Norsk basketball er velsignet med mange dyktige fotografer. Nestoren et Karl Braanaas i Budstikka som har fulgt stort og smått av lokale lag et helt yrkesliv. Det er Espen Hildrup som elsker å ta bilder av basketball, men som har litt for mange jern i ilden til å kunne være «hos oss» så ofte som han gjerne vil. Det er Astrid Hagland Gjerde, Robert Namskau, Erik Berglund, Ole John Hostvedt – noen nevnt, mange glemt – ikke minst alle foreldre som desperat forsøker å fange sine håpefulle med en iPhone. Det blir aldri bra.
Men det finnes bare én Marianna Maja Stenerud. Det er ikke mange år siden hun bare ble omtalt som «moren til Tina».
De fleste tenkte nok sitt: En litt sånn overivrig mamma med kameralinsen utelukkende rettet mot datteren. Så feil kan man ta. Maja er nemlig genuint opptatt av basketball generelt, og av hver enkelt spiller spesielt.
– Motivasjonen var først oppdagelsen av at pressefotografene sjelden kom på kvinnekamper, og at nesten alle spillerne syntes det var moro å bli tatt bilde av på parketten. Jeg prøvde den gangen, og prøver fortsatt, å få med de fleste på begge lag uansett spilletid, forteller Maja.
– Jeg begynte i det små med basket fra 2000. Det var stort sett lagbilder av vinnerne i Rykkinn-Cup og kretsmesterskap. Jeg leverte bilder og tekst til Håkon Halvorsen, som var redaktør i BV-stikka, for å dekke noe av det som skjedde på basketfronten for yngre lag i BVIF. Utstyret jeg hadde den gangen var ikke godt nok for hallidrett. Det ble uskarpe basketbilder, og jeg satset på fugler, ekorn og rådyr i stedet 🙂
Smådyrene får ha oss unnskyldt; vi liker Maja best innendørs i en basketballhall.
Fotointeressen ble vekket på 70-tallet. Det ble bilder av natur og egne elever, både lysbilder (som de færreste vet hva er i dag) og svart/hvitt. Hun fremkalte selv og jobbet i mørkerom både som hobby hjemme og som lærer på ungdomstrinnet. Nå er film, papirkopier og mørkerom historie. I dag er det kun digitalt som gjelder.
«Fant ikke originaler til bildene av Tina, så lastet ned fra FB. Plukket et 4 år gammelt hoppskudd og et nytt fra landslagstreningskamp i juni.»
– Det vanskeligste for meg som amatør er nok lyset i noen haller og justering av hvitbalansen. Ekstra ille når det er ett lag med gule og ett med røde drakter, eller ett med hvite og det andre med grønne. Jeg er nok blitt litt flinkere til å «time» dunking og spektakulære driver og unngå at dommerne kommer i veien, men strever med å ta gode bilder av hoppskudd og trepoengsskyttere.
For oss som elsker Majas bilder er det vanskelig å se at hun har problemer med noe som helst. Det som for mange år siden var litt svakt komponerte bilder med ganske hårreisende fargebalanse, er nå blitt strålende actionbilder, så tett på situasjonene at det nesten er umulig å maske bort noe som helst. Bildene er sylskarpe, og fargene er knall.
«Bildet med Stian fra Leikvollhallen i fjor og det ferske av Osland og Bonhomme fra Apalløkka er favoritter.»
– Det ble mye Ullern damer, litt fra NM og fra aldersbestemte klasser med spillere jeg kjente. De siste årene er jeg blitt ganske hekta på å se BLNO-kampene dels gjennom linsa og prøve å ta noen skarpe actionbilder i begge ligaene. Positive tilbakemeldinger både muntlig og skriftlig fra miljøet, og kreativ bruk av bildene mine, gjør det ekstra moro å dele. Har skjønt at også basketstjernene liker å se flere bilder av seg selv, ikke bare noen få av de proffe fotografene. Får forresten stadig nye FB-venner fra hele verden takket være norske importspillere. De har familie og venner som følger med.
Og apropos Facebook: I 2019 kan hvem som helst laste ned og «stjele» bilder de liker. Det er jo faktisk ikke lov, og opphavsrett/copyright har dårlige vilkår. Men for Maja har det aldri vært noe poeng å tviholde på egne bilder; de er tilgjengelige for alle fra FB-siden hennes.
Maja har ikke helt tall på hvor mange bilder det er blitt fra basketballkamper, men en gjennomgang av albumene på FB antyder at hun har knipset på mer enn 260 kamper! Et grovt overslag antyder mellom 10 000 og 12 000 bilder, flest fra de siste to årene.
– Kanskje har jeg 100-200 mer eller mindre brukbare basketbilder av Tina i løpet av de 20 årene hun har spilt. Aner ikke. Skulle selvfølgelig hatt et brukbart kamera allerede fra 2005 da Tina spilte i USA og seinere i Sveits og Spania. I starten med det nye kamera var jeg redd for å jinxe prestasjonene hennes ved å fotografere i skuddøyeblikket, og ofte er jeg såpass engasjert at jeg ikke klarer å trykke på utløseren når hun har ballen.
Favorittlag?
– Favorittlaget mitt nå er Djurgården, «Stockholms stolthet». Er ikke der så ofte dessverre, men skal dit i november. Jeg klarer ikke å velge ett lag her hjemme. Det er mange fantastiske spillere som er morsomme å fotografere.
Og med så stort aktivitetsnivå er hun ikke helt fornøyd med kampkollisjoner:
– Jeg merker at det er vanskelig å droppe kamper i Oslo og Akershus, samme hvilke lag som spiller, og er derfor skikkelig irritert over kollisjonene i kampoppsettet denne sesongen. Håpløst!
Kanskje det hadde vært noe; å snekre kampoppsettet etter når Maja har tid.. 🙂
pauliord 