Man skal være veldig forsiktig med dårlige ordspill og kunstige paralleller. Men det må jo passe, dagen etter 17.mai, å skrive noen linjer om Harald. Kongen. I går sto den ene på slottsbalkongen, mens den andre satt på bussen hjem fra Sverige.

Akkurat nå er det vel ikke særlig diskusjon om hvem som er Kongen, med stor K, i norsk basketball. I hvert fall ikke hvis vi snakker om sesongen 2014/15.

Harald Frey har dominert omtrent alt han har vært med i. Han har vært helt sentral på Bærum Baskets BLNO-lag som gikk hele veien til NM-finale før de møtte overmakten i et heltent Asker-lag.

Harald var arkitekten bak Bærum Baskets triumf i Scania Cup, og det var selvfølgelig Harald som tok tak i kampen da Kjelsås snøt Bærum for seieren i U19-NM. Og nå altså: To helt suverene prestasjoner i avslutningen av Nordisk Mesterskap med statistikk som det er lov til å drømme om og håpe på, men ikke helt tro på.

Så må det være lov å undre seg over hva det er som får denne karen til å tikke. Hva er det som har gjort Harald til denne helt spesielle kombinasjonen av en lagkamerat med omsorg for de andre, og en helt unik spiller med intelligens og tekniske kvaliteter i særklasse?

Er det mest gener? Med foreldre som Ståle og Hege får man nok mye gratis, og slik jeg kjenner Ståle tipper jeg han har brorparten av æren for det vi ser. Og at Hege kanskje har æren for det Harald er. Jeg antar også at Per Tøien har bygget videre på et solid grunnlag, og at Per har evnet å gi stadige nye utfordringer. Jeg antar at det har vært avgjørende for Harald å få mengdetreningen gjennom Wang, og at årene som lekekameraten til Stian Mjøs har vært verdifulle. Jeg vet at Harald vil sette samholdet i Kjelsås-gjengen høyt, og det er lett å tro at han vil mene at kollektivet er en suksessfaktor. Derfor er det også ganske sikkert at de internasjonale erfaringene han har høstet med landslag og klubblag har gjort ham til den han er i dag.

Jeg husker veldig godt første gang jeg så Harald. Det er mange år siden nå, og jeg hadde bare hørt om ham da jeg fikk muligheten til å se ham i kamp. En kamp laget hans tapte. Der og da så jeg en sur og tverr kar som slett ikke så veldig smart og kollektiv ut. Da visste jeg ikke at det sannsynligvis bare handlet om vinnervilje, og irritasjon over ikke å ha prestert godt nok.

Haralds statistikk fra kampene denne sesongen er spennende og imponerende nok. BLNO-statistikken hans fra debutsesongen i BLNO, 2012/13, er mer kuriøs og forteller om en kar som har kommet ganske langt på kort tid: Da spilte Harald 21 minutter totalt på 6 kamper, og skjøt totalt 4 skudd i hele sesongen.

Det blir spennende å se hvilken vei Harald velger når han er ferdig med videregående. Inntil da – lykke til videre.

P.S.

Harald! Sørg for at dette ikke går til hodet på deg.  Det ville skuffe meg.