Nå vet jeg hvorfor vi ikke vinner Melodi Grand Prix. Jeg har nettopp hatt min verste musikalske oppevelse noen sinne; uten sammenligning. Jeg er riktignok ingen stor forbruker av musikk, men kanskje litt mer interessert enn Drillo som svarte «Stillheten» på spørsmålet om hvilken musikk han foretrekker.

Jeg har aldri eid en iPod, men har en iPhone der jeg har lastet ned to sanger (Pink Floyd/Wish You Were Here og aha/The Sun Always Shines On TV for dem som måtte lure). Og jeg liker egentlig ganske mye så lenge det går an å ane en melodi inni der et sted – og så lenge det ikke er veldig mye snakking med fuck ditt og fuck datt i annenhver linje.

Men altså den verste opplevelsen: I dag – på enda en fridag i U18-EM i Sofia – fikk vi dele buss med det makedonske laget til et kjøpesenter borti her. En kjøretur på en halvtime der bussens musikkanlegg (?) kjørte på full guffe. Tunet inn på en eller annen lokal hitstasjon der jævelskapen rant ut. Ja, det var ganske ille, og det hjelper ikke musikkopplevelsene i Bulgaria at ingen – absolutt INGEN – taxier eller busser har musikkanlegg der høyttalerne ikke er sprengt.

Bussturen kulminerte i en kvinnelig artist som virkelig tok i det hun hadde, og det var tydelig at dette var en real sommerslager: Samtlige 18-åringer i bussen (minus de norske) veivet med armer, sang med av full hals på en låt som ikke hadde noen kvaliteter. I hvert fall ikke for meg.

Og det er jo i disse landene det stemmes i Melodi Grand Prix: Bulgarere, makedonere – Balkan og landene rundt Svartehavet. Sorry Carl Espen, sånn er det bare.

Når det nå nærmer seg slutten i mesterskapet er det tid for å steppe opp. Vi har levert to middelmådige kamper, mot Østerrike og Island – og muligheten vår til å spille om plassene 9-12 ble altså reddet av en østerriksk scoring i siste sekund mot Makedonia.

Og det er Danmark som står for tur. Danskene som vi i Nordisk mente det var irriterende og unødvendig å tape for. Vi vet nok mer hvem vi er nå, som et lag. Vi ser styrker og svakheter i vårt eget spill og må forsøke å definere en måte å stoppe Danmark på.

Seier mot Danmark gir oss en sannsynlig omkamp mot Island, i så fall kamp om 9.plassen i mesterskapet: Det skal mye til om ikke Island valser over Luxembourg. Tap for Danmark betyr også kamp om 11.plassen mot Luxembourg.

Vi synes alle det er kjedelig å tenke på at vi var så nær en plass blant de siste 8. Seier mot Slovenia hadde gjort susen, og det var ikke veldig langt unna. Og jeg gir all mulig kred til Sverige som nå er i semifinale mot Tyskland, men samtidig er det både godt og vondt å vite at nettopp Sverige håndterte vi med bravur i Nordisk. Sverige har hatt en hyggelig vei gjennom mesterskapet og i realiteten levert én veldig god kamp, i går mot Portugal.

Uansett hvor dette bærer for Norge er det godt å vite at vi nærmer oss de bedre europeiske nasjonene. Det nytter, og Norge har nå smarte spillere, rutinerte spillere og dedikerte spillere.

Vi er der oppe, men uten de nødvendige marginene på vår side. Det er selvfølgelig en salig blanding av uflaks, udyktighet og også det faktum at marginale dommercalls ofte går med de store nasjonene.

I går vant jeg forresten en bitteliten seier med de grå. I et forsøk på avklaring av skrittavblåsninger i vår disfavør hvisket den ene dommeren meg i øret både under kampen og etterpå «I agree with you». Kult det!