Jeg kom nettopp hjem fra en langhelg i New York; en helg fylt av mye og interessant basketball.  Sweet Sixteen, Elite Eight, en motbydelig dramatisk skade, et skadeskutt Celtics-lag, en latterlig kontrakt med coach Steve Alford og et fantastisk første «møte» med ESPNs radiosendinger. Og ikke før har jeg satt beina på norsk jord leser vi om Rutger-coach Mike Rice og hans enestående råtne stil.

Når jeg satt pal foran TV-skjermen i New York kunne jeg i hvert fall unnskylde meg med at det foregikk på fornuftige tidspunkter, lokal tid.  Jeg vet om mange nordmenn som har fulgt store deler av March Madness til langt ut i de små timer. Og det er til å forstå: Dette er morsomt, spennende, velspilt og intenst.  Det som ikke er så lett å forstå er kanskje hvor stort dette er i USA; for eksempel er det så stort at det kaster om på hvilken TV-stasjon som er den mest sette i USA:  CBS er plutselig på topp igjen.  Det er så stort at president Obama tok turen for å se Duke møte Louisville.

Det er vanskelig å si hva som har vært den mest interessant kampen.  Jeg hadde ikke sett «Cinderella»-laget Florida Gulf Coast før de falt for naboen Florida Gators, men før FGCU ble slått ut av turneringen hadde de klart å sette en hel by på hodet med ekstrem basketballfeber. Louisville-Duke, med toppmøte mellom Coach K og Rick Pitino, hadde potensiale, men ble egentlig ingen minneverdig forestilling, annet enn for det hårreisende ekle benbruddet til Kevin Ware. Derimot må nok sluttminuttene av Kansas-Michigan være noe av det mest spennende som er servert hittil.  Trey Burkes avslutning var i særklasse, men han viste kanskje enda mer klasse i TV-intervjuet etter kampen.  Jeg klarer dessverre ikke å finne en link til intervjuet som ble gjort i tumultene rett etter at seieren var et faktum, men Trey Bruke fremsto som smart, ydmyk og med beina så godt plantet på jorda som det er mulig etter en sånn seier.

Litt morsomt er det jo også at NBA-kampene kommer helt i skyggen av college-sluttspillet.  Det gjør det også litt lettere for et Celtics-fan å svelge at laget virkelig sliter akkurat nå – med Rondo, Garnett og Pierce ute.  Ingen snakker lenger om Celtics og Lakers som farlige i sluttspillet; Lakers sliter jo sågar nok med å komme dit.  Derimot er det Knicks og Heat som er virkelig heite nå, og det ble vel neppe bedre etter Melos 50 poengs-kamp i natt.

Jeg har fulgt massevis av interessante diskusjoner på ESPN radio som virkelig må være noe av det beste som serveres av sportssendinger, uansett medium.  Husk det neste gang du er i USA; du finner sendingene på FM 98.7 i NY-området. Der diskuterte man blant annet hva de ville lønningene i proffseriene betyr i en tid da folk generelt har dårlig råd.  Man snakket også om hvordan det oppfattes av mannen i gata som har spinket og spart for å se superstjerne som Lebron James én gang i livet; bare for å finne ut at i den kampen du har skrapt sammen penger til så spiller han ikke.  Han hviler…

Og når man vet hvordan norske coacher honoreres for jobben de gjør ,blir det jo litt spesielt å høre om Steve Alfords kontrakt med UCLA:  18,2 millioner dollar i for 7 år fremover.  Og som om ikke det var nok; han fikk med seg en bonus på $ 200 000 for på signere.  For å sette det i et slags perspektiv tjener han altså 42 000 kroner hver dag i 7 år…!

Du kan lese mer om ansettelsen her

Steve Alford var forresten en av de første college-spillerne jeg fattet interesse for; kanskje først og fremst fordi jeg alltid har vært fascinert av av det svært sammensatte fenomenet Bobby Knight.  Alford spilte for Knight – en tilsynelatende helt håpløs komnbinasjon av en religiøs, svært stille og ydmyk spiller og en superautoritær coach.  Alford har skrevet bok om årene med Bobby Knight; den er verdt å lese uansett hvilke interesser og favoritter du måtte ha.  Hvis du er interessert kan du kjøpe den her.

I boka finner du noen av de klassiske meldingene som haglet over Alford fra Knight:

«I don’t think you could lead a whore to bed.»»

…om Steve Alfords lederegenskaper

 «God couldn’t care less if we win or not. He is not going to parachute in through the roof of this building and score when we need points.»

…om religiøsitet og basketball

«Steve, you can’t stand there like a @#%$ statue. That’s what they’ve got in the harbor in New York: a @#%$ statue. I don’t need that bullshit in here. If any of you pass Steve Alford on campus, I want you to stop him and ask him if he can spell defense.»

…om defensive skills

Da er det jo også lett å huske hvorfor  Bobby Knight i sin tid fikk sparken i Indiana.  Det var blant annet fordi han gikk fysisk til angrep på en (eller flere) av spillerne sine.  Derfor blir det også ekstra interessant å følge med på hva de kommer til å gjøre med skandalen Mark Rice.  Om du ikke har sett skandaleklippet finner du det her.

Ekstra oppsiktsvekkende er det jo å lese at dette har skolen vært klar over lenge uten å gjøre noe med det.  Gad vite hvor mange idiotcoacher det finnes i Norge og andre steder.  Minner litt om den russiske damehåndballcoachen Jevgenij Trefilov, gjør det ikke..?  Det påstås at han egentlig er en kosebamse.  Noe sier meg at Mike Rice ikke er det…

P.S.  Jeg skjønner at jeg er blitt en skikkelig dinosaur.  Jeg ble ganske kjapt gjort oppmerksom på at det er mulig å få følge ESPN radio også andre steder i verden – for eksempel på denne lenken.

P.S2.  Det tok ikke så veldig lang tid før Rutger forstod a de bare hadde ett valg i «Mike Rice»-saken.  Nå har han fått sparken.