Det er 12 år siden jeg var i Lundaspelen for første gang. Og det ble nesten kjærlighet ved første blikk; eller snarere ved første kick: For det ble et kjempekick for 87-kretslaget som vi for anledningen hadde døpt om til Oslo Vikings. Vi gikk ubeseiret gjennom turneringen med en overbevisende finaleseier over favorittene fra Åbyhøj. Blant spillerne som IKKE var på banen var Christian Hinsch som hadde tråkket over.

Bra greier, altså. Og en uvanlig sterk prestasjon for et norsk lag i 2004. Derfor skriver jeg også disse linjene: Fordi jeg var på plass igjen i år. Denne gangen med en gjeng 13-åringer som spilte sin aller første internasjonale turnering. Og sammen med oss var det som vanlig mange norske lag.

Vi har hørt historiene før: Norske lag får litt for ofte så hatten passer når de spiller utenlands. Og litt for ofte snakker vi etterpå om «hederlige tap», og søker litt smådesperate etter (bort)forklaringer.

Men denne gangen var historien en helt annen. For en gangs skyld hørte det med til unntakene at norske lag ble tråkket på. Norge spilte seg til A-sluttspill og A–finaler og vant dessuten flere B-finaler. Den beste prestasjonen slo rullestolgjengen fra BHIL Titans for med finaleseier over Malmø.

Det må være lov å glede seg over at norske lag er blitt å regne med. Lundaspelen og Scania Cup er store turneringer. Det er ikke mer enn et drøyt halvt år siden Bærum Basket vant Scania Cup med Johannes Dolven som Scania King. Mens Scania Cup er en nordisk eliteturnering kommer det sterke lag fra Tyskland og Nederland til Lundaspelen. Eintracht Frankfurt var for eksempel en av klubbene som gjorde det sterkt i år.

Her er noen av prestasjonene, delvis fortalt av de involverte selv:

KONGSBERG MINERS GUTTER U16
(Finaletap i A-finalen mot Eintracht Frankfurt)

Startet turneringen med å gå ubeseiret gjennom puljespillet mot henholdsvis et dansk, et svensk og et tysk lag. Etter 44-40 over Malbas i kvartfinalen gikk semifinalen mot Horsens til ekstraomganger. 40–36 til Kongsberg ga finalebillett mot Eintracht Frankfurt. Og det er sånne opplevelser som huskes og som gir verdifull erfaring: Finalen ble spilt foran 1500 tilskuere. Tyskerne var favoritter, men Miners gikk ubeskjedent til verket og ledet tidlig.
Tobias Rotegård leverte 5 tre-poengere før sidebytte, men det holdt ikke helt inn. Likevel: Sølv til gutta fra sølvbyen!

Og det hører definitivt med til historien at også Sverresborg gikk ubeseiret gjennom gruppekampene før de fikk et ublidt møte med Eintracht Frankfurt i den første sluttspillkampen.

HOP JENTER U16
(B-finaleseier mot Amager)

Arild Buen forteller:
Dette laget har holdt på sammen i 5 år, og tatt nye steg hvert eneste år. Vi er totalt 13 spillere, men dro til Lundaspelen med 8.
Målet var å spille vårt spill og forhåpentligvis være konkurransedyktige.

Høydepunkter:
– Vi taper med 1 poeng mot Hørsholm BBK som fikk bronse i Scania cup i 2015.
– Laget var det som hadde nest høyest snittscore av alle lag i U16 klassen.
– Vi taper to puljekamper marginalt, med henholdsvis  4 og 1 poeng.
– Jentene holder hodet kaldt og vinner B-finalen etter ekstraomganger.

Slik jeg ser det har vi nærmet oss de andre nordiske lagene. Vi spilte selv i Scania cup i 2014 og fikk stort sett bank.

 

HOP JENTER U18/U20
(B-finaletap i U18 mot Basketball Academy Zwolle,
B-semifinaletap mot Værløse i U20)

Yngvild Skåtun Hannestad forteller:
Vi dro med 11 spillere; to jenter født i 97, fire 98, fire 99 og en i 00. Laget stilte i to årsklasser for å få mye kamper og god motstand – og det ble full uttelling; 12 kamper på 4 dager for de 9 som kunne spille begge klassene.
Vi visste det skulle bli tøft i U20 med denne unge gjengen, men de klarte seg bra; 1 seier og største tap med 12 poeng i gruppespillet.
I U18-klassen ble det en nervøs start med tap mot Hjemly. Tøffere og bedre spill neste dag, og da var det kjipt å tape med 1 poeng etter ekstraomgang mot Amager. Enda kjipere å bli fratatt 3 poengsseieren mot Høgsbo 2 etter protest fordi Høgsbo ved en feil i sekretariatet ikke ble tildelt straffe ved lagfouls 11 sekunder før slutt.
Vi hadde ikke tid og krefter til å stille på omkamp samme kveld kl 22 (ville blitt dagens 5.kamp) så da ble det tap på walk over. Kvartfinalen i B-sluttspillet mot Virum Vipers gikk til ekstraomgang, men vi vant med 3 poeng. Semifinalen mot Ali basket var grei skuring mens en knalltøff B-finale mot nederlandske Zwolle endte med 1-poengs tap.

Coach Tanja Licina sa blant annet dette om finalen:
«The atmosphere was awesome with the huge crowd of boys from the opposing team – fans are always welcome even of the opposing team 😉 Games like this one is truly won by both teams, being close the entire time!! It was so much fun coaching it!»

HAUGESUND GUTTER U18
(Semifinaletap i A-sluttspillet mot Værløse)

Bjørn Breivik forteller:
Laget vårt består av tre 99-spillere og fire 2000-spillere, så prestasjonen var god. Jeg synes vi gjorde en heroisk jobb mot Værløse. Vi scoret ganske greit i halvbane men løste halvbane sonepresset litt dårlig, og løp dårlig hjem ved et par anledninger.
Vi hadde et stygt tap i puljen for Uball som også hadde et ganske ungt lag. De kom fra treningskamper mot blant annet Panathinaikos i Hellas, og hadde litt for godt ballpress til at vi klarte å beholde roen.
Turneringen svinger veldig i nivå. De 4-5 beste lagene var veldig solide, og jeg innrømmer vel at vi var heldige med trekningen; spesielt i kvartfinalen. Der møtte vi Berlin som hadde 4 seire fra puljen, men med bare 13 pluss i målforskjell.

SANDVIKA GUTTER U15
(Kvartfinaletap i A-sluttspillet for Eintracht Frankfurt)

Nils Kristoffersen forteller:
Vi reiste med 15 spillere fordelt på 1. og 2.lag. For inneværende sesong har vi nivåinndelt en stor spillergruppe (riktignok med en del «bevegelser» mellom gruppene underveis), så vi meldte på til Lundaspelen i henhold til den inndelingen.
Vi var i Lundspelen for to år siden også – møtte da en del av de samme lagene fra syd-Sverige og Danmark. Samt også flere fra Tyskland. Da, som nå, manglet en del klubber fra midt-Sverige/ nord-Sverige og Finland. Mitt inntrykk er at Lundaspelen er en eliteturnering der det generelle nivået ligger rett under de andre store nordiske turneringene (Scania Cup, Spirare, Gøteborgfestivalen og Ricoh).
Som forventet fikk vårt 2.lag en tøff reise, men ikke verre enn at jeg synes utbytte og innsats var gledelig. I U15 klassen er forskjellene i størrelse og fysikk veldig tydelig.
Sandvikas 1.lag ble nr 2 i innledende pulje. Vant enkelt åttedels-finalen før reisen stoppet med et knepent tap i kvarten. Vi har tidligere slitt mot helbanepress, høyt tempo og intensitet i møte med de samme lagene.
Ikke så nå. Forskjellene var utlignet, og i enkelte faser av spillet var det vi som «styrte» premissene. Aller mest gledelig var vårt helbane sonepress og vårt transition-angrep. Som coach er det alltid en «seier» å se motstander-coachen ta timeout etter 3 minutter av førsteomgang for å justere laget sitt etter hva vi presterer.

LOMMEDALEN GUTTER U15
(Kvartfinaletap i A-sluttspillet mot Værløse)

Harald Grevskott forteller:
Vi reiste til Lund for å få tøff motstand, men havnet i en gruppe med to ganske dårlige lag, Amager 2 og Lobas. Selv om motstanden ikke var all verden, ble vi det G15-laget som var aller gjerrigst blant de 23 lagene i gruppespillet i årets turnering, med totalt 33 innslupne poeng på tre kamper.
Etter dårlig motstand i puljespillet møtte vi et meget sterkt Værløse fra Danmark i kvartfinalen. De hadde to spillere på godt over 190. Den ene er visst nok landslagsspiller og trener med Værløses eliteserielag. De hadde også en meget god pointguard på 185.
Værløse gikk etter hvert opp i en ledelse på 10-12 poeng, men med 5-6 minutter igjen av kampen, ble vi enige om å gjøre en siste innsats, med helbanepress og tidlige 3-poengskudd. Vi lyktes med det første 3-poengs-playet, og deretter hadde gutta full tenning.
Arne Marius våknet, som han gjerne gjør når det tetner seg til, og scoret de 17 (!) siste poengene. Derav fire 3-poengere (egentlig fem). Værløse var rystet, de mistet og kastet bort ballen, og vi hadde definitivt det psykologiske overtaket i kampen.
Men danskene var rutinerte og klarte, på tross av presset, å få lagt inn tilstrekkelig med poeng til at vi aldri kom hel ajour.
I fjorårets turnering ble vi slått ut i kvartfinalen i B-sluttspillet; i år hadde vi altså avansert til A-sluttspillet.

EB85 GUTTER U14
(B-finaleseier mot Onsala Pirates)

Når du møter deg selv i døra kan det ofte være ubehagelig, men når du møter deg selv i en semifinale er du i hvert fall sikker på seier. EB851 møtte EB852 i B-semifinalen, og var både nervøse og gira før finalen.
Når du er 13 år gammel og spiller utenlands for første gang er alt nytt. Rammen rundt, bo på hotell, taktikkmøter, dødtid, gode motstandere, god frokost, dårlige motstandere, dårlig søvn. Det er summen av alt dette som gir erfaring og rutine, og kanskje den eneste veien til utvikling.
Våre to lag havnet nok i nokså tøffe puljer og fikk solid bakoversveis av noen av turneringens beste lag. Nyttig! Og etter to tap hver vant vi resten av kampene (riktignok med tap for oss selv i semifinalen).
Vi kommer tilbake, og vi SKAL i A før eller senere.

B.H.I.L. TITANS
(Finaleseier over Malmø)

Bergen Handicapidrettslag er faktisk Norges mestvinnende lag i Lundaspelen med tre gull og ett sølv. I årets turnering vant de kampene mot Göteborg, Akropol, FIFH Malmö Women og Nacka i gruppespillet. Dermed ble det semifinale der de gjorde turneringens beste kamp da de vant over FIFH Women med 32-21.
I finalen var FIFH Malmö igjen motstander. BHIL viste at de har evnen til å være best når det gjelder, og kapret gullet fra lokalfavorittene med finaleresultat 20-16.