubbtilhørighet. Dermed har det nesten alltid vært en spiller å heie på når jeg ser BLNO-kamper. Her er noen:

Ahmed Diomande, Ammerud
Det er lenge siden jeg hadde med Ahmed å gjøre, men han var en del av laget jeg hadde ansvaret for i 2008/2009. Han var kanskje en av de smootheste spillerne jeg har hatt med å gjøre, både på og utenfor banen. Han hevet aldri stemmen, sannsynligvis alt for anonym, og han var bare umerkelig til stede med sine usedvanlig slicke moves. En en-mot-en-spiller som var umulig å få tak på for forsvaret. Ahmeds eget forsvar var nok en annen historie og litt for snilt. Blir spennende å se om det er mer å hente der.

Espen Stien, Asker
Det er nok ikke alle som vet at Espen har spilt for Bærum, i hvert fall nesten. Han var en av spillerne på 3B BASKET som var et samarbeid mellom EB85, Bærums Verk og Asker. Derfor vet jeg mye om Espen, og derfor vet jeg at det er mye å like og mye å hate. Espen er sannsynligvis verdens hyggeligste kar utenfor banen; i hvert fall er han på pallen. Men så fort han får på seg basketsko og gul drakt er det en annen sak. Da kan det virke som han ikke bare spiller ”out of this world”, men faktisk befinner seg i sin helt egen verden. Espen har en uhyre velutviklet rettferdighetssans og reagerer sterkt på det han mener er urett. Og det kan være ganske mye. Men de siste par sesongene har jeg sett en slags «Espen light», noe som er lettere å like. Og Espen har i hvert fall kvaliteter som gjør at Asker kan nå langt også år, robust og sterk men likevel med teknikk og skudd fra alle distanser.

Stian Mjøs, Bærum
Jeg klarer ikke helt å bli lei av Stian. Han er kort og godt alt for hyggelig og alt for bra til å si eller mene noe negativt om. Når han nå går løs på enda en sesong for Bærum vet jeg vel at han gjerne skulle sett dette annerledes. Han skulle veldig gjerne hatt med seg flere rutinerte spillere, han skulle nok helst sett Harald Frey som lagkamerat enda en sesong. Og kjenner jeg ham rett skulle han nok gjerne sett Mathias Eckhoff som en del av prosjektet. Men Stian er noe så sjelden som en prima kar med godt utviklede sosiale antenner. Aldri et vondt ord om noen. Sist gang jeg hørte ham si noe ufordelaktig om noen var det om kjæresten som hadde vært så dum å kjøpe nye lave sko til ham (som førte til at han tråkket over..). For meg var det et pluss: Han har kommet til meg for å få ankelen teipet mange ganger nå. Jeg vet ikke om det finnes bedre skyttere i Norge, og jeg vet ikke om det finnes guarder man heller vil ha på et lag.

Sindre Jensen, Centrum
Snodig valg? Egentlig ikke. Sindre er et stort talent på mer enn én måte. Han var en fryd å ha på det siste landslaget jeg fikk lov å håndtere. Han var stor inside, men overrasket med å trekke opp 3’ere med aller største selvfølgelighet, i landskamp! Det ga meg enda flere grå hår, men han traff jo! Som mange andre store spillere har han et silkemykt vesen, og trenger helt sikkert litt mer selvtillit og råskap for å etablere seg på dette nivået. 2015/16-sesongen er din sjanse, Sindre! Grip den! Vær et råskinn på banen, så kan du heller være Sindre utenfor.

Trygve Tvethaug, Eidsvoll
Jeg kjenner ikke Trygve. Slett ikke. Men jeg husker ham som en innmari solid spiller for Skjetten på den tiden EB85 og Sandvika fightet med dem. Han var irriterede god. Trygve fremsto som en slags basketballens svar på Drago (Dolph Lundgren) fra Rocky-filmene. Iskald og tøff. Han har slitt med skader lenge, og det skal bli en fornøyelse å se ham i aksjon igjen hvis han er kvitt problemene. Har stor sans for folk som kjemper seg tilbake igjen. Det krever guts!

Andrija Blatancic, Frøya
Jeg er virkelig ikke sikker på hva jeg kan vente meg Andrija. Vi fikk gleden (?) av hverandre på landslaget og den gangen var jeg helt sikker på at han er et enestående guard-talent: Størrelse, skills, overblikk. Men så har jeg også sett ham søle bort mange kamper på det jeg selv mener er trash. Men hvis han under Brents ledelse finner tilbake til de virkelig gode kvalitetene tror jeg det kan bli en kul sesong for ham i Frøya. Han har alle kvalitetene, der inne et sted.

Calix Black Ndiaye, Fyllingen
Jeg måtte gni meg litt i øynene da jeg så navnet hans på lagoppstillingen. Han begynner jo å trekke på årene. Så kom jeg til å tenke på Roger Federer som fortsatt holder det gående; ganske overbevisende også. De er jevngamle, de er begge relativt selvsikre, de liker at klærne ser bra ut. Jeg har kjent Calix lenge, og jeg har lært å sette pris på hans profesjonalitet. Han gikk en hard skole under David Swan tidlig på 2000-tallet, og har nok tatt med seg litt av det han lærte den gangen videre. Hvis kroppen holder er han smart nok og god nok til å være viktig. Blir spennende!

Mikkel Kolstad, Gimle
Det ville vært for enkelt å skrive om Daniel, men selvfølgelig er det morsomt at han er tilbake i BLNO. Men jeg velger meg Mikkel Kolstad: Jeg kommer fortsatt ikke helt over at jeg kappet ham fra det første landslaget han prøvde seg på. Jeg angrer nok litt, men ikke veldig mye. For Mikkel kom tilbake og leverte en turnering det står respekt av. Han er kanskje noe av det mest teknisk fullkomne jeg har vært borti, og jeg tror fortsatt på at hans sirkushobby har mye av æren for det. Nesten naturlig tvehendt; det er ikke helt vanlig. Og det er i hvert fall grunnen til at spillerne på mitt eget 02-lag har kjøpt sjongleringsballer, og at det er en del av læringen for mine gutter. Mikkel er kvalitet, tvers gjennom og jeg håper virkelig han får en skadefri sesong med masse ansvar.,

Øivind Lundestad, Kongsberg Miners
Øivind har vært en av mine favoritter i mange, mange år. Både han og jeg husker det første møtet, på en U16-landslagssamling, og vi huske det nok veldig godt: Denne tandre lille spurven fra Kongsberg som så vidt hadde kommet ut av redet. Men med et åpenbart talent.  Derfra og frem til nå har vi snakket mye sammen, vi har operert sammen på klubblag og landslag. Det var ikke overraskende at han var den som fikset sin egen fremtid i USA. Helt uten hjelp. Bare Øivind. Imponerende. Han har vært gjennom kneskader og operasjoner, og han har kommet tilbake. Og han har sannsynligvis mesteparten av æren for at Miners er en forgangsklubb på sosiale medier. En helt naturlig og uanstrengt skytter som kan pepre 3ere som ingen annen.

William Lybæk, Nidaros
Energibomben fra Trondheim er tilbake; dette fyrverkeriet av følelser, prate-uten-å-tenke og eksplosivitet på banen. William holder ingenting tilbake og øser ut av seg selv til den som vil/orker å høre på. Da han forlot Norge hadde han et utvilsomt talent; er det sånne man kaller en uslepen diamant? William er atletisk som få, og jeg gleder meg til å se hva han er blitt.

Henrik Lange, Tromsø
Jeg har nok egentlig ingen favoritter på Tromsø. Vi har liksom aldri klart å bonde helt. Kanskje er det fordi Bærum har snytt Tromsø for suksess såpass mange ganger? Men Henrik er i hvert fall en kar jeg synes det morsomt å følge. Han har fått tillit de siste sesongene og har forvaltet den vel. Tidligere var disse gutta et lokalt alibi som ble kastet innpå når kampene var tapt eller vunnet. Nå er det ikke sånn lenger; de er en del av regnestykket. I tillegg er Henrik en likandes kar.


av 1 kommentar

USA-flukten fra BLNO (og KL)

Den norske basketball-eliten er ikke stor.  Med 7 lag i BLNO og 6 lag i henholdsvis Kvinneligaen og 1. divisjon menn har antall lag og spillere krympet til et slags eksistensminimum; med færre lag hadde det raknet, og mange mener fortsatt de 12 lagene i BLNO og 1. divisjon burde spilt i samme serie.  

Øivind «hangin’ out». Spurv i tranedans, eller noe sånt

Selv om mange norske spillere velger å forfølge både basketballkarriere og utdannelse her hjemme, er det et tankekors at spillerne som for tiden oppholder seg i USA kunne vunnet både BLNO og KL.

Det er mange og gode grunner til å velge USA etter videregående.  Med to sønner i USA «as we speak» kjenner jeg argumentene godt nok. Det viktigste snakker vi kanskje minst om: De vokser som mennesker, de blir selvstendige individer på en helt annen måte enn de kunne blitt hjemme der foreldre jobber for harde livet med å sy puter under armene på dem.  Gratis utdannelse er heller ikke å kimse ad, og for de seriøse er det et godt videreutdanningsløp.

Men det er heller ikke til å stikke under en stol at basketballen teller enda mer for de fleste.  Utsiktene til et helt annet og mer profesjonelt treningsregime, flere assistant coacher og managere enn vi har spillere i stallen i Norge, en ramme rundt kampene som får deg til å fryse på ryggen, et samfunn som elsker idrett og alt det fører med seg, sjansen til å få en bekreftelse på at arbeidet du har lagt ned over mange år har vært verdt det.

I det hele tatt – argumentene for å stikke fra Norge er altfor mange og fristende til at man klarer å stå imot. Og jeg unner alle opplevelsene selv om det også er mange eksempler på at det slett ikke ble så stas som man hadde trodd.  Og selv om vi fortsatt snakker om Torgeir Bryns vikariat i Los Angeles Clippers, er det nok lite trolig at vi får se neste nordmann i NBA med det første.

Niko har et godt grep om det meste på Pepperdine.

Og hvis vi tar en titt på listen over norske spillere i USA, er det lett å se at BLNO er blitt tappet for mange enestående gode spillere; de fleste blir i USA i fire år og er tapt for norsk basketball, i hvert fall i de fire årene de er i USA. Verre er det kanskje at erfaringen tilsier at de neppe vender tilbake heller:  Kanskje finner de seg en kjæreste, kanskje flytter de til USA, kanskje har de kort og godt fått nok av basketball etter fire år med doble treningsøkter og grytidlige løpetreninger, kanskje kommer de hjem til en god jobb og en helt annnen livssituasjon.

Faktum er uansett at BLNO tappes for spillerne som kunne gitt ligaen en boost. Det hjelper ikke særlig at enkelte klubber gir spillerne sine et skremmebilde av hvor vanskelig det er å komme seg til USA om du spiller BLNO; det er faktisk feil, men sikkert et smart argument om du ønsker å unngå at talenter blir plukket opp av BLNO-klubber.

Ja, jeg hadde elsket å se dem for hvert sitt lag her hjemme. Karamo (Jawara), Stian Emil (Berg), Fredrik (Bøhn), Øivind (Lundestad), Henry (McCarthy og Magnus (Lunde Engen) spilte sammen på 91-landslaget, og burde fightet knallhardt for henholdsvis Frøya, Bærum, Asker og Kongsberg i BLNO.

Aksel og Stian – samme på NIU i fjor; i år har de skilt lag men følger hverandres karriere med argusøyne.

Det finnes altså massevis av gode grunner for å emigrere til USA, og her er flere – dessverre:  Spillerne opplever ikke BLNO som et godt nok alternativ.  Det er ikke seriøst nok, treningene er ikke mange nok og gode nok, det er for få kamper, det er slett ikke arrangementer som får deg til å fryse på ryggen – men kanskje fryser du fordi vaktmesteren ikke har skrudd på varmen i hallen…

Dette er et problem, og kommer til å forbli et problem om vi ikke tar tak.  Om vi ikke søker å utvikle BLNO i en retning som gjør at flere opplever det som et godt alternativ.  Om vi ikke sørger for at disse gutta ønsker å komme hjem for å vise skills i BLNO etter college-karrieren.

Jeg sier at USA-spillerne kunne vunnet BLNO, og det står jeg fast ved – kanskje det kunne blitt to lag som møttes i en finale..?  Og ganske særlig hvis vi inkluderer disse tre som ikke spiller college:  Daniel Berg og Magnus Midtvedt oppholder seg i USA uten å spille, mens Stian Mjøs har har valgt dansk eliteserie.

 

Her er gutter i USA

Magne har god tid til strandliv; han har måttet sone en hel sesong + 7 kamper karantene før han får spille for Barry.

Daniel Berg og Magnus Midtvedt, for tiden i USA

Stian Mjøs, i Danmark

Stian Emil Berg, Nova Southeastern University

Torgrim Sommerfeldt, Manhattan College

Aksel Bolin, Northern Illinois University

Magnus Lunde Engen, Palm Beach State College

Øivind Lundestad, Point Loma Nazarene University

Karamo Jawara,  North Carolina Central University

Nico Østbye, Barry University (etter jul)

Niko Skouen, – Pepperdine University

Ali Ouakkaha, Karl Otabor, Arne Ingebrigtsen, Cuesta College

Det er ikke lenge siden Fredrik fikk hetta bare ved tanken på å flytte hjemmefra; her går det helt greit ser det ut til.

Fredrik Bøhn – Ohlone College

Magne Fivelstad og Bouna Ndiaye, Barry University

Henry McCarthy – Ohlone College

Per Magnus Muren – California Lutheran University

Her er jenter i USA

Sigrid Skorpen – Long Beach University

Emilie Grønås – Cowley College

Jorunn Mathiessen – Saint Marys university

Ingvild Skorpen – Hawaii Pacific University

Hege Jeanette Blikra – California State

Karamo har vokst på alle mulige måter, og var en helt sentral spiller for Frøya da han forsvant til amerikansk basket.

Josephine Traberg – IMG Academy

Weronica Green – IMG Academy

Maren Austgulen – University of Idaho

(Jeg skriver klokelig ikke så mye om jentene som jwg dessverre ikke kan nok om)

Og om du lurer på om de blir satt pris på..?  Kanskje i varierende grad, og selvfølgelig er det slik at amerikanere smører ganske tjukt på, men her er i hvert fall noe fra lagene hjemmesider:

Om Øivind Lundestad:

Lundestad is another newcomer that is expected to provide depth at the wing for the Sea Lions. He is well tested in overseas play after being a four-year member of the national team. Coach Carr quote: «Oivind is in the same mold as Hayden. He can do a lot of things to help you win, and he is very willing to do those things.»

Om Torgrim Sommerfeldt:

Norwegian sophomore Torgrim Sommerfeldt can give the Jaspers a new dimension if healthy. The rangy shooter from Drammen missed the entire 2010-11 due to injury, but has rehabbed his way back to be an option off the Manhattan bench. Sommerfeldt was a member of Norway’s National Team with experience playing on the under-16, under-18 and under-20 squads.

Om Karamo Jawara:

“K.J.” showed a lot of promise in his first season behind two seniors and should have ample opportunity in his second year at NCCU to show off his skill set to the Eagle nation.

Om Niko Skouen:

Two wing players include junior guard Nikolas Skouen (Bergen, Norway/Pratt CC) and freshman guard Atif Russell (Katy, Texas/Seven Lakes HS). Skouen made a team-high 33 three-pointers last season, his first at Pepperdine, and that’s a figure that Wilson believes will increase now that Skouen has a full year under his belt.

Om Magne Fivelstad:

Solid player with few flaws … Can defend any position on the floor … Great in transistion … Consistent free throw shooter … Has a great work ethic … Plays hard … Brings in international experience … Great basketball IQ.

Om Stian Emil Berg:

Stian reminds me a lot of Rhys Martin, who played two years for us and was probably the best point guard we’ve had since I’ve been here,” says Tuell. “He’s quick, penetrates and passes extremely well and makes a lot of plays for his teammates. He is also a very good 3-point shooter. He has quick feet and a high basketball IQ, in part because his father is a coach in Norway. He gives us a solid point guard who can play just as easily off the ball.”

P.S. I morgen skriver jeg litt om hvordan noen av dem  har det i USA.  Jeg har snakket med fire av dem og fått noen inntrykk du sikkert kan ha moro av å lese.