Du vet ikke hva «fatigue» betyr, nei? Da skal du vite at du sannsynligvis er smittet av det, og at det blir stadig verre for de fleste av oss. Fatigue er «unormal tretthet, fysisk eller mentalt, som i liten grad påvirkes av hvile». 

På godt norsk betyr det at vi er drittlei av korona og R-tall. Vi er møkk lei av at bryllups-seremonier med 200 gjester gjør at byer og kommuner stenger ned og settes på vent. Jeg kjenner at det koker inni meg når jeg leser om private fester som går på tvers av alle aksepterte normer.

For oss som lever og ånder for basketball – for håndball, fotball, volleyball og alle andre aktiviteter: Vi har virkelig tatt et tak. Vi har forholdt oss lojalt til alt vi er blitt bedt om. Vi har vasket hender før og etter hver trening, vi har nærmest badet i antibac, vi rengjør overflater vi har sittet på og håndtak vi har tatt på.  Vi er livredde for å miste muligheten til å gjøre det vi vil aller mest, å være i aktivitet. Sammen. Uten å klemme selvfølgelig.

For hvert massebryllup, for hver private møkkafest rykker vi nærmere et forbud som gjør det umulig for 13-19-åringer å utøve idretten sin. Oslo er der allerede.  

Min gode venn Ronny sendte SMS med dårlig tilslørt misunnelse mellom linjene: Mens vi i Bærum fortsatt har kunne bruke idrettshallene, er laget hans henvist til intervalltrening utendørs og styrkeøkter på Zoom. 

Idretten, og særlig lagidretten, opplever masseflukt.  Frafallet er foruroligende massivt.  Senior bredde har i realiteten vært nektet å trene sammen siden 12.mars, med noen få ukers unntak. Mange gidder ikke mer. Det finnes annet å ta seg til. Gå på fest kanskje..?

Vi er heldigere stilt, vi som holder på med yngre spillere. Med unntak av Oslo og i enkelte andre kommuner, har vi kunnet trene som før.  Men vi spiller ingen kamper.

Vi er lei av å spille mot hverandre. Vi er lei av at høydepunktene hver helg er tatt fra oss selv om samtlige arrangørklubber gjorde en fantastisk jobb med nummererte plasser, stoler med god avstand, pliktvask av hender og registrering av alle til stede. 

Vi er fortsatt en motivert gjeng, vi har fortsatt alle på trening, men det røyner på.  Man forsøker å finne alternative aktiviteter og andre møteplasser. En sosial kveld hjemme kanskje? Nei, det er ikke lov.  Spise sammen ute? Nei, vi er for mange. Vi hadde planer om en søndag i vindtunnelen på Gardermoen, men den ble stengt to dager før vi skulle dit.

I Budstikka kan jeg lese at Bærum Kommune skal vurdere strengere tiltak i et møte 1. desember. Underforstått, man vurderer å stenge idrett for ungdom mellom 13 og 19. Ingen blir vel overrasket om kvalifiseringsturneringene til U16- og U19-NM blir utsatt.  Vi vet det ikke, men blir snarere overrasket om arrangementene blir stående på kalenderen helgen før jul. Turnering i februar er mer sannsynlig.

Så får vi beskjed om at Bærum Idrettspark og Nadderudhallen skal brukes til massevaksinering mot influensa (ikke korona, nei).  Det skal være en slags generalprøve på om man kan klare logistikken rundt vaksinering mot korona når det blir aktuelt.  Dermed: Stengte haller i totalt 6 dager nå, og ganske sikkert totalt nedstenging når 100 000+  innbyggere skal vaksineres etter jul en gang.

Så er vel dette til syvende og sist en vurdering av hvilke tiltak som treffer hvor godt. Jeg har fortsatt til gode å høre om smitte ute av kontroll med utgangspunkt hos aktiv idrettsungdom, og har problemer med å se hva man vil til livs med et vedtak.  Det man helt sikkert kommer til livs er idrettsglede  og motivasjon.  De minst motiverte faller fra, og når det hele vender tilbake til et slags normal-liv har vi mistet mange.  Vi er blitt færre. Bredden er blitt smalere.

Misforstå meg rett nå. Jeg digger Camilla Stoltenberg, Espen Rostrup Nakstad, Bent Høie, Bjørn Guldvog og Line Vold. Og i hvert fall, jeg stoler på dem. Idretten er snarere prisgitt lokale myndigheter og politikere. Det er lov å håpe på det beste.

Det som er helt sikkert, er at julen kommer. Her er et alternativt førstevers på Julekveldsvisa:

Nå har vi vaske henda og spritet hver vår ball
og vi har kjøpt inn antibac og bind i hopetall.
Vi har med oss en tommestokk på trening alle mann,
med mindre enn en meter blir vi alle lyst i bann.