«Skal du ikke skrive noe om damene». »«Vi spiller jo basketball, vi også». Joda, jeg får mange meldinger og henvendelser og lurer jo på om damer er utpreget masochistiske – jeg har jo så veldig skarp penn, skjønner jeg.

Når jeg skal til Bergen kommende helg er det faktisk først og fremst en slags dugnad for Gimle som er grunnen. Eller kan man kanskje ikke kalle barnevakt for dugnad?

Vi skal passe en liten prinsesse mens mor og far spiller åpningshelg for Gimle. Pussig hvordan ting henger sammen. Hadde jeg ikke vært trener for Bærum Basketballklubbs damer (som tok 9 NM-gull på rad), hadde jeg ikke møtt Torill. Om om jeg ikke hadde blitt på tuppa etter Torill, hadde vel ikke Daniel og Stian Emil sett dagens lys. Og i så fall hadde jeg neppe dratt til Bergen denne helgen…

Da skal jeg også forsøke å bli flinkere og mer oppegående på kvinneligaen. Jeg er pinlig dårlig på det, annet enn at jeg fortsatt husker damefinalen for nesten to år siden da jeg så et svært velspillende Ullern ta NM-gullet. Og da mener jeg også svært velspillende. Kødder ikke.

Det var smart, det var consistent og de traff på det de gjorde. Kult å se, og ganske mye bedre enn det vi holdt på med på 70-tallet selv om det ble NM-gull av det da også. Såpass ærlig får man være.

Kvinneligaen…? Er ikke det den derre tøyseserien med bare 4 lag? Nei, det er jo ikke det i år. Det er snarere 7 dønn seriøse lag med massevis av talent som skal fighte knallhardt om NM-tittel og Kongepokal.

Jeg kan navn, jeg kjenner noen av fjesene men lover å bli bedre og mer kunnskapsrik. Hvis jeg skal velge med én favorittdamespiller må det nok bli Emma Hergot på Ullern. Skjønt, Ullern har henne bare på lån. Hun er et ekte EB-produkt og hun har skills i tillegg til den udefinerbare evnen til å være på rett sted når returene detter ned. Og i tillegg har hun jo ”it”.

Jeg kan spillere, styrker og svakheter hos Asker. Fordi jeg ble invitert med som en slags mentor. Det ble foreløpig med én trening, men det var lærerikt å se dem i treningssituasjonen.

Jeg kan selvfølgelig mye om Gimle siden tre av spillerne snart blir familie. Og uansett er det jo ganske spesielt med tre søstre på samme lag. Julie, Josefin og Jennifer er ganske like, men likevel dønn forskjellige. I hvert fall på basketballbanen. Josefin gjør grovarbeidet, tar seg av poeng og returer – de to andre supplerer med forsvar og assists. Fin blanding.

For første gang så jeg Sigrid Male Davidsen spille ball i fjor, og det var faktisk innmari underholdende. Høybråten tapte så det sang, men hun blokket alt og alle som kom i nærheten. Virkelig en spiller for fremtiden. Og så vet jeg selvfølgelig at datteren til en av mine favorittspiller gjennom alle tider spiller for Høybråten. Jenny Fraas er datteren til Morten.

Jeg gleder meg veldig til å lære mer om Bergen Elite og Ulriken. Noen av Bergen Elite-jentene så jeg nok i Bærum Open for noen år siden. Allerede da var de suverene og høvlet over det som var av Østlandslag. Bortsett fra Høybråten. Det ble en bra tvekamp!

Ulriken er utenfor min kunnskapssfære, men et hvilket som helst lag som har en eller flere Austgulener på laget bør man ofre tid på. Prøver å få med meg det også.

Så gjenstår Ytrebygda. Jeg vet det jeg behøver å vite fordi jeg kjenner Gunnar Nesbø – en kar med meninger og ikke minst meningers mot. De jentene er heldige som har en trener som går 100% opp i jobben. Blir kult å se hva han har fått til. Eller rettere sagt – hva jentene hans får til.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette blir en veldig jevn kvinneliga. Tidligere har det vært irriterende mye kalassifre i KL, men når jeg snakker med folk som har greie på det skjønner jeg at damene jobber knallhardt for å bli bedre.

Lykke til i helgen!