Det er mye å ergre seg over, også i norsk basketball, og man skal ikke undervurdere vedien av å irritere seg skikkelig. Det kan kort og godt aldri bli så bra at det ikke er galt for noe, eller for noen. Men, det finnes også mye å glede seg over – og derfor, her er et knippe små og store gleder:

* Jeg gleder meg alltid til BLNO-kampene i Vollenhallen,  for der vanker det alltid en god klem fra billettselgerne, og Asker har dessuten et så hyggelig medisinsk apparat at jeg ofte har vurdert å få et illebefinnende.

* Det gleder meg voldsomt hver gang jeg opplever en amerikansk sjåfør som bruker blinklyset – eller som ikke er opptatt med SMS på mobilen.  Og jeg koste meg veldig med denne lille snutten; selv om mange har sett den er den fortsatt kostelig.  Airbagen virket..!

* Vollenhallen er en enestående godt vedlikeholdt arena – et eksempel til etterfølgelse for mange vaktmester-kolleger rundt om.  Det sier jeg med en viss misunnelse ettersom Bærum Baskets juniorer trener hver uke i stadig mer shabby Hoslehallen.

* Jeg gleder meg til gjensynet med norsk brød.

* Jeg gleder med hver gang noen blåser for en 3 sekunders-overtredelse.  Inntil noen finner at de vil fjerne regelen synes jeg det er fint at den brukes. Sist jeg irriterte meg var da jeg nylig så et undersized NSU Sharks (Florida, div. II) tape for et lag som konsekvent parkerte sin ene store spiller i feltet; som returtager, screensetter og poengplukker. Sist jeg gledet meg? Kan virkelig ikke huske det.

* Det er grunn til å glede seg over – og med – entusiasmen i Tromsø, og for oss som forsøker å vekke interessen blant bortskjemte innbyggere i eget distrikt, er det godt å se at det går an. Tromsø er dessuten en flott og hyggelig by som jeg riktignok aldri ville bodd i.

* Det er utrolig morsomt å følge 96-laget til Bærum Basket.  Det er blitt et lite kollektiv der framgangen er påtagelig, både for hver enkelt spiller og for laget.  Det gjør godt å vite at det finnes talenter som er klare til å ta over.

* Jeg vet ikke hva som er hemmeligheten med kombinasjonen basketball og vafler, men faktum er like fullt at vaffelplaten smaker ekstra godt i en svett idrettshall.

* Det er alltid med blandete følelser  jeg ser håndball-EM eller -VM på TV oppunder jul.  Men i år er det grunn til å glede seg over at jeg aldri har væt med på å tape for et land der det er plass til alle seriøst satsende spillere i en folkevognbuss.

* På samme måte er det like deilig hver gang et håndball-mesterskap er ovder. Det er grenser for hvor mye nasjonal selvgodhet det er mulig å tåle, og det er grenser for hvor lett det er å like en idrett som har dommeravgjørelser det ikke på noen måte er mulig å forstå.

*  Synes jeg det er morsomt med dunker?  Nei, ikke spesielt.  Men jeg innrømmer gjerne at jeg smilte litt av denne  Bouna Ndiaye er på plass i Florida, foreløpig uten å få særlig tillit, men saker som dette kan jo fort endre på det.

* Som man roper, får man sjelden svar.  Men aldri har nettoppdatering på basket.no vært bedre enn etter at jeg skrev om informasjonsvakum på denne bloggen.

* Jeg koser meg litt hver gang Lakers og Heat taper, og det har jo vært ganske ofte.

* Etter noen uker i utlendighet gleder jeg meg over hver gang «live update» virker.  Sist den ikke virket var Asker-Gimle og Tromsø-Centrum denne helgen.

Skal bli godt å komme hjem, så jeg kan gremme meg over norsk basket, norske dommere, norske haller, norske vaner og nordmenn generelt. Det tar på å være positiv.