Til tross for enkelte lag som hadde takket nei til å være med: Helgens regionmesterskap på Apalløkka ble en svett og vellykket affære for alle deltagerne.  43 kamper før det ble kåret regionmestre, All Star-lag og MVP. Jeg innrømmer at jeg sjelden har vært til stede på disse arrangementene tidligere, men jeg kommer gjerne tilbake. Det var rett og slett sabla gøy.

Kanskje føler noen det er eksperimentelt og på grensen til skummelt – at 12-/13-åringer premieres og sågar vurderes som verdige for All Star-lag og MVP-priser. Såvidt jeg kunne se er det ingen som risikerer varige mentale skader, og ingen som brast ut i krampegråt.

Såret stolthet? Joda. En liten tåre i øyekroken? Kanskje det. Men også spillere som var genuint glade, som viste sann glede og som også evnet å glede seg på andres vegne. Det ble kort og godt en helg til inspirasjon for både vinnere og tapere.

Marie Lyslid var også yr og glad og sedvanlig ordrik da hun forklarte meg hvorfor det er riktig å premiere også i de yngste klassene. Jeg har sjelden vært mer enig med henne.

Samtidig tror jeg alle vil være tjent med om vi tar et lite oppgjør med enkelte regelsett. Jeg har selv vært en del av G13-serien i år, og for å si det forsiktig; det blir litt for mange tilpasninger til at det føles naturlig og riktig.

En pussig situasjon i en av kampene denne helgen illustrerer mulige dilemmaer: Det ene laget leder med 2 poeng etter motstanders scoring, med mindre enn 8 sekunder igjen på klokka. Laget som ligger under har ikke lov å presse over hele banen, og lederlaget kan kort og godt la ballen ligge død på egen banehalvdel til tiden renner ut. Det var kanskje ikke helt sånn man hadde tenkt seg dette?

Camilla Birkevold skriver i en kommentar på denne bloggen om Nordstrands tur til Scania Cup:

«Nordstrand 02 gutter fikk mye bank i Scania. Dette var vi forberedt på og vet at forskjellen er aller størst i de yngste aldersklassene. En strek i regningen at en av våre sentrale og største spillere gikk ut i første kamp. Men resten av guttene kjempet som helter med det de hadde mot større, sterkere og mye bedre spillere. I alle kampene ble vi presset fullbane gjennom hele kampen. Dette uavhengig av hvor mye de ledet. Som du nevner et sjokk opp mot andre forutsetninger i Norge, både med tanke på motstand og regler for spill i denne aldersklassene. Uansett var vi fornøyd med å ha deltatt. Når våre gutter nå snakker om «vi må trene mye mer», «får vi styrkeprogram til sommeren?», » hvorfor presser ikke vi?» og opplever en fornyet motivasjon for egentrening etter turneringen, må noe riktig ha skjedd underveis i Scania til tross for stygge taps-sifre.»