I denne bloggen forsøkte jeg å dele noen ideer til tiltak som kan være med å gi norsk basketball en boost. Jeg hadde trodd og håpet at noen ville kaste seg på og mene noe om forslagene, men det er nok litt som Fredrik Hannestad sier: Det er helt stille, det er øredøvende taust.  Men, jeg har tro på at noen er interessert nok til å plukke opp gode ideer her og der.  Her er enda et lite bidrag. Feel free – rapp det du liker.

Den Store Trenerhelgen

Da Den Store Trenerhelgen så dagens lys i 2010, var det som et resultat av en idékonkurranse: Den første utgaven ble gjennomført omtrent slik den var skissert i idéutkastet: Et slags koldtbord av parallelle foredrag og demoøkter etter «pick&choose»-prinsippet.  Om du gikk glipp av et foredrag, ble det gjentatt senere samme helg slik at du kunne få med deg det meste.  Tanken var at tradisjonelle coach clinics er en litt ørkesløs maraton gjennom en helg der du hører samme foredragsholder i flere økter. Litt søvndyssende for enkelte. Vi inviterte alternative foredragsholdere – folk som ikke nødvendigvis hadde basketballbakgrunn eller et basketballbudskap, men som bidro med kreativitet, alternative tanker og kjærkomne pustehull. Susann Goksøyr Bjerkreim, Johann Kaggestad, Ola Bernhus, Bjørn Heidenstrøm og Fredrik Brenna Lund var med å sette farge på helgen.
Jeg vil tilbake dit, kanskje i en litt moderert utgave.
Jeg vil se de aldersbestemte landslagene utfolde seg i treningsøkter, og jeg vil nødig at altfor mye tid går med til «møter».  Her skal det være noe for alle selv om du ikke ønsker å fordype deg i tunge forelesninger. Her skal du kunne gå fra hall til hall, plukke med deg det du vil, stikke innom neste hall for å se U18 trene før du velger å høre noe helt annet.

Juleoppholdet

Snart er vi der.  Julen. Romjulen. Basketpause.
Norsk basketball har nesten alltid ligget brakk i romjulen.  Vi har ment at det er uheldig og unødvendig eliteserien går inn i dvale, og det er i realiteten ikke mange aktiviteter å oppsøke.  Samtidig er det et faktum at julen er den tiden på året da nesten alle er hjemme.  Utenlandsstudenter kommer gjerne hjem noen dager, mens så godt som samtlige «norske» basketballspillere er hjemme uten noe å ta seg til annet enn en camp her og der. Jeg ønsker meg at NBBF tar eierskap til en juleturnering, og kan ikke se noe i veien for at det institueres en turnering etter handicap-prinsippet slik Sandvikas julecup ble arrangert for mange år siden. Mange snakker om den, ingen tar initiativet.
I seniorturneringen skal det åpnes det for påmelding av lag sammensatt spesielt for juleturneringen.  Det kan være Mikkel Kolstad på lag med Johannes Dolven og spillere som befinner seg i Norge. Anders Nymo kan teame opp med Stian Emil Berg og spillere fra BLNO og 1. divisjon.  Her er spillernes kvaliteter såpass godt kjent at det er uproblematisk å sortere handicap.  I Sandvikas julecup fikk lagene henholdsvis 12, 24 og 36 poengs handicap – og slik at det svakeste laget måtte score halvparten av handicapet for å få poengene: Når et lag scoret sitt 18.poeng fikk de 36 poeng i tillegg.
På denne måten hadde alle en sjanse mot alle.  I aldersbestemte klasser vil det være uproblematisk å bruke systemet basert på resultatene i første halvdel av regionsseriene.
Kanskje kan det i tillegg være noe helt nytt – en turnering 4 mot 4 etter EasyBasketens prinsipper..?  Dette skal være moro, det skal være sosialt og det skal være et tilbud til alle som er hjemme.  Det er de fleste.

Sommercampene

Jeg vil at det ALLTID skal legges en treningssamling for ett av de aldersbestemte landslagene til Basketskolen og Elite Basket Camp. Logistikken og infrastrukturen er allerede på plass; det mangler bare et representasjonslag som får maks utbytte samt deltagere på campene som får se og lære og bli inspirert.

Komprimert satsing

Samtidig vil jeg skjære betydelig ned på antall samlingshelger for de yngre landslagene. Det er neppe uten grunn at andre land optimaliserer treningene inn mot mesterskap.  Kutt samlinger som er strødd ut over kalenderen, sett det sammen til en solid samlingspakke før mesterskap.  Det sparer penger, det gir tid til andre aktiviteter for klubblag som ønsker å gjøre noe sammen, og det vil være kostnadsbesparende.  Såpass at det settes et maks-tak på egenandeler på 10 000 kroner uansett landslag.  20 000 kroner, slik spillere risikerer nå, er IKKE inkluderende.

Seniorlandslagene

En idrett uten seniorlandslag er uhørt.  Om det er kostbart? Ikke nødvendigvis, og i en tid fremover skal det spares penger. Fullskalasatsing er uaktuelt, men det skal som et prinsipp arrangeres minst en dobbeltkamp på hjemmebane hvert år. Om antall samlingsdøgn er latterlig lavt spiller det ingen rolle.  Vi vil se de beste i aksjon – i hvert fall én gang i året.

Nettsiden

På forbundets nettside er hele toppen av siden at stort bilde.  Jeg har aldri sett noe så dominerende noe annet sted.  Stort sett handlet nettsider om effektiv nyhetsformidling, og å fange interessen kjapt.  Slik funker ikke denne. Men om det først skal publiseres et bilde på toppen – hvorfor kan det ikke være bilde av et lag fra et eller annet sted i Norge.  Et jenter 13-lag fra Trondheim, et gutter 14-lag fra Vestlandet, en gjeng 10-åringer fra Østlandet?   Inviter lagene inn på siden, og legg ut et nytt bilde hver fredag.  Det skal ledsages av en kort tekst som forteller hvem dette er, hva de står for, hva de har prestert på banen. La det bli Norges kuleste bildestafett! Det samme kan kopieres på FB-siden.
P.S. Lese forresten denne med stor interesse, og synes Børnebasketfonden ser usedvanlig gjennomarbeidet og kult ut.  For alt jeg vet er vi i gang med noe tilsvarende i Norge, men interessant er det å lese om danskene uansett.