Stian Emil har byttet skole.  I fjor måtte vi til Chicago for å finne ham i den lille byen Dekalb en times biltur vestover.  Der fikk han sitt første møte med amerikansk college-ball på NIU i div. I.  Det ble en sesong med en miks av inntrykk og erfaringer.

I år finner vi ham i Florida, nærmere bestemt i Fort Lauderdale.  Det er definitivt en mer behagelig opplevelse, i hvert fall klimamessig.  Og selvfølgelig spennende både for Stian og oss.

Fredag rakk vi akkurat hans aller første kamp for sitt nye lag:  NSU Sharks møtte det chilenske landslaget som var på tur til mange skoler i Florida. Og bare for å ha sagt det med en gang – chilenerne var ikke flinke og NSU vant med nesten 40 poeng.  Kuriøst og morsomt for oss var det selvfølgelig at Stian Emil scoret NSUs 3 første poeng på en klokkeren treer, og at han viste frem en svært solid side av seg selv.  Vesentlig bedre defensivt var kanskje den største forskjellen for oss som kjenner ham ganske godt.

Men allerede nå, etter noen få uker er det interessant å notere seg forskjeller på prosjektene:

– NIU var divisjon I, NSU er divisjon II.

– Rammen rundt var proff på NIU, kanskje litt i overkant proff..?  De fikk bøttevis av klær og sko det vrimlet av assistenttrenere som nesten gjorde det overflødig å ha en skytemaskin som ”the Gun”; assistentene var jo alltid der for å ta returer for dem.

– Etter hver trening og kamp kunne de bare droppe klærne for vask til neste økt.  Gjennom hele sesongen var det fellesmåltider med laget, både før og etter kamper og gjerne ellers også.  Det skal vel nevnes i en bisetning at en av grunnene var at coaching staff var redd for at enkelte av spillerne fikk i seg saker og ting de ikke burde… Med fellesmåltidene hadde de i hvert fall kontroll den tiden de var sammen.

– I Fort Lauderdale er det hele litt mer ”nedpå”.  Et par T-shirts, to par sko er alt de har fått av gear foreløpig.  Og treningskampene de var lovet mot gode div I-skoler er pussig nok blitt avlyst.  Dermed har de bare spilt den ene kampen mot Chile før den ordinære sesongen begynner om to uker.

Men lagkameratene og miljøet er et helt annet og bedre, skal vi tro Stian.  Han hadde riktignok en enestående fin sesong i fjor sammen med Aksel Bohlin og hatet nok å måtte forlate ham i DeKalb, men han har funnet seg svært godt til rette sammen med nye venner.  De gjør faktisk ting sammen uten at det er arrangert av lagledelsen.  Og det er jo kanskje litt lettere når det er 10 minutter til beach’en og temperaturen aldri blir lavere enn 25 pluss…  Og for Stian er det ekstra hyggelig å høre at Aksel nå gjør det strålende i Chicago, som en av de aller mest sentrale spillerne med mest tillit og spilletid.  Virkelig kult og fortjent!

Jeg har ikke vært her lenge nok til å kunne mene noe skråsikkert.  Men jeg har jo allerede notert meg det jeg har trodd; at divisjon II er et litt mer menneskelig prosjekt.  At coacher snakker med deg og til deg og tar seg tid:  I Chicago snakket jeg  totalt 3 minutter med head coach Montgomery i løpet av en hel sesong, etter å ha besøkt Dekalb i hvert fall fire ganger. Her har jeg allerede hatt mye og god kontakt med både head coach og ass. coach.  Hvorvidt de er like flinke her som i DeKalb gjenstår å se, men det er jo behagelig å kunne snakke med folk og få svar.

Uansett:  Stian Emil startet, og scoret sesongens tre første poeng for NSU.  Det var jo en god start for supporterne!