BLNO Challenge denne helgen ble en heftig og tett affære der Frøya klarte å forlenge sesongen med en uke.  Og med et nødskrik.  For det så lenge ut til at Gimle skulle klare det umulige i den siste og avgjørende kampen på Kongsberg.

Jeg antar at man fulgte godt med nordpå, for slik jeg ser det var dette et dårligst mulig resultat for Tromsø.  Her er noen observasjoner etter helgen:

– Det vil ikke være noe sjokk om Tromsø må ta til takke med bronsefinalen i år også.  Plutselig ser Frøya litt mer ut som norgesmester-materiale.  Og ulikt de andre lagene i Final Four har Frøya pondus.

– På den annen side; dersom Tromsø kommer seg helskinnet gjennom semifinalen er det vanskelig å se hvordan de skal kunne nektes NM-tittelen.

– Det er helt sikkert spillere og coacher i Bærum og Centrum som mener noe helt annet om dette, og akkurat nå tror jeg Tromsø-Bærum i finalen er like sannsynlig som Frøya-Centrum – eller vice versa og helt omvendt.

– Mens Gimle og BK Miners overrasket positivt var Ammerud og Asker skuffelsene denne gangen.  Asker gjorde for så vidt en god figur og hadde kanskje ikke lov til å vente noe mer etter at lagets helt sentrale spiller kom rett fra gips til viktige kamper. Men de fleste hadde nok håpet å se en jevnere kamp Ammerud-Frøya.

– Helgen i Kongsberg avslørte at 1. divisjonslagene slett ikke ligger å langt etter kollegene i BLNO.  BK Miners imponerte i sine kamper, og Persbråten hang overraskende godt med til de måtte slippe halvveis i siner møter med BLNO-lag.  Det betyr blant annet at vi nå bør være klare for å slå sammen BLNO og 1. divisjon til en større nasjonal liga som både vil gi flere kamper, et bedre produkt og med et oversiktelig sluttspillsystem som kanskje får lov til å overleve minst én sesong.

– Final Four er virkelig et håpløst konsept som riktignok helt sikkert kommer til å bli en festlig helg i Tromsø i år.  Men når en hel sesong koker ned til to tilfeldige kamper om kongepokalen er det nesten som en hån mot lagene og spillerne.  Kvartfinaler, semifinaler og finaler er det eneste som er mulig å forsvare.  Noen vil mene at Final Four er en tøff kopi av amerikansk college-sluttspill.  Men da glemmer man nok at Match Madness inneholder en nokså lang vei til finalehelgen.

– Er det noen i Norge som kan klare å gi meg oversikten over hvor mange sluttspillvarianter vi har hatt de årene BLNO har eksistert?  Vi har hatt Final Four, Final Four med BLNO challenge, normale sluttspill med kvartfinaler, semifinaler og finaler, vi har hatt «mellomspill» før finalerundene.  Noen som kommer på flere?  Noen som har forslag til hvordan vi bør markedsføre denne Forrest Gump-modellen: «You never know what you’re gonna get…»?

– Arrangementsansvarlig for Final Four i Tromsø mener nå at også åpningshelgen i BLNO og KL bør legges nordover.  Jeg forstår ønsket, men det er selvfølgelig helt meningsløst.  Sølvi Bangsund sier at «her i byen ville åpningshelgen vært en folkefest», og jeg antar at hun mener at tilsukerinntektene vil kompensere for utgfitene og vel så det.  Jeg er riktignok ganske sikker på at kommende helg blir nettopp en folkefest, men jeg har ikke helt troen på at tromsøværinger kommer til å gå mann av huse for å se for eksempel Asker-BK Miners  eller Bærum-Gimle i en eventuelt ny og større liga.  Det eneste fornuftige argumentet for å gjennomføre Final Four de siste to årene har vært å spare utgifter. Og svaret på det skal altså være å skysse samtlige lag nordover med flyreiser og hotellutgifter.  Jeg vet at mange i Tromsø vil mene jeg er bakstreversk, sur og negativ.  Et annet ord på det er «realistisk».

Lykke til alle som skal nordover kommende helg!