Det var like før jul for snart et år siden.  NBBF kunne fortelle at Diadora ville bli ny partner på bekledning, samarbeidet med Macron skulle opphøre.  Det var rett etter at arrangementsansvarlige i Nadderudhallen hadde fått på plass et stort, fastmontert reklameskilt over sekretariatet for nettopp Macron. Det var ikke snakk om et seil som lett kunne tas opp og ned – nei, dette var solide greier. Dommerne i kamper som fulgte var ikke sene om å påpeke at arenareklamen ikke var i tråd med retningslinjene: Det skulle være Diadora, og i hvert fall ikke Macron. Det var bare ett lite problem: Dommerne stilte selv i Macron-tøy, tydelig merket og slett ikke teipet over.
Sånt skjønner ikke jeg.

Det var mildt sagt en overraskelse da forrige sesongs NM-vinner for damer måtte trekke laget tidlig i august. Grunnen skulle være at de ikke hadde nok spillere, og videre: at de ikke har nok lag og spillere i aldersbestemte klasser til at påfyll er sikret. For en klubb med historie som Gimle er dette kleint på alle plan, men historien blir «bedre».  Josefin Winther velger å flytte til Oslo der hun ønsker å finne en klubb å satse videre med. Valget faller på Bærum Basket etter litt tenketid; det er tross alt mye som skal falle på plass – ny klubb, nytt sted å bo, permisjon fra gammel jobb osv. Når beslutningen er fattet, ilegges hun 14 dagers karantene, i tråd med regelverket, men Bærum søker dispensasjon fra 14-dagers-regelen slik at hun kan rekke seriestarten.  Men NBBF sier nei. Bærum appellerer avgjørelsen og anfører at hun ikke lenger har et tilbud i Gimle. NBBF svarer at “«joda, hun har fortsatt et tilbud i egen klubb». Men elitelaget er altså lagt ned, og for en utøver som satser, er ikke det et tilbud. Det blir vel mer en provokasjon å få den tilbakemeldingen. Josefin står over første kamp, Bærum taper og verden går videre. Paragrafene står sterkere enn pragmatisk tenking i en kvinneliga der NBBF tidligere har tryglet lag og spillere om å være med.
Sånt skjønner ikke jeg. 

Rett før sesongstart ble jeg kontaktet av en som skal fungere som BLNO-coach denne sesongen.  Problemet var bare at han ikke hadde den nødvendige trenerautorisasjonen i orden, og om han skulle innfri kravene måtte han begynne på bånn av stigen.  Han er en av Norges mest meritterte spillere, og har mange, mange år på baken i norske eliteserie, på college og på landslag. Men det var ikke bra nok med mindre han kunne dokumentere dette.  For en stund siden var jeg i samme situasjon: Jeg kunne ikke coache mitt U16-lag i NM med mindre jeg kunne trylle frem en CV. Det samme var tilfellet for Geir Spiten. Alt dette har ordnet seg. Heldigvis. Og historiene er først og fremst kuriøse.  Men de vitner også om det totale fravær av smidighet og evne til praktisk tilrettelegging.

For å beholde autorisasjon som trener kreves det nå at man er med på lisensgivende NBBF-arrangementer. Det er noe man gjerne deltar på, men det er ikke alltid det passer. For noen uker siden var jeg i Trondheim der jeg var kursleder på Den Lille Trenerhelgen.  Over 25 deltagere var med en hel dag, både teori og praksis. Så tenkte jeg at det kanskje kunne være lisensgivende for min del, men fikk dette svaret fra NBBF:
«Kurset er lisensgivende for samtlige deltagere, men ikke for kursleder».
Sånt skjønner ikke jeg.

Så er begge BLNO-serier godt i gang. Det vrimler av nye spillere, nye coacher og trenere som har flyttet på seg. For noen importer blir oppholdet i Norge kort.  Chris Warren hadde en klar plan i Tromsø: Han skulle ta gullet hjem. Det gikk ikke, i hvert fall ikke med ham ved roret. Jeg lurer litt på hva research og samtaler har bestått i.
Sånt skjønner ikke jeg.

Frøya spiller en type ball der hver av de fem på banen holder på litt for seg selv.  For litt siden tapte de for Gimle som i realiteten er noe tilnærmet et norsk juniorlag.
Sånt skjønner ikke jeg.

Kongsberg synes å være favoritt til nok et NM-gull, denne gangen med et lag nesten blottet for lokal forankring. Hvor kult vil det være å vinne BLNO med 90% importer, enten de er norske eller utenlandske?
Sånt skjønner ikke jeg.

Bærum bommet med importen i fjor. Ikke et vondt ord om Michael Zeno men har var definitivt ikke det laget trengte.  Bærum trenger size. Så når de i år har valgt å satse på Brian Ofori er det ikke lett å se at han er svaret. Han er i så fall 10 cm for kort og 15 kg for lett vil jeg tro.
Sånt skjønner ikke jeg.

(PS – helt til slutt: Det er fint om dere IKKE Vippser penger).