Det var helgen da Tromsøs damer brukte 20 effektive minutter på å score 5 poeng. Loo Djo Yele brukte 39 minutter på å få en disk mens Aksel Bolin trengte 40 minutter på å plukke 28 returer. Det tok 20 minutter før den nye tavlen i Rykkinnhallen gikk i svart. Her er noen inntrykk fra åpningshelgen i BLNO.

«Vi kommer til å bli slaktet», sa Mathias Eckhoff før første hoppball. Og om ikke Bærum akkurat ble slaktet, var det et mangelfullt mannskap som kjempet mot overmakten i oppgjøret mot Asker. Selv om de tapte med 40 mot naboen i vest, så det egentlig verre ut mot Ammerud. Bærum snuste riktig nok på jevn kamp i sluttminuttene, men inntrykket var et lag som mangler mye: Rutine, størrelse, rytme og selvtillit.

Asker leverte på sin side det alle har forventet. En svært solid starting, pluss enda et par, blir en lei nøtt for motstanderne.  De må håpe på at dommerne finner flere T’er og D’er for å luke litt i lineup’en.  Litt pussig hvordan rutinerte og svært solide spillere fort går i vranglås når det er det eneste som kan tape kamper for dem.

Jeg sitter igjen med inntrykket av at Frøya kan bli et lag å regne med.  Nikolas Skouen og Arne Ingebrigtsen setter tonen, men Daniel Clark kan hoppe og Edmunds Gabrans kan skyte.  De hadde heng på Asker hele veien.

Fyllingen overrasket alle – også seg selv om ikke det vi leser er «fake news». Duoen Sumskis/Nisavic er bra saker, men personlig har jeg stor sans for Brede Raae Ellingsen, og ikke minst gjensynet med Nikola Blatancic: Jeg hadde ham på ungdomslandslag for noen år siden.  Allerede da var han smart – nå har han trent i tillegg.

Centrum er fortsatt norgesmester, men litt før påske må de nok gi fra seg tittelen.  Magnus Midtvedt holder troppene samlet på imponerende vis, men til tross for gode perioder, sprekker det stygt nå og da. Markus Larsson kan bli noe stort og større, mens Johan Flaa er en kul kriger. Ahmed Haddad blir en bra kar denne sesongen.

Nidaros leverte i realiteten strålende mot Frøya, og Brage Sørensen blir en nyttig kar i BLNO.  Jeg så ikke selv kampen mot Tromsø, men hvis det stemmer at Simon Midtvedt toppet for Nidaros med 27 poeng, er det noe som ikke er helt på stell.  Strålende og fortjent levert av Simon, men det vinner ikke kamper om ikke resten av laget leverer.

For Tromsø Storm handler det derimot om en kollektiv innsats, og det må har vært en usedvanlig behagelig tur hjemover i går. Jeg tror ikke noe hadde vært sjokkert om Storm hadde returnert med 0-2 i bagasjen; ikke akkurat overvekt…

Kongsberg har vinnerne i Juan Ferrales og Nico Østbye, men det vil overraske meg om ikke Tobias Rotegård står foran en svært solid sesong: Ham lar du ikke stå alene..!

Det er mye som ikke er helt på plass hos Gimle, men så lenge Magne Fivelstad er på banen (og det er han jo stort sett) funker det på et vis. Når Eivind Lamo skader seg uken før åpningsturneringen, og Ali Ouakkaha tilbringer mer tid på legevakten enn på banen i siste kamp blir det vanskelig. Karer som Magne, og Askers Aksel Bolin, imponerer meg kanskje mest ved at de sjelden klager over å få juling i trafikk under kurven. For det får de.

Ammerud er ikke lett å bli klok på.  Her går det i 100, over stokk og stein. 36 turnovers betyr jo at de er godt i gang… Legg til at ikke alle skuddvalg er en coach’s våte drøm, så skal nok dette bli litt motbakke. Kanskje ikke så dumt – storvokste Morakinyo Williams kan trenge en uke med motbakkeløp før han er i form.

OVERRASKENDE BRA:

1. Arrangementsstaben som tok uforutsette problemer på strak arm, og med et smil.
2. Fyllingen.
3. Tobias Rotegårds skuddarm og Tromsø Storms hjerte.

 

IKKE FULLT SÅ OVERRASKENDE BRA:

1. Juan Ferrales
2. Magnus Midtvedt
3. Stian Emil Berg og Aksel Bolin

 

OVERRASKENDE SVAKT

1. Ammeruds dårligste perioder
2. Bærum i perioder mot Ammerud
3. Teknisk vedlikehold i Rykkinnhallen

Rykkinnhallen er blitt et slitent riksanlegg. Den nye tavlen i hovedhallen var strålende helt til den ikke funket slik den skulle.  Det tok en halv kamp. 24-sekundersanlegget i gamlehallen var i det umulige hjørnet, og det var episoder i kampen Asker-Frøya som var fortvilende for undertegnede som kjempet en utrettelig kamp mot klokken: Den lot seg ikke resette til 14 sekunder etter offensiv retur. Riksanlegg?  Tja, mon det.

Vi hisser oss fortsatt opp over dommere og dommeravgjørelser.  Deler av det er kritikk og synsing på det personlige plan. Det er ufint og uinteressant. Mer interessant er det når det handler om sak og fag. Litt deilig med nye skrittregler; ingen avblåsninger eller no-calls jeg var uenig i. Derimot forundres jeg stadig over hvor listen legges på T’er og for den saks skyld D’er. Jeg var vitne til at «AND1» ga «T», og at Loo Djo Yele la ballen pent og raskt på gulvet etter en avblåsning – bare for å få tilsnakk for ikke å slippe ballen. Det er fint når dommere blåser det de ser, men de kunne med fordel latt være å høre alt de hører.