For litt over 6 år siden inviterte jeg leserne av denne bloggen til å mene noe om BLNO, og om hvordan våre mest profilerte serier kan bli enda bedre. Så stilte jeg de samme spørsmålene igjen i 2020, og litt overraskende – i hvert fall for meg: Svarene er nesten sammenfallende. 

I 2013 mente 28% at det viktigste er at markedsføringen av kampene må bli bedre.  Også: Økt aktivitet på nettsider og sosiale medier.  I 2020 er vi blitt litt bedre på kommunikasjon, men fortsatt er det drøyt 24 % som mener det samme.

Litt flere tall: På de drøyt 20 årene som er gått siden BLNO så dagens lys, får jeg 11 700 treff på print-artikler med «BLNO» som søkekriterium på retriever.no som er et medieovervåkingsnettsted. Det er vel å merke ikke et tall som gir deg hele bildet: Noen aviser er ikke med i noteringene og dessuten er avisenes resultatservice med i tallene.

Og tilsvarende: I samme periode er det publisert over 15 300 artikler på nettsteder og blogger, med Norges Basketballforbund som suverent «best», med 1174 artikler.

Hvis du titter på tallene i tabellen, ser du at vi stort sett bryr oss lite om det er utlendinger, amerikanere eller nordmenn som spiller. Vi er ikke så innmari opptatt av om det skjer morsomme ting i pausene eller om det blir billigere å komme inn på kampene.  

Vi er opptatt av å bli informert og gjerne underholdt på trykk og digitalt. NBBF skal ha honnør for at de har tatt litt av dette på alvor: Det skrives mye på basket.no, og BLNO følges tett av Arild Sandven.  Han har innsikt,  han har en god penn og han er etterrettelig. basket.no er ditt primære nettsted dersom du skal følge BLNO-seriene tett.

Men de gode historiene om mennesker må du stort sett andre steder for å finne. Kongsberg er heldige som har Laagendalsposten, Tromsø har iTromsø og Nordlys, mens Bergensavisen interesserer seg for basketball. For å få andre på banen må vi fortelle gode historier. Vi må tipse om mennesker, skjebner, episoder og opplevelser som kan interessere flere enn menigheten.

I min tid som sportsjournalist i VG ble det gjerne oppfattet som en fordel ikke å ha greie på idretten du skulle skrive om: Da var du nysgjerrig på det samme som avisleserne.  Når du er for nær basketball hver dag tenker du ikke over at du du vet faktisk kan fenge andre.

Så får du akseptere at nordmenn flest driter i (unnskyld..!) resultater og kampreferater fra BLNO. De har ikke noe forhold til sporten vår: De kaster seg sikkert over alt som skrives om Manchester United, Ole Gunnar Solskjær, Johannes Høsflot Klæbo og andre medievinnere.  

Men skal du få dem interessert i basketball må du finne en allmen historie:

Marco ElSafadi er en av medievinnerne våre.  Her er tre gode historier:

Da han ble kåret Årets Forbilde i 2006 ble han «hot».  Da han ble rammet av nervesykdommen Guillain Barré syndrom i 2009 kunne du både lese om ham i aviser og se ham på TV.  Og, da han ble Mesternes Mester i 2014 var det en bekreftelse på at han hadde et navn som alle kjente.

Da Alex Dakin sto frem med sin kamp på TV2 var det en historie som rørte alle som så det. Også  internt TV2 ble det snakket om Alex.

Når Harald Frey treffer på et feberskudd for Bobcats i USA er det sportslig relativt uinteressant, men selv en som ikke har filla greie på basketball skjønner at det er 10 kule sekunder som er verdt å se på Facebook, Instagram eller TV2.

Da jeg i BLNOs første år gjorde et poeng av at norske ungdommer stoppet veksten med hormonbehandling, ble det en historie i VG.  Den handlet lite om basketball, men om et fenomen som alle storvokste jenter og gutter kunne komme til å møte.

Gode råd foran sesongen som kommer må være:

– Sørg for å betjene journalister med gode historier, men ikke mas! Min gode kollega i Aftenposten, Mette Bugge, er en sånn journalist som er interessert i alt bare det er en god historie. Det er ingen jeg kjenner som har skrevet mer om ukjente idretter og utøvere.  Hun mener det skjuler seg gode historier, skjebner og suksesshistorier over alt.

– Vær aktive på sosiale medier. Hold FB- og Insta-kontoen din i live, og aktive.  Ikke nødvendigvis hver dag, eller hver uke. Men ikke la den ligge død altfor lenge av gangen.

– Ha med deg kamera på treninger, kamper, turer, turneringer, på sosiale samlinger.  Knips i vei!  Av 100 eksponeringer det kanskje ett blinkskudd.  Det holder det.

Vi sees på andre siden av sommeren – og korona?