Jeg tror det er første gang jeg har mottatt heder og ære, og samtidig hatt en litt flau smak i munnen.  Det var underlig å se to kapteiner heve pokalene for serie- og regionsmesterskap, men samtidig sitte igjen med følelsen av at det hele var litt flaut.

Utgangspunktet var rart nok:  Etter en sesong med mange og tøffe kamper i G96-serien har samtlige lag tapt kamper, og om ikke seriemesterskapet ble avgjort på målstreken var det i hvert fall åpent hele veien inn.  I BLNO er det slik at sluttspillet og kongepokalen er det gjeveste selv om nok Tromsø vil hevde at de egentlig var det beste laget i årets sesong. Og selvfølgelig er det slik at det også i yngre serier er knytttet ekstra spenning og forventning til Final Four om regionsmesterskapet.

Derfor var vi også flere som undret oss over at kretsen i år hadde funnet ut at det ikke skulle arrangeres RM for G96 – i den serien som av mange blir omtalt som den beste årgangen på lenge.

Årgangen som i fjor fikk et av de beste oppleggene som landslagsårgang på mange år, var altså ikke interessante nok for sluttspill i kretsserien.  Jeg vet at flere ytret ønske om å få til et playoff, men ettersom ingen syntes å ta innspillene på alvor fant vi i Bærum Basket ut at vi ville forsøke å tromme sammen til et sluttspill i egen regi.

Vi fikset spillested, og vi snakket med de øvrige kvalfiiserte lagene.  Med unntak av BK Miners om allerede hadde gjort andre avtaler, ville alle være med:  Centrum, Skjetten, Bærum og Asker som overtok BK Miners’ plass.

Da kretsen forstod at dette ville bli gjennnomført uansett var de rause nok til å overta forpliktelsene i form av halleie, dommere og premiering.  Premiene ble levert på døra hjemme hos en av spillerne forrige uke, og alt syntes i orden.

I regionsmestersakpene er det vanlig å premiere med medaljer og pokal til de tre beste i regionsmesterskapet, og også pokal til fjerdelaget, leser jeg på kretsens hjemmeside.  I tillegg kåres det All Star team og finalens beste spiller.  Slik skulle det ikke gå i Bærum Idrettspark der G96 spilte i går:

I esken med premier lå det store flotte pokaler til serie- og regionsmester – og 12 gullmedaljer x 2.  Ingen pokaler eller medaljer til nummer to og tre – ingen bestemannmspremier og altså ikke en gang nok medlajer til at alle spillere og lagledere  på vinnerlaget kunne få hver sin.

Det ble litt pinlig; i hvert fall for meg.  Det virket jo nesten som om Bærum hadde stelt i stand hele seansen for å gjøre stas på seg selv.  Premieutdelingen ble en litt platt affære der de øvrige lagene på aller høfligste vis måtte se på at Bærum ble premiert.

Det som derimot var usedvanlig hyggelig var at samtlige fire lag  – med foreldre – samlet seg på Dolly Dimples i Sandvika der vi virkelig gjorde rent bord. Pizzabakerne har vel fortsatt ikke kommet seg etter at over 50 personer var ferdige med sin «all-you-can-eat-«deal…

Jeg er fortsatt overbevist om at morgendagens helter skapes i yngre årsklasser, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å se flere av spillerne fra G96-sluttspillet i neste års BLNO.  I en idrett der vi ikke er bortskjemt med å bli båret på gullstol gjennom karrieren, bør vi i hvert fall ha vett nok til å markere de høydepunktene som finnes.

Alle ære til Skjetten, Asker og Centrum som var med på noe som egentlig var et forsøk å å forlenge sesongen med flere meningsfulle kamper. Hvis kretsen kjenner sin besøkelsestid sørger de for at disse tre lagene får som fortjent – så får det heller være at vi ikke klarte å kåre et All Star-lag og en MVP.