Jeg har fått en nyttig reminder denne helgen: Det er morsommere å vinne enn å tape basketballkamper. Det er spesielt moro å stå for en overraskelse, noe bortimot en oddsbombe. 

Seieren over Kongsberg var en befrielse, og har gitt oss fornyet tro på at det meste er mulig. Det er ikke mer enn en uke siden vi følte det helt annerledes. Vi ble nesten ydmyket av Gimle.

Mine første 10 uker i Tromsø har gitt meg mange flashbacks til forrige gang jeg var involvert i basketball på elitenivå i Norge; ikke alle minner har vært like ønskelige å vekke til live.

Det er lett å merke at vi blir sett av flere, med kamper overført på tv2play. Skjønt, det er ikke alltid like lett å få sett disse streamingseansene… Dårlige linjer, kommentatorer som drukner i kamplyd. Joda, vi har litt å jobbe med. 

Det har minnet meg litt om medieoppmerksomheten da BLNO så dagens lys rundt 2000. Det var obligatoriske pressekonferanser etter kampene der vi måtte svare på de ymseste spørsmål fra ikke alltid like basketkyndige journalister. Det var ofte en tålmodighetsprøve som etter hvert utviklet seg til en ordkrig i media mellom Ulrikens David Swan og meg.  Good times med mange minneverdige quotes fra begge parter! Vi var ganske flinke til å holde på oppmerksomheten. 

Oppmerksomhet får jeg nå også. Heldigvis har pressekonferansene nå kokt ned til gode spørsmål fra Arild Sandven som skriver innsiktsfullt (og kjemisk fritt for konfrontasjoner) for basket.no.

Da vi spilte mot Bærum og Asker samme helg for litt over to uker siden, fikk jeg vite etter en av kampene at jeg måtte jobbe med kroppsspråket mitt. En innsider hadde notert seg at jeg satt med beina i kors på stolen, og mente å kunne tolke det dit hen at vi hadde gitt opp.  Jeg burde sikkert ha vært mer fremoverlent og aktiv, og med parallell beinføring. 

Note to self der altså…!

Jeg har (som vanlig) fått pes for bekledning – det kommer gjerne til uttrykk i godmodig mobbing fra vittig-perer på SoMe-plattformer. Jeg stilte meg lagelig til for hugg tidlig på 2000-tallet da jeg inviterte fotograf med i garderoben før kamp, og mitt siste forsøk på å “dresse opp” var i den 3. NM-finalen i Nadderudhallen mot Tromsø i 2011. Det endte med tap, og siden har jeg tatt på tøy jeg føler meg rimelig komfortabel i, uten hensyn til hva folk måtte mene. Kanskje ser jeg ut som en lassis, men jeg «couldn’t care less“ (til manges fortvilelse).

Apropos bekledning: Av og til får man inntrykk av at det aller, aller viktigste for basketballens anseelse er at spillerne kler seg korrekt. De færreste vet hva “korrekt” er, men enkelte dommere synes å ha stålkontroll: Av med T-skjorter under drakten! Og også av med singlets under drakten selv om det ikke er beskrevet i reglene der står det eksplisitt: «T-skjorte under trøyen er ikke tillatt». En trøye uten armer er ingen T-skjorte?

Alt av compression-utstyr må være i samme farge, akkurat som sokkene må være det. Skoene derimot, kan få lov til å se ut som om designeren har hallusinert, men sokkene – det er en annen historie. Og veldig, veldig viktig!!

 I kampen mot Kongsberg måtte vi sende Kevin i garderoben for å ta av seg en compression-del som var i riktig farge, men som visstnok ikke kunne brukes fordi den bare dekket ett bein (finner ikke noe i reglene om at det må være begge bein, men hva vet jeg…?) En av Kongsberg-spillerne måtte rulle ned compression-tightsen sin for at litt hud skulle være synlig.  Alt dette før kampen kunne settes i gang.

Og slik ruller Firi-ligaen videre. Sokker og compression er viktig. Streaming og livestats lever sitt eget liv. Stats fra Gimle-Asker er et studium verdt. Ta en titt på live-stats så ser du at 3.periode var målrik. Gimle har beklaget, og forbundet kommer sikkert til å mene noe om det.

Fyllingens Stein Håkon Nes føler det er viktig å stille spørsmålet
«… hva kan en si om det skjedde i Gimlehallen?».  Svaret er : Ingenting, og heldigvis har ingen tatt agnet. Dette kommer aktørene (Gimle og Asker og NBBF) til å ta hånd om. Vi andre har ingenting med det.

Vi har alle svin på skogen. Som da kamp-speaker Stein Håkon Nes slet med navnene på sine egne, Fyllingen-spillerne, i spillerpresentasjonen da vi var der. Som da Tromsø sliter med storskjerm og streaming. Vi har alle vårt, og bør rydde litt i eget bo før vi ytrer noe som helst om andre.

Vi gjør så godt vi kan alle sammen. Kanskje ikke godt nok, men vi kommer til å få det til.