Når NM-titlene nå er fordelt og kongepokalene har funnet sine rettmessige eiere, er det kanskje tid for ettertanke, refleksjon og oppsummering.

– Ingen kan mene noe annet enn at Kongsberg Miners tok dette NM-gullet helt fortjent.  De var best da det gjaldt, de var best forberedt, de var flere som delte på byrdene og de fremstod som mer sultne. For meg vil det aldri være lekkert å kaste innpå tre utlendinger, men den diskusjonen er lagt død for lenge siden. «Alle› gjør det, annet enn Asker.

– Det er helt greit at det ikke er mulig å ta NM-titler uten å trene nok. Jeg innbiller meg at det var to helt ulike regimer som møttes i finalen.

– Årets trener? Mathias Eckhoff fikk den, men for meg må det bli Bjørn Breivik som skal ha mesteparten av æren for Mikal Gjerde, fra de første nølende dribleseriene hjemme i Haugesund til finalehelt i 2018. Jeg spådde Mikal som en potensielt helt avgjørende spiller i finaleserien.  Slik ble det også.

– Mikal Gjerde så jeg for første gang i en turnering i Sverige. Den gangen for Haugesund i en kamp der Bjørn Breivik var «all over» spillere og dommere – rød i toppen, svett i T-skjorten. Bjørn ga Mikal en overhaling det går lenge mellom hver gang jeg hører fra coach til en ung spiller. Men sannsynligvis kjente de hverandre så godt at det var helt greit.  Og, jeg så Mikal i Scania Cup der han holdt på å søle bort Miners-seier med en aldeles håpløs turnover i sluttsekundene av ordinær tid.  Hvordan han reagerte?  Han ble sikkert både fortvilet eller forbannet, men sa i stedet: «Vi trenger en stopp!›.  Spillere som er så gode i hodet, blir selvfølgelig viktige på alle nivåer.

– Andre MVP’er? Tja, hva med Ole John Hostvedt og Karl Braanaas. Ole John er Laagendalspostens utsendte – alltid!  Han er sportsleder i lokalavisen og er på alt av arrangementer. Han skriver. Han tar bilder.  Han er flink, han er hyggelig, han er trofast og Miners bør virkelig vurdere en statue utenfor Kongsberghallen :-). Karl Braanaas er Budstikkas motstykke: En fotograf som har fulgt idretten vår siden 1971!  Mannen som aldri sier nei, som aldri stikker seg frem, men som tar de feteste bildene.  Og selvfølgelig var de der begge i går.

– Øivind Lundestad får en egen MVP. Han de fleste vil se på banen, har i stedet valgt å trekke i trådene som daglig leder. Mye var gjort allerede, men Øivind har hatt en usedvanlig trygg og stødig hånd på prosjektet Miners. Gratulerer!

– Den siste finalen gikk i vante spor. Om du skal temme Asker, er det i realiteten ganske oversiktlig: Du må plukke bort Stian Emil og Aksel, du må akseptere at Torgrim og Anders får skudd, du MÅ nekte Djo og Joshua returer.  Det funket helt utmerket for Kongsberg i går. De var dyktige, de var lojale og de stod løpet.

– Dersom det dommerne presterte skal være retningsgivende for hvordan basketball skal og bør spilles – ja, da sliter jeg big time. Jeg la ut en tweet sånn omtrent midtveis i kampen i går for å være sikker på at den ikke skulle bli oppfattet som «dårlig taper»-gulp. Og det var det virkelig ikke. Det som irriterer meg aller mest er at dårlig forsvar honoreres. Når spillere trener dag ut og dag innfor å opparbeide et offensivt repertoar, er det jo i realiteten bortkastet.  Hvordan stoppe gode offensive spillere? Albuer, hofter, hender, brystkasser – opp og frem og ut!  Det blir ikke foul uansett. Derimot risikerer du en T hvis du mener noe om det. 

Heter du Anders, får du T for flopp hvis man ser noe som ligner. Heter du Juan, får du det ikke. Aksel Bolin med fattige 5 poeng?  Han fikk faktisk ingenting av dommerne da kampen fortsatt levde.  Voelkel ble foulet grovt under kurven i sluttminuttene: Ingenting. «Flow of the game».  «La spillerne spille».  Ja særlig! «Nocalls» er blitt den nye trenden. Hater det!

– Arrangementet i Kongsberg overgikk det meste har jeg hørt.  Jeg fikk ikke vært der, men gleder meg til U16-NM om en drøy uke.  Men også i Leikvollhallen funket det aldeles utmerket i går. Fin ramme, pauseunderholdning, endelig vant noen 1000 kroner, strålende speaker. Kanskje er vi på vei mot en ny standard i BLNO. Nå mangler bare at noen klarer å sette  bokstaver etter hverandre til hele ord og setninger, og trykker «publisér» – så blir det litt liv på sosiale medier også.  Informasjon og kommunikasjon er ikke SÅ vanskelig.