De norske U18-spillerne har gitt oss feedback på hva de selv oppfatter som gode og dårlige øyblikk fra EM.  Svarene er ganske ulike, men noe er alle enige om:  At kampen mot Østerrike representerte et vendepunkt og at det å komme tilbake fra minus var en prestasjon å være stolt av.

Og – vi er nok alle enige om at tapet for Estland var det sureste, og kamskje vår beste kamp alt i alt.  Mot et av turneringens bedre lag klarte vi å spille med dem helt til vi fikk en heldig 3er i trynet mot slutten av kampen.

– Det hyggeligste jeg har opplevd her nede i EM er å være med gutta og kjøre gocart, sier Magnus.

– Jeg synes lagets beste kamp var den mot Romania, mener Sjur.  – Vi har en ganske dårlig førsteomgang, men stepper opp skikkelig i andreomgang, noe som ikke er typisk oss. Noe vi også gjorde mot Georgia.

I likhet med de andre mener Franck at tapet for Estland var vondt å svelge:

– Det kjipeste tapet var uten tvil mot Estland, små marginer som gjorde at vi tapte den kampen. Kunne lett gått vår vei.

Anders oppsummerer det mange tenker – og sin egen innsats slik:

– Beste minne fra kampene var da vi spilte mot Østerrike. Det var etter en time-out i 4. periode så hadde de som var på banen en liten team huddle. Det var Franck som ledet huddlen og sa at vi er bedre enn Østerrike, selvom vi ligger under nå. Alt handler om fokus, hvis vi klarer å fokusere nå så vinner vi denne kampen her. Kampen endte med at vi hadde en comeback og vant kampen. Jeg var fornøyd med meg selv på både Georgia og Østerrike kampen, fordi jeg fikk mange assister på begge kampene, da vet jeg at jeg har hjulpet de andre. Også vant vi i tillegg!

Johannes har i hvert fall tatt med seg hjem at de fleste basketballkamper kan vinnes:

– Jeg har lært at det ikke har noe å si at man ligger under med 10-15-20 poeng. Gode lag kan ta igjen så mye poeng på få minutter. Det har vi bevist i nesten alle våre kamper

For oss som har bidratt rundt laget har det også vært lett å finne stolte øyeblikk, og kanskje er det aller mest tilfredsstillende at samtlige 12 har tatt med seg gode øyeblikk hjemover. For eksempel disse:

– Da Sjur endelig fikk til det vi vet han kan.  Etter altfor mange kamper med uforklarlig svake offensive prestasjoner løsnet det endelig mot Romania.  Men kanskje har hans viktigste egenskap vært at han aldri gir seg – han lar seg aldri påvirke, i hvert fall synlig, av nedturer.  Han biter tenna sammen og står på videre.  Og hans største bidrag var sannsynligvis da han utraderte Østerrikes big man.

–  Fredrik gjør oss stadig stolt, først og fremst fordi han alltid forsøker å gjøre det han blir fortalt.  Dermed har det også løsnet for ham offensivt i enkelte kamper.  Som når han var toppscorer etter få minutter mot Ungarn i den første kampen:  5 poeng kom helt naturlig og som et resultat av å omsette beskjeder i praksis.

– Anders er blitt kjent som en slags menneskelig perpetuum mobile – evighetsmaskinen fra Skjetten.  Etter en litt ruskete vårsesong har han fått mye tillit her i Strumica og har båret laget gjennom tøffe tak.  Alltid uten å kny.  Aldri kritikk mot lagkamerater:  Han har tatt turnovers på egen kappe, og har i stedet evnet å gi positiv feedback til andre når de har gjort det bra.  For en type..!

– Man blir stolt når Mikkel plutselig finner ut at han skal bruke det han kan.  Når han lekende lett danser gjennom motstandernes forsvar med en imponerende touch og finesse.  Når han endelig finner veien til nettmaskene fra 3 poengs-distanse, og når han smiler det litt skjeve og lure smilet som for å fortelle at «dette klarer vi», selv om vi ligger under.

– Johannes har steppet opp som lagets klippe, og har levert varene i et sånt omfang at alle har latt seg imponere. En av de amerikanske collegescoutene som var her omtalte Johannes som limet i laget.  Han knivet lenge om returtittelen i hele turneringen, han var vår helt dominerende spiller i alle de tidlige kampene, og han har funnet nye løsninger offensivt etter hvert som motstanderne har vist seg frem.

– Nick er en sprudlende kar; helt ukomplisert og alltid positiv.  I kraft av bevegelighet og hurtighet har han ved flere anledninger drevet motstanderne til vanvidd; de har kort og godt ikke fått til noe som helst fordi de har hatt en klegg fra Centrum i trynet – hele tiden.  Det er øyeblikk å ta med seg videre!

– Franck leverte varene så det holdt i en dominerende forestilling mot Romania.  Med mye ansvar og mye spilletid tok han tak i kampen og bar oss gjennom vanskelige perioder.  Og han har fremstått som en av de aller mest positive også fra benken når det har buttet. Det er viktig når kampene er mange og motgangen blir tøff å bære.

– Magnus blir nok av mange oppfattet som tydelig, og tøff i trynet.  Men Magnus har først og fremst vist seg frem som en lagspiller som ikke har hatt noe problem med å spille en slags annenfiolin.  Men den rollen har han også løst på strålende vis og har tatt overbevisende godt vare på minuttene han har fått.  Det har aldri vært tryggere å sette Magnus på banen enn i dette mesterskapet.

– Even har hatt ulempen med å komme sist med på laget etter oppholdet i USA.  Men han har glidd innpå utmerket vis, og har spilt feilfritt i de innhoppene han har hatt.  Som en nokså rendyrket skytter har han tatt for seg av åpne og gode skudd, og er alltid en positiv force for laget.

– Ingen bestrider at Matz har talent og size, og vi har ventet på kampen der han skulle slå til.  Det var i går mot Romania der alt han gjorde i forsvar var riktig.  8 blokker er nesten uhørt, og handler vel så mye om at han evner å stå på bakken i stedet for å oppsøke blokkene.  Romania ble drevet til fortvilelse da Norge gikk fra.

– Vuk på sitt beste er inspirert, uredd og med vilje til å blø for drakta..! I svake øyeblikk er valgene tidvis uheldige, men en skjerpet Vuk har vært en fryd å ha på banen.  Mot Romania var ikke minuttene mange, men Vuk inspirerte de andre til innsats da vi satte inn støtet etter pause.

– Håvard har vært et nytt bekjentskap for meg, men har åpenbart seg som en av de aller mest kollektive på dette laget.  Aldri et vondt ord fra Håvard som innretter seg etter de beskjedene han får – og som bærer laget frem selv om han ikke alltid har fått spilletiden han har ønsket seg.  Et defensivt midtpunkt når han er på banen.

Takk til dere som har fulgt oss på reisen! Følg de andre norske ungdomslandslagene i ukene som kommer; U18 og !6 jenter og U16 gutter skal alle i ilden!