Jeg forsøker å være ydmyk i tilnærmingen til nye oppgaver som jeg ikke kan så mye om. Etter at det ble klart at jeg skulle jobbe med 12-åringer denne sesongen har jeg vært på jakt etter innspill og gode råd til hvordan treninger kan og bør legges opp.
Det slo meg at jeg kanskje burde lære av dem som kan dette best; nemlig de svært gode spillerne og rollemodellene som fortsatt er unge. Som fortsatt husker hva som ga best resultater. Derfor spurte jeg kort og godt noen av spillerne jeg har lært å respektere om de kunne sette ord på sine erfaringer. Her er noen av dem.
Uansett om du er coach eller spiller, om du har erfaring eller ikke – her kan du sikkert finne en og annen aha-opplevelse:
Magnus Midtvedt, Centrum/Asker/Anno
Jeg skrev mitt første ordentlige treningsprogram da jeg var 12 år gammel. Den gangen var målet å komme med på kretslaget da jeg ble 14 år. Etter mange timer med organisert egentrening gikk det slett ikke veien på kretslagsuttakene. Jeg ble kuttet alle de 4 årene jeg prøvde meg.
Det førte også til at jeg ikke engang ble invitert med på U16 LL-samling. Kanskje mitt viktigste budskap/tips til yngre er å være tålmodig, tenke langsiktig og ikke gi opp! Det tar tid å bli god, og jeg mener spillerne på 12 år legger grunnlaget nå for hvor gode de vil bli.
Det er når det går dårlig at man lærer hvordan man blir god!
Jeg prøver alltid å ta det beste fra hver coach jeg har hatt, og sette inn deres øvelser i mine program. Når jeg ser på basketkamper, så prøver jeg å analysere spillere som spiller min posisjon. Hva er det som gjør dem gode? Hva slags ”moves” bruker de for å komme til scoringsmuligheter eller skape scoringsmuligheter for lagkamerater? Hvordan spiller de forsvar? Jeg henter inspirasjon fra disse og putter inn bevegelser i mine treningsprogram.
Variasjon = motivasjon! Tren variert, ikke lås deg fast i hallen. Få spillerne ut av hallen og sett i gang med løp, spenst, koordinasjon og andre idretter
Daniel Berg, 3B/Bærum/NYIT
Jeg tipper nok at mye av det jeg gjorde i de tre årene jeg gikk på NTG (både i regi av 3B og NTG) har hatt mye å si for utviklingen min. Det meste satt kanskje i kroppen fra før av, men det ble mye fokus på indivuelle moves og øvelser i løpet av denne tiden som hjalp meg med å blomstre. Ikke sikker på om det var spesifikke øvelser som var grunnen bak fremgangen min, eller om det rett og slett var det at jeg fikk inn ekstremt mange repitisjoner per dag, uke, måned, osv.
Noen øvelser jeg husker det gikk mye i:
– Forskjellige måter å bruke førstesteget på (triple threat, jab, skuddfinte, forlenge steget osv.) Gjorde dette ekstremt mye.
Veldig kjedelig, men ble ganske så effektivt etter hvert – selv om jeg ikke akkurat var kvikk til beins. Så kombinerte jeg de forskjellige førstestegsbevegelsene med forskjellige avslutninger (skudd, lay-up, jump-stop osv.) Her kan man jo holde på i evigheter med forskjellige kombinasjoner.
– Brukte også en del tid før treninger på å øve på enkle post-moves. Ikke nødvendigvis et fast post-alfabet hver gang, men bare en del forskjellige basic moves. Nok repetisjoner, så satt de i kamp også:)
– Også har jeg selvfølgelig skutt ganske mye.
Nils-Paul Skåra, 3B/Bærum/Ammerud
I 12-års alderen var nok den største fordelen i forhold til andre at jeg rett og slett var på en basketballbane nesten hele dagen, hver dag.. Bortsett fra da jeg var på skolen. Da var det ikke så mye struktur på driller, men jeg improviserte mye med ballen og øvde på forskjellige moves mens jeg latet som jeg hadde en forsvarer foran meg da jeg spilte alene.. Det ble også mye 1 mot 1 og 2 mot 2 spill mot eldre og høyere forsvarere, noe jeg tror tvang meg til å bli tøffere og mer skjerpet enn om jeg bare hadde spilt mot jevnaldrende.
Da satsingen begynte å bli mer seriøs tror jeg mye av min konkurransefordel lå i rutiner.
En skyterutine jeg har vært veldig glad i (med et viss antall treff på hver):
– formskudd uten kurv målt opp mot en strek
– formskudd med én hånd helt inntil kurven (teller kun swish)
– formskudd med to hender en meter fra kurven
– pull-ups inne i key’en
– straffer
– kaste ball til seg selv, mid-range inngang som man kommer av en screen
– mid-range pull-ups
– straffer
– lange 2-poengere set skudd
– 3-poengere set skudd
Utført effektivt, tar det som regel ikke mye mer enn 15 min å få 10 treff på hver.
Jeg tror ikke jeg har gjort så mye annerledes enn andre, men har nok hatt mer regelmessighet og fokus med det jeg har gjort. Jeg tror for eksempel ikke at akkurat den skyterutinen jeg beskrev er noe spesielt bedre enn noen andre rutiner, men jeg har troen på at alle som har en rutine som utføres regelmessig vil ha en stor fordel over de som bare «surrer», uavhengig av hva man gjør
De få offensive tingene jeg har gjort mye av som jeg tror mange ignorer er:
– formskudd
– fokus på ulike innganger og fotarbeid under skuddriller
– rett og slett mange skudd.
Torgrim Sommerfeldt, Asker/Bærum/Nederland
Jeg tror mitt tilfelle er litt annerledes enn andre siden grunnen til at jeg ble skadet var at jeg trente for mye og hadde altfor lite fokus på restitusjon.
De senere årene har skudd, fotarbeid inn i skudd, post up game vært hovedfokuset mitt. Så: postup game: Veldig få treninger det ikke har vært en del av oppvarmingen. Fotarbeid bør være hovedfokuset her.
Skuddtrening: Om man har noen ambisjoner om å hevde seg som spiller må man skyte bra. Vært mye fokus på form skyting og få kjappest mulig release på skuddet (Mathias Eckhoff gjorde dette klart og tydelig for meg opp igjennom årene) og det var ikke før Nike Hoop Summit at jeg forstod hvor viktig det var for å engang få opp skudd mot gode forsvarere.
Kvalitet over kvantitet: Det er jo så lett som å prøve å skyte så fort man kan uten at det går utover det rent tekniske. Og det tar tid, man må ha god teknikk før man gradvis jobber seg opp mot å skyte så kjapt man kan i driller og i spill på trening. Når det da kommer til faktiske kamper er det ikke noe man trenger å fokusere på, men som kommer til deg naturlig nettopp fordi det er innøvd.
pauliord 