Så «sparkes» sesongen i gang igjen, skrev Tromsø Storm på nettet. Før de rettet det til at det var klart for tipoff… Det er faktisk like deilig hvert år; noen sommeruker helt uten basketballaktivitet. Det er lett å bli mett når sesongene starter før skolene i august og i realiteten varer til og med landslagsaktivtet i jul/august.

I år var jeg så heldig å være en del av U18-landslaget som leverte Norges beste EM-plassering gjennom tidene med en 10.plass i Bulgaria. Sånt er alltid inspirerende, og gir lyst og guts til å stå på litt videre.

Enda et år.

Enda et nytt lag.

For meg blir denne sesongen helt annerledes. Jeg har lenge, kanskje altfor lenge, vært en del av apparatet rundt Bærum Basket med ansvar for både seniorer og juniorer. Og på mange måter var jeg vel fadder til prosjektet som var tuftet på de samme ideene og verdiene som 3B Basket. Men i år er jeg ute av Bærum Basket- organisasjonen og har vendt tilbake til røttene.

I EB85.

I klubben jeg selv var med å stifte for snart 30 år siden.

Og det har virkelig vært interessante og lærerike år der jeg har fått følge 6 årsklasser tett på livet. Ikke minst har jeg fått et unikt innblikk i hvordan alle generasjoner har sine særtrekk.

Fra en hardtarbeidende og kollektiv gjeng av spillere født i 1970 til laget jeg nettopp har overtatt; gutter født i 2002(!). Jeg gleder meg til nye utfordringer med purunge talenter, men gleder meg også over å ha så mange venner intakt fra laget jeg trente for 30 år siden.

Og innimellom har jeg virkelig hatt gode år med 81-gutta og spillerne født i 1986 og 1991. Og hvis jeg skal være helt ærlig hater jeg å måtte ta farvel med 96-årgangen i Bærum. Det hadde vært moro å følge dem helt i mål; dvs som siste års junior.

1985 var tiden før det var mulig å kombinere basketball og skole, og vi skal være ærlige nok til å innrømme at dagens spillere behersker et langt bredere register av både skills og forståelse enn de som den gangen var 15-åringer. Men de var i hvert fall dønn dedikerte og interessertte – og utrolig lojale. Og tøffe i trynet. I dag er jeg av og til nervøs for at spillerne skal dette overende hvis det trekker fra døra.

86-årgangen var den første på NTG, og kanskje den mest seriøse og selvdrevne gruppen spillere jeg har vært borte i. De var tross alt bare 5 spillere på NTG det første året, og det var ingen selvfølge at det skulle være morsomt dag ut og dag inn uten å kunne spille mot hverandre.

Og nå er det altså foreløpig slutt for meg. Jeg kjenner at det er innmari lenge siden jeg har trent så unge spillere. De er 12 år gamle og har nesten alt igjen å lære. De er sultne som få og det er vanskelig å vite hvilken ende jeg skal begynne. Jeg må for eksempel lære meg tålmodighet fra bunnen av…

Min kontakt med BLNO-miljøet begrenser seg nå til at jeg har sagt ja til å hjelpe med programmet til åpningshelgen om en drøy uke. Og det er nesten tragikomisk hvor lite som endrer seg fra år til år. I morgen er det en uke til programmet må være ferdig trykket, men fortsatt mangler vi lagoppstilling fra 7 av lagene i BLNO og KL. Og felles for alle – med noen svært få og hederlige unntak – man har ikke klart å ta lagbilder.

Dette skal liksom være eliten i Norge. For meg som er vant til det, er det ikke sjokkerende, men det er jo litt pinlig og understreker på aller tydeligste vis at vi er amatører.

Når basket.no ikke nevner Norges største åpningsturnering i basketball med et ord er det jo også ganske spesielt – på grensen til arrogant. Det gjør det ikke bedre at det i stedet ble skrevet om Scania Cup-kvalifiseringen i Trondheim både før og etter helgen. Der deltok 3 lag. I Bærum Open var vi 80.

I sommer ble det overlatt til landslagscoachene å rapportere hjem fra EM-turneringene på Facebook og det ene laget etter det andre leverte strålende og levende saker fra sine oppturer og nedturer. basket.no fulgte opp med å legge ut et slags referat 24 timer etter at begivenheten hadde funnet sted – ofte omtrent på det tidspunktet neste kamp allerede var i gang.

Om jeg skulle ønske meg noe for sesongen vi går inn i, så må det være litt større grad av profesjonalisme i alle ledd. Det er ikke sånn at alt må stemme med en gang, men NOE må det være mulig å gjøre 100%.

Hvis jeg snart får lagoppstillingene til åpningshelgen kan det til og med hende at det går an å skrive noen linjer om sesongen som kommer.

God sesong til alle!