Spillere kommer i mange forskjellige utgaver; de kan være ryddige, prektige, høflige, surrete, frekke, etterettelige og en masse andre ting.  En klassiker var for eksempel landslagssamling for et par år siden der vi hadde fått plass i Nadderudhallen; en kjempfin treningshall.  Og alle som har vært i Nadderduhallen vet at den er lett tilgjengelig, med inngang rett fra veien utenfor – umulig å misforstå for noen.  Bortsett fra denne landslagsspilleren som ikke var til stede ved treningsstart.  5 minutter ut i treningen ringer han og spør «hvor er inngangen til hallen»?

Det finnes heldigvis flest spillere som gleder coachene sine, men det er dessverre altfor mange spiller på et lag som irriterer.  Her er en liste over noe av det som nesten ikke er til å bære.

 Spillere…

– som kommer for sent til trening.

– som kommer 40 minutter før kamp når de har fått beskjed om fremmøte 45 minutter før.

– som kommer tidsnok, men som surrer rundt så lenge at de likevel ikke kan starte treningen presis – de må enten tape ankelen eller knyte skolissene eller noe annet døvt.

– som aldri gir beskjed når de ikke kommer på trening.

– som gir beskjed om treningsforfall en halvtime før treningen begynner; etter at alle andre – cocachen inkludert -har dratt hjemmefra.  Og alltid pr. sms – aldri telefon selv om den ble funnet opp allerede i 1876.

– som alltid melder forfall for bursdager og merkedager; uansett om det er egen bursdag, mormors 81-årsdag eller venners navnedag.

– som drar på alle ferier det er mulig å dra på.

– som alltid må på do 5 minutter etter at oppvarmingen har startet.

– som alltid må på do midt i treningen (har de ikke do hjemme, eller har de bare et eller annet problem med fordøyelsen?).

– som ikke klarer å være en del av et lag – som alltid må varme opp for seg selv, med sine egne greier. (Må liksom alltid gjøre de derre stretche-øvelsene for seg selv, og akkurat når de andre begynner å varme opp sammen).

– som har glemt skoene eller drakten hjemme (men mobiltelefonen er alltid med).

– som alltid glemmer igjen et eller annet etter kamp; som regel oppvarmingsoverdelen.  Og den er selvfølgelig ikke navnet.

– som alltid MÅ prate med en medspiller når de blir forklart en øvelse – og som derfor alltid spør hva vi egentlig skal gjøre 1 minutt senere. Og som i tillegg småkødder med sidemannen selv når vi må stoppe drillen for å forklare den en gang til.

– som nesten alltid er litt småskadet og må stå over driller som involverer løping, men som pussig nok alltid er klare nåre det skal spilles.

– som får konstruktive tilbakemeldinger og ALLTID begynner svaret med «ja, men…» – som om de har en eller annen genial forklaring på hvorfor de suger.

– som ALLTID må sjekke sms eller Facebook når det er drikkepause på trening.

– som prater på seg T’er selv om de har null peiling på regler.

– som går fra trening i shorts og T-skjorte selv når det er minus 15 ute – og som er syke neste dag.

Og så lurer du på hvorfor du ikke blir bedre eller ikke får spille mer? Tenk på dette til neste trening eller kamp.