Jeg har faktisk ingen illusjoner om egen fortreffelighet.  Med dette lille oppgulpet nærmer jeg meg 70 bloggposter om norsk basketball generelt, men svært mye om BLNO spesielt. Mange følger med på det jeg lirer av meg, og mange mener noe om det. 

Dette er en mulighet til å la seg irritere eller inspirere, og i hvert fall er det et av de få stedene i Norge det jevnlig skrives noe om basketball.  Sånn sett skulle man tro at de fleste burde være interessert i å henge med, ikke minst for å se om det skrives noe om de spillerne, dommerne eller lagene du selv sympatiserer med.  Jeg kjenner denne bransjen godt nok til å vite at vi alle er sulterfôret på det som handler om det vi selv er opptatt av.

Derfor er vi også skuffet og irritert over aviser og TV-kanaler som forbigår basketball i stillhet.  Innsiktsfulle artikler om vår idrett er mangelvare.  Noen lokalaviser er flinkere enn andre, men i det stor og hele er det latterlig dårlig stell.  Og ekstra ille blir det jo når amatører og tilfeldige frilansere skal skrive om det vi driver med; det skal ikke mange setninger til før de avslører seg som totalt uvitende.  Om en riksavis skriver om basketball er det fordi en eller annen NBA-stjerne tjener oppsitksvekkende mye penger, eller at en publikummer har truffet på et skudd fra midtbanen og stikker av med en bil i premie.

Vi går samtidig inn i de siste ukene av sesongen for alle lag i seriesystemet.  Da er interessen størst, spenningen på topp og de fleste med hjerte for basketball følger meg på det som skjer og laget de heier på.  Derfor synes jeg også det er oppsiktsvekkende at de som styrer FB-sider og nettsider rundt om i basket-Norge så suverent unnlater å være nysgjerrige.  Mye av aktiviteten på Facebook handler om å peke og dele.  Og noen peker da også jevnlig til det jeg skriver om deres hjertebarn.

Axel Langaker i Asker har vært flink til å henge med.  Han har sikkert ikke alltid likt det han har lest på bloggen min, men han har sørget for å dele det med Asker-folket.  Jan Korshavn er den som siterer meg mest, og selv om han har relativt snevre interesser i gråsonen gjør han en forbilledlig jobb med å holde liv i interessen omkring dommerne og dommergjerningen. Kjartan på basket.no peker litt nå og da.  Og Ken Rune Berg var selvfølgelig «på» med en gang da jeg blogget om fredagskampen i Harstad.  Men forøvrig er det ganske dødt.

Tromsø har en oppegående nettside og dessuten FB-siden med flest «likes» i Norge. De synes å være så enestående fornøyd med å lese det de selv produserer at de ikke ser seg tjent med å informere leserne om andre tilgjengelige kilder.  Når jeg har skrevet mye og fordelaktig om Tromsø og spillerne tipper jeg de fleste tromsøværinger ville likt å lese det.  Jeg har til gode å møte noen som ikke liker å lese hyggelige ting om det de liker.

For meg spiller det egentlig liten rolle.  Jeg har ikke en blogg som er avhengig av mange hits.  Jeg tjener ikke penger på dette, jeg skriver ikke betalte artikler om produkter og tjenester slik de latterlige rosabloggerne gjør.  Men jeg forholder meg til det dere mente var viktigst for BLNO på denne pollen.

Suverent flest mente informasjon og markedsføring må bli bedre.  Jeg har alltid ment at informasjon er roten til alt godt.  Og nettopp derfor synes jeg det er arrogant mot egne medlemmer når man ikke følger med i timen; ikke nødvendigvis på min blogg, men på alt som handler om relevante ting.

Så dårlige som vi er på dette har vi ikke lov til å klage på andre!