Det er lov å drømme, og av og til er man sanndrømt.  Etter hvert finnes det mange basketballeventyr å fortelle; om unge norske talenter som forfølger en drøm og som til slutt lykkes i å nå målet.

Det er ingenting som skulle tilsi at norske gutter og jenter skal kunne oppnå noe som helst i verdens største idrett.  Norske gutter og jenter som utøver en av de aller minste norske idrettene, med treningsmuligheter som ofte er svært begrensede.

Når de til syvende og sist kommer dit at de får spilletid og muligheter i utlandet er det som regel fordi de i tillegg til skills også har karakter, og en god porsjon europeisk tankegang i bagasjen. Listen over norske spillere i ultandet, og ganske særlig på amerikanske universiteter, er etter hvert lang som et godt år.  Og den foreløpig siste i rekken av spennende historier er altså Matz Stockman som har trådt sine svært store barnesko i miljøet rundt Sandvika og Bærum.

Ingen har noen gang vært i tvil om at Matz har hatt det som skal til for å nå langt, men svært få hadde våget å sette penger på det som nå faktisk har skjedd. Hans kontakt og kontrakt med Louisville er virkelig en Cinderella-historie (uten noen som helst slags sammenligningf forøvrig…).

Jeg spurte Matz hvordan denne prosessen har vært, og her er hans egen oppsummering:

«Måten jeg kom i kontakt med Louisville på var i løpet av de første tre månedene her på akademiet (på Gran Canaria). Da kom det coacher fra masse universiteter for å se på big men. En trener fra USAom jobbet her i CBA de siste månedene har kontakter hos Louisville og var villig til å be dem ta en titt på meg. Vi snakket litt og en av assistenttrenerne til Louisville kom ned hit i tre dager for å se meg spille og trene. Han likte det han så veldig og fortalte meg at Coach Pitino var i ekstase etter å ha sett videoene assistenttreneren sendte han. Jeg snakket mye med treneren som var her, Mike Balado, og han sa at Louisville ville elske å ha meg som en del av familien og at jeg kommer til å ha stor suksess hos dem. Uken etter ringte Pitino på telefon og vi snakket litt. Også da jeg var i USA møtte jeg Pitino etter første kampen og fikk snakket med han. Var også og så på kampen deres i en arena i Connecticut kalt «Mohegan Sun». Var utrolig gøy å være i USA. Gleder meg sinnsykt til neste sesong!!!!!»

Hvordan er det med deg?  Gleder DU deg til neste sesong?  Har DU en drøm?  Go for it!