Det virker som de fleste nå har fått med seg at de kommende U18-landslagene ikke skal få reise til EM, det som har vært det ultimate målet for coacher og spillere i lang tid. Da er det kanskje ikke så rart at svaret fra basket-Norge har vært et ramaskrik. Uansett hvordan man snur og vender på det har U18-landslagene historisk sett levert de beste internasjonale prestasjonene.
97-landslaget gutter er sannsynligvis det landslaget gjennom tidene som har vært mest dedikerte, mest målrettede i sitt arbeid og som har jobbet mest i tråd med hvordan NBBF ønsker at lag skal driftes. På terskelen til den spennende U18-sesongen blir satsingen lagt død.
Det er meningsløst!
Umusikalsk!
Uklokt!
Som en følge av dette vedtaket har Per Tøien og Ståle Frey gitt beskjed om at de ikke vil ha noe mer med basketballforbundet å gjøre, og jeg ser at Facebook-sympatien strømmer på. Dette er ikke bare synd – det er et eller annet sted i grenselandet mellom dramatisk, tragisk og provoserende.
I NBBFs «Strategiplan 2013-2018» står det:
«Aldersbestemte landslag skal delta i EM»
Det er visst ikke helt riktig.
I NBBFs «Strategiplan 2013-2018» står det:
«NBBF skal rekruttere flere trenere. NBBF skal bidra til at kvalitetsnivået på trenerne heves. NBBF skal beholde og utvikle trenere»
Foreløpig fasit: Tre av Norges mest rutinerte og meritterte har takket for seg.
I NBBFs «Strategiplan 2013-2018» står det:
«Det er et mål å skape en toppidrettskultur der utøverne er indre motivert, prioriterer trening og tenker helhetlig i forhold til sin utvikling.»
Nå har de oppnådd å få utøvere som er indre demotiverte, som fortsatt prioriterer trening men som ikke helt klarer eller orker å tenke helhetlig i forhold til sin egne utvikling..
I NBBFs «Strategiplan 2013-2018» står det:
«(Vi ønsker) en åpen og inkluderende organisasjon»
Denne saken synes å være ført for lukkede dører og styremedlemmer har nå fått munnkurv.
For hva det er verdt: Jeg har heller ikke noe mer å bidra med for basketballforbundet, og jeg vil kort og godt ikke jobbe med eller for en organisasjon som fatter så dårlige beslutninger.
For alt jeg vet finnes det ingen planer om noe som helst som omfatter meg, og når jeg med dette takker for meg er det jo en slags skjebnens ironi i at mitt første engasjement som landslagstrener var å lede U18-landslaget til det som var et historisk Nordisk sølv i 1983. Det siste jeg fikk gjøre for NBBF var å lede nettopp et U18-landslag til historiens beste EM-plassering i sommer.
Takk for meg!
pauliord 
oktober 15, 2014, kl. 6:59 am
Bra innlegg! Jeg skulle gjerne sett at det engasjementet som nå har blomstret opp fortsetter slik at vi kan få debatt om de strukturelle utfordringene norsk basket sliter med. Problemet går langt dypere og er mer urovekkende enn denne beslutningen. Som du trekker frem fra strategiplanen har det sviktet hele veien. Som mor til jentespiller ser jeg at jentesiden så og si har blitt neglisjert de siste årene. U16 og U 18 landslagene har hatt minimalt med samlinger og første kamp har vært i Nordisk. Er vel ikke da så oppsiktsvekkende at jentene taper som de gjør. Det som er trist er at sentrale aktører velger å stigmatisere årgangene i stedet for å ta tak i rammevilkårene for spillet. U 18 laget ble i sommer trukket fra EM fordi årgangen var for dårlig. Det var ingen som reagerte på dette. Vilde Tveito forsøkte å dra i gang en debatt om manglende satsing på U23 jentene, men ble nærmest tiet i hjel. La oss heller snakke mer sammen og jobbe for å få et basketball forbund som jobber for sporten og spillerne i stedet for å jobbe mot dem.
oktober 15, 2014, kl. 10:27 am
Vel talt, Pål, og takk for din innsats og ditt engasjement. Jeg vet at dette har hatt avgjørende betydning i sårbare og viktige år for mange unge når det gjelder motivasjon, utvikling og spilleglede!
Jeg håper NBBF våkner og tar til fornuften mens det ennå er mulighet til det.
Hvis ikke risikerer vi å få en dyptgående og langvarig konflikt som vil kunne sette norsk basketball mange år tilbake i tid, og som vil lamme all den frivillige innsatsen som er nødvendig for at det skal gi mening i å satse og sette seg mål. Basket-Norge sliter nok som det er. Det er ikke slike splittende eksperimenter uten støtte fra grasrota vi trenger. Vi må ha en samlende visjon som skaper begeistring og motivasjon, stolthet og verdighet for en flott idrett!!
Det har alltid vært sånn at de eldre landslagsspillerne er viktige og motiverende rollemodeller for de yngre de drar opp mot sitt eget nivå, og sånn sett de helt avgjørende for rekrutteringen. Det er jo en naturlov!!
Det som nå foreslåes, er ikke naturlig i det hele tatt, men et laboratorieforsøk med ekstremt høy risikofaktor, -det risikerer å rive ned alt det gode som fremdeles (tross alle odds), er oppe og går i basket-Norge, takket være ildsjeler som deg og andre som ser at innsatsen nytter. At alt henger sammen. Bryter vi disse naturlige sammenhengene, mister vi lett perspektivet og motivasjonen til å engasjere oss, vi ser ikke hvor det blir av innsatsen..
Ærede NBBF, dette er helt sikkert godt ment fra Deres side, men det virker som uforståelig gambling på høyt nivå, og det vil bli vanskelig å få folk til å stille seg bak denne ideen. Dette er folk dere er avhengige av for å lykkes. Vær så snille og ta til fornuften, – snu i tide!!
Hilsen Lars Kolstad
Basketpappa
oktober 15, 2014, kl. 2:50 pm
Ser ut som seriøse talenter heller bør satse på basketkarriere i utlandet (NJCAA, NCAA og Søreuropa) enn å fokusere på hjemlig serie og landslag. Her på berget blir det visst aldri satsing på en så liten sport.
oktober 15, 2014, kl. 4:31 pm
Jeg leser deg med interesse, stor interesse, Pål !
Om andre hadde holdt på slik du gjør og raljerer så ville jeg sagt med Ivar Aasen-» Det er lettere å syte enn å yte». Men det gjelder ikke deg.
Når jeg så leser hva precidenten svarer og forsvarer seg med så skurrer det.
Vel skal man ha for å ha snudd økonomien og ideen med å starte tidligere for U15 lagene må alle være enige i.
Men det må da la seg gjøre å kombinere dette med fortsatt satsing på U18.