Mange vil mene at jubileer og store markeringer i utgangspunktet er usigelig kjedelige greier. At organisasjoner eller personer runder milepæler er liksom ikke så innmari oppsiktsvekkende. Og særlig imponerende er det jo heller ikke: Tiden går og plutselig er man blitt eldre, uten å ha løftet en finger.

Sånn sett kunne vel 30-årsmarkeringen til EB85 blitt en litt traurig affære. Bare navnet kan jo få deg til å fortvile: Eikeli-Bærum-Basketballklubb-Nittenhundreogåttifem…

Men ikke helt – for i Nadderudhallen i går var det lagt opp til løs snipp, lav sigarføring og yrende liv.

EB85 er nå en klubb for de helt unge. Kanskje er det mest spennende som skjer nå et helt nytt lag med jenter født i 2004. Sirkelen er dermed sluttet for Henning Bergh som var blant de første spillerne i EB85, han var elitetrener for damelaget og er nå er tilbake med ansvar for rekrutteringen.

Det er mange som bør nevnes og ingen bør helst glemmes. Men det er uansett riktig å si at uten Stein Evjus faste hånd de første årene hadde ikke EB85 vært det vi er i dag. Og uten Erik Sandsdalens enestående engasjement i en lang periode som leder hadde vi kanskje visnet helt.

Men nå er vi altså flere og mer motiverte enn noen gang. Massevis av kule, unge håpefulle som synes basketball er det morsomste akkurat nå. Og jeg håper virkelig at treningene er litt hyggeligere enn denne som jeg husker spesielt godt:

Suicides på Valler:
Det er heldigvis lenge siden nå, men illustrerer i hvert fall at det er mulig å endre adferd. Jeg trente en fin gjeng EB-gutter som blant annet hadde treninger på Valler skole, et godt stykke unna nærmiljøet i Bærum øst. Men denne treningen var spesiell fordi vi hadde vært på turnering i Bergen. Jeg husker ikke alle detaljene, men i hvert fall såpass mye at jeg var forbannet på hvordan vi hadde oppført oss utenfor banen. Jeg er ikke skråsikker, men mener å erindre at en brannslokker på hotellet ble brukt på en måte som ikke var helt forenlig med instruksen…

Og jeg var altså sint. Såpass forbannet at treningen nesten utelukkende bestod av løping. Når Morten Fraas gjenforteller dette ynder han å påstå at vi løp suicides i 2 timer sammenhengende. Jeg håper ikke det er helt korrekt, men treningen ble i hvert fall en kraftig og anstrengende påminnelse om at man oppfører seg skikkelig når man er på tur. Dette var før noen av spillerne var gamle nok til å kjøre bil selv, og mange satt på med meg til trening. Det er ganske langt fra Eiksmarka til Valler. Og jeg dro fra treningen uten å ta med noen tilbake i bilen.

Det var usedvanlig kjipt gjort, men heldigvis er jeg ferdig med den slags håpløse avstraffelser. Med noen flere år på baken har jeg kommet til at det ikke er interessant å betjene andre spillere enn dem som synes dette er morsomt nok til å bruke flere kvelder i uka på trening. Fremtidige brannmenn får finne seg annet å gjøre, og jeg slipper stort sett å heve stemmen på treninger nå.

Baywatch i San Diego:
På festen i går fortalte Erik Libæk innsiktsfullt om vårt møte med Baywatch i San Diego. Vi var altså på USA-tur og vi var på stranden i San Diego. Det var bare oss der – og badevaktene i et vakttårn et par hundre meter unna. Vi badet, og vi syntes livet var bra. Helt til en av gutta ropte fortvilet om hjelp: Han klarte kort og godt ikke å komme seg til land, og ble trukket lenger og lenger ut. Han var tatt av understrømmer i vannet. Og så, som ved et trylleslag; på rekordtid kom Baywatch-gutta løpende, og plutselig var det et kamerateam der også. Forklaringen var slik: Badevaktene var rammet av kutt i bevilgningene. De skjønte hva som kom til å skje i det øyeblikket vi ankom stranden, men de holdt kjeft. De hadde allerede tipset en lokal TV-stasjon om ”drama på stranden”. Så da vi trodde drukningsdøden var nær, kom både badevakter og TV-team til unnsetning. Nyhetsinnslaget på TV ga forhåpentlig såpass mye god PR at de fikk penger til driften.

Nyhetsinnslag på TV, og dramatisk historie i Los Angeles Times.

De nakne fakta:
Når basketballklubber går på sponsorjakt er det viktig å være kreativ. Jeg ønsket å lage en sponsorbrosjyre som MÅTTE leses, og funderte mye på hvordan vi skulle få nødvendig oppmerksomhet. Resultatet ser du her. En VG-kollega var med oss i Nadderudhallen for å ta nakenbildene, og jeg husker at spillerne var veldig opptatt av at alle dører var låst forsvarlig. Der sto de, kliss nakne midt på gulvet, og vi tok bilder både med baller foran ballene, og et bilde der alle holdt basketballene over hodet. Forsiden på brosjyren var bildet med skjult utstyr, mens når du bladde om fikk du se det andre bildet – MEN med en lapp festet over midtpartiet. Lappen kunne løftes opp for å se hva som gjemte seg under, og det var jo såpass pirrende at det var umulig ikke å bli med hele veien. Og under fliken var det altså ikke resten av bildet, men en tekst som fortalte den nakne sannhet om EB85s satsing. Brosjyren fikk mye og fortjent oppmerksomhet, men det ble lite penger av det. Og litt morsomt er det jo å se at veldig mange har kopiert stuntet på sitt vis senere.

Forsiden var spennende nok – antydning om prostitusjon, nakne unge menn…

Innsiden var uimotståelig for mange.

Amerikaneren med telefon:
Vi har hatt mange amerikanere i Norge, og noen var også i EB85. En av dem husker jeg spesielt godt fordi han slett ikke ønsket å være her. Han ville bare hjem til sin gravide kjæreste, og hjemlengselen var stor. Hele tiden. Det var den gangen alle hadde fasttelefon og mange år før Steve Jobs sjokkerte verden med iPhone. De færreste amerikanske spillere har vært veldig flinke til å få mer ut av Norges-oppholdet enn å trene og å sitte for seg selv i leiligheten. Sånn var det også med denne karen som brukte mesteparten av tiden på telefonen med kjæresten i USA. Men det visste vi ikke da. Og det ble en lite hyggelig overraskelse da han hadde reist fra en telefonregning på 30 000 kroner!! Hvordan det var mulig? Jo, for eksempel ved at han bare la av røret for å gå på trening, mens linjen ble holdt åpen til kjæresten i den andre enden. Det forteller i hvert fall historien, og den er for god til å bli sjekket grundigere.

Amerikaner med bilbelte:
Den første amerikanerne vi hentet til klubben var en kar fra New York. Ung, uerfaren og han hadde aldri satt sine ben utenfor staten New York. Jeg hentet ham på Fornebu (ja, det var flyplass den gangen), og han satte seg i bilen. Jeg ba ham ta på bilbeltet, og han så spørrende på meg. Det hadde han aldri vært med på før. Da han forsøkte å ta beltet en gang rundt halsen før han klipset det på plass skjønte jeg at vi hadde en utfordring…

Historiene er mange, og mange er gode. Og om vi forvalter arven godt nok kan vi komme til å glede oss over nye og gode historier i tiden som kommer. Både på og utenfor banen.

Gratulerer med dagen til EB85!

Mange nedturer, men også suksess – som for eksempel i kvalifiseringsturneringen i Bergen. Det er vel den eneste gangen jeg har brukt min oransje silkedress i en seriøs kamp

Glade gutter etter opprykk!

Vi som har holdt på med norsk basketball en stund, vet selvfølgelig at dette er en idrett for spesielt interesserte. Men jeg trodde og håpet kanskje at vi var på rett vei tross alt.

Jentebasketen har fått mye oppmerksomhet og pleie fra sentralt hold. De har fått sitt eget prosjekt og det har vært jobbet kreativt og målrettet for å få på plass en Kvinneliga vi kan være bekjent av. Denne sesongen har vi klart å stable på beina 7 lag, og jeg skriver med vilje ”stable på beina”. For dette er skjøre greier. Flinke og seriøse utøvere, men et syltynt prosjekt.

I dag ble det klart at KL-kampen mellom Ullern og Asker utsettes fordi Asker har for mange spillere på skadelisten. De kunne angivelig bare stille med 6 spillere – med 3+1 skadet. Reglene krever 8 spillere ved kampstart.

Avgjørelsen ble så vidt jeg skjønner tatt 5 timer før kamp, og Ullern var ikke informert underveis. Man regnet vel med at det bare var familie og venner som ville se kampen likevel så det var vel ikke så farlig om noen dro til Ørakerhallen forgjeves.

I en diskusjonstråd på Norsk Basket forsøker noen å rettferdiggjøre og bagatellisere dette. Det de ikke skjønner er at norsk kvinnebasket mister enhver kredibilitet. Finnes det gode grunner til å ta dette på alvor?

Som vanlig rykker NBBF-president Jan Hendrik Parmann ut for å roe gemyttene. Og som vanlig legger han underforstått skylden på andre: ”Jeg beklager dette, og ber ydmykt om arbeidsro i saken for at vi internt kan få ryddet opp «på kammerset».”

Det er ikke så lenge siden han lovet tilsvarende opprydning på kammerset i andre anledninger. Parmann er i det hele tatt en mester i å pakke inn blødmer og tabber i en slags administrativ ansvarsfraskrivelse. Det kan ikke være innmari morsomt å jobbe på et kontor der man stadig skal ha oppgjør på kammerset; enda verre er det at det kommuniseres til alle.

Spør du meg står det ganske dårlig til både her og der. Og jeg kan bare snakke for meg selv, og hva jeg selv har vært på jakt etter:

• Det har vært svært viktig for NBBF å gjennomføre kvalifiseringsturneringer til Scania Cup. Så viktig at de konsekvent har takket nei til å arrangere det som en del av Bærum Open. Men det er fortsatt ikke kommunisert hvem som vant turneringen(e), og ikke hvilke lag som kan regne seg som Scania Cup-klare. Jeg har etterlyst det tidligere, men null respons.
• Denne helgen har jeg forsøkt å finne ut hvilke spillere som er klarert med overganger fra en klubb til en annen. Region Øst har ingen liste liggende ute – NBBF har ikke klart å oppdatere den på en uke på grunn av sykdom.
• Jeg er involvert i både 01- og 02-seriene denne sesongen og ble plutselig nysgjerrig på hvilke regler som egentlig gjelder. Vi møtte et usedvanlig storvokst og robust Holmlia-lag denne helgen i 01-serien. De sto dønn stille i en 2-1-2-sone hele kampen; svært effektivt når kubikken blir røslig nok. Da jeg kom hjem kunne jeg lese meg frem til at dette ikke var lov i G15; i hvert fall ikke i fjor. Det ligger ikke noe som helst oppdatert på nettsidene til Region Øst.
• Jeg er blitt interessert i Regionslagene 02 denne sesongen ettersom jeg har flere spillere som er aktuelle. På Regionslag-pekeren på oslo.basket.no ligger ingenting. Det vil si, det ligger to faner – henholdsvis ”G01” og ”J01”. Men begge er uten innhold og det ligger ingenting om 02 på nett.
• I forbindelse med EB85s 30 årsjubileum har jeg ønsket å få en oversikt over hvilke klubber som har vunnet junior-NM så lenge turneringen har eksistert. Jeg er ganske sikker på at jeg har vært med på å vinne noen for EB85. Men hos NBBF eksisterer ikke oversikten og de har ikke tid til å gå i papirarkivene for å sjekke.

Alt dette er for så vidt greit nok. Vi har lært oss å leve med det, og det har vært sånn i alle år. Men ikke forsøk å få meg til å overbevise andre om at jeg driver med noe som bør tas seriøst av andre enn menigheten.

P.S. Jeg var på kamp i dag, den som ikke ble avlyst: I BLNO møttes Bærum og Ammerud. Bærum har en interessant starting five, men islandske Sigurtor ble ganske ordinær på en dårlig dag, og amerikaner-Mike fikk såvidt jeg kunne se absolutt ingenting av dommerne. No-calls er den nye greia.
Men Ammerud er gode i år – de er samspilte, velspillende, og aggressive. Ammeruds svært tøffe forsvarsstil kommer til å bli et problem for flere lag. Thomas Vangen, Orji Okoroafor, Ron Timus – joda det er nok av spillere som vet hvordan de skal flytte beina og hvordan de skal krype innunder huden på deg.  Men jeg lot meg fascinere mest av Zaki Ise Mohamed. Jeg har aldri sett en spiller som så gjennomført har forsøkt å floppe/spille/jukse seg til fouls på motstanderen.  Han later som han henger igjen, han later som han er i ubalanse, han later som han får en dytt – og han gjør alt dette som en naturlig del av en helt personlig spillestil han ganske sikkert har utviklet over år.  At rutinerte dommere kjøper det er om mulig enda verre.

Åpningshelgen med samtlige elitelag i aksjon er helt spesielt for norsk basketball, og en strålende happening. Både sportslig og som mulighet for å bli kjent på tvers av lag og klubber.  Her er noen inntrykk:

GIMLE
«Selv ikke basketnorges svar på Martin Ødegaard kunne hindre Gimle-tap i sesongåpningen. Lars Fredrik Espe er i basketmiljøet regnet som et kjempetalent. Den unge bergenseren, født i 1998, spås en stor fremtid av både trener og medspillere. Stemmer på tribunen gir ham også samme talentstatus som Martin Ødegaard har i fotballverdenen».
Bergensavisen

Nåja, parallellen til Martin Ødegaard er såpass meningsløs at det greieste er å forbigå den i stillhet. Når det er sagt er det lett å være enig i at Lars er en mann for fremtiden. Foreløpig er han en gutt av flere. Audun Eskelands norske mannskap leverte aldri helt patent denne helgen. Det er bortimot håpløst å innfri når det skal spilles tre kamper i tillegg til alle oppgavene som skal løses av spillerne i forbindelse med arrangementet. Gimle burde sluppet med to kamper. Samtidig tror jeg på at Gimle blir et lag som kan stikke kjepper i hjulene for flere potensielt sterkere motstandere selv om det ble med én seier denne gangen. Bonus: Endelig fikk jeg se hva som bor i Anders Fjærestad.

TROMSØ
«Tromsø Storms to nye amerikanere, Casiem Drummond (26) og Charlie Lee (23) er vidt forskjellige både høydemessig og som spillere, men på ett punkt er de helt like. Begge kommer til klubben som totalavholdende. På det punktet har Storms importspillere opp gjennom årene hatt ulike holdninger, men også tidligere har man hatt spillere som Gary Wallace som har avstått helt fra alkohol»
Nordlys

Hehe, det er virkelig et understatement når man skriver at Storms importspillere har hatt ulike holdninger til alternative stimuli, men for en gangs skyld kan det se ut som amerikanerne er bedre enn mange har trodd. Jeg er helt overbevist om at Casiem Drummond kommer til å bli en helt dominerende spiller i BLNO, og at han kanskje blir den leieste nøtten å knekke for motstanderne. Og for en gangs skyld føler jeg meg ganske sikkerpå at Tromsø blir ett av to lag i NM-finalen. Kanskje det eneste laget som presterte på en overbevisende måte selv om verken Fyllingen eller Nidaros er en målestokk i denne sammenhengen.

FYLLINGEN
«Nyopprykkede Fyllingen Basket har skaffet seg amerikansk trener og stjålet poengplukker Brede Raa Ellingsen fra nabo Gimle. –Jeg er sikker på at vi skal bite godt fra oss i årets sesong, sier Marshall Williams.»
Bergensavisen

Tja, jeg er virkelig ikke sikker på at det er mulig å bite særlig fra seg med dette mannskapet. Det er nok mulig å finne positive ting fra kampen mot Eidsvoll, men det spørs om det er smart å suge veldig lenge på karamellen. Spillere med size, som Igor Sedlar, er i utgangspunktet alltid et pluss, men han virker merkelig malplassert på et lag med kjappe teknikere som Karl Otabor og Bede Raae Ellingsen. Her skal det en dyktig coach til for å få bitene til å henge i hop.

KONGSBERG
«Miners-spillerne hang med hodet da de gikk av parketten i Haukelandshallen lørdag ettermiddag. Ute av det grått og trist vær med regn, typisk Bergen. De fikk erfare at det ikke er lett å spille på det øverste nivået. Mens de stort sett har spasert fra seier til seier i 1. divisjon i årevis, så ble de nå smertelig klar over at det er ikke godt nok på toppnivået.»
Ole John Hostvedt i Laagendalsposten

Det har vært en god porsjon pauker og basuner i forbindeles med Kongsbergs gjeinntreden i BLNO. Forventningene har nødvendigvis vært skyhøye, og ingen hadde nok sett for seg 0 poeng i Bergen. Nå skal det slikkes sår og puses med egoer, og man bør nok finne andre forklaringer enn at Baard Stoller ikke var på benken. Likevel har jeg tro på at Kongsberg blir et lag å regne med selv om den dominerende amerikaneren verken er fugl eller fisk: Ingen genial point guard, ingen big man. Han kommer til å få problemer når motstanderne lærer ham å kjenne, og da blir de andre spillerne viktigere.

BÆRUM
«Han stortrives med å reise jorden rundt på ettårskontrakter, men Bærum Baskets nye spiller vet godt hvilke utfordringer han kan møte på ukjente steder. – Usikkerheten er det verste. Etter en sesong vet man aldri hvor man har jobb neste år. Det er mange om beinet, og jeg er klar over at jeg alltid bare er en skade unna arbeidsledighet, og presterer man ikke er man den første treneren kaster ut døren, sier (Mike) Bruesewitz.»
Budstikka

Mange har skrevet mye fortjent pent om Bærums nye amerikaner: En tvers gjennom solid, no-nonsense kar som bidrar både på og utenfor banen. Men helgens virkelig sensasjon var nok islendingen Sigurtor Ingi Sigurtorsson . Jeg hadde hørt om ham, men hadde vondt for å tro at en kar som har oppholdt seg et par år i Halden kunne være så strålende god. All mulig kred til islandsk talentutvikling, for dette var virkelig en komplett pakke.

ASKER
«Erik Ford (25) har de siste sesongene vært blant profilene på det amerikanske fotballaget Oslo Vikings. Nå har Asker Alienstrener Rob Knight lokket ham til Asker for å styre basketlaget til en ny mesterskapstittel. – Vi henter ham ikke for å være en superstjerne, vi henter ham for å lede laget, sier Asker-trener Rob Knight. – Vi har tre plays med Rob, og jeg har minst 40 plays med Vikings, så det er veldig mye lettere å spille for Asker, sier Erik».
Budstikka

Som tittelforsvarer må Asker tåle å bli gått etter i sømmene, og det er lite som tyder på at dette skal bi en dårlig sesong. Men samtidig er ikke dette laget dypt nok til å gå problemfritt gjennom sesongen. Mens Erik Ford er opptatt av å go’blunke til dommerne er Espen Stiens nye stil å (over)kommunisere med dem. Det trenge rhan ikke; det han leverte i helgen holder i massevis. Loo Djo Yele er som vanlig en kraftpakke mens Askers viktigste spiller i helgen var Alvis Eglitis: På jobb hele tiden – smart spiller, sterk returtager.

FRØYA
«Etter å ha vært så langt nede etter fjoråret er det så sykt deilig å komme i gang med to seire. Vi har i helgen vist at vi er en av Norges beste, sier Marius Berntsen.

–Vi har 18 spillere som er motivert og jobber steinhardt. Det gjør jobben min sykt mye lettere, sier sjefen, som også roser veteran Edmunds Gabrans.»
Bergensavisen

Som man skjønner, det er mye som er sykt bra i Frøya og vi ante vel konturene av noe helt nytt og bedre da Brent Hackman takket ja til jobben. Jeg hadde forventet å se et lag bekrefte inntrykket av at de er finalekandidater, men helt der er nok ikke de gule ennå. Til det presteres det for ujevnt, og Bærum fulgte dem altså helt til døra; inntil Bærums amerikaner fikk den i trynet så å si. Uten Peter Bullock forsvinner en drøss med returer, men gir samtidig andre scoringsmuligheter enn å dumpe ballen inside til en eldre herre.

EIDSVOLL
«Ikke en eneste spiller har et eneste minutts erfaring fra spill i basketens eliteserie. Ikke snodig at alle i Eidsvoll Basket er spent. Ikke minst gjelder det Chriss Brohaug som har hatt sentrale verv og posisjoner i Eidsvoll Basket siden klubben ble stiftet av han og hans far. Når årets basketsesong starter denne helga, er Chriss hovedtrener for sitt eget lag. Det har han aldri vært før. Han har hatt mange posisjoner både som dommer og som administrator, både lokalt og sentralt, men å lede et lag i en BLNO-kamp har han aldri gjort før.»
Eidsvold Ullensaker Blad

Jeg vet ikke helt hva Chriss hadde sett for seg, men han er vel realist nok til å innse at dette kan bli ganske tøft. Og etter helgen har de virkelig fått litt å tenke på. Eidsvoll-gjengen har gjort en kanonbra markedsføringsjobb, de har tatt det beste lagbildet av alle (laget for Edisvold-bygningen), de har engasjert det lokale næringslivet og de har fått plass i Østlandssendingen. Men på banen har det stokket seg litt. Slik jeg ser det har ikke laget amerikanere med kvaliteter som gjør det mulig for dem å bære dette prosjektet. Men tøff satsing – javisst!

NIDAROS
«Decorey has big shoes to fill as an import player to the Jets. We have recruited Decorey for both his on and off the court attitude, he really loves and respects the game and he will be a great ambassador to the club. He is a scorer, an exciting player that will cause a lot of problems for the opposition as he can spread the floor with his shooting range, while attacking the basket with his athleticism. He also enjoys playing defense and has great energy on both ends.»
jetsbasket.no

Er det allerede opplest og vedtatt at Nidaros, Fyllingen og Eidsvoll blir de tre lagene som ikke kommer til kvartfinaler? Mange vil nok mene det, men det er selvfølgelig altfor tidlig å felle noen dom etter en helg der svært mange spillere møter BLNO-nivået for første gang. I Nidaros rapporteres det uansett om entusiasme og god stemning hos fornøyde spillere. Det er et godt utgangspunkt før møter med flere lag som kan synes for sterke. Men trønderne skal få en tøff sesong nr. 2 også.

CENTRUM
«Anders Stien ble kåret til finalens MVP for Asker forrige sesong, Torgrim Sommerfeldt har verdifull erfaring fra både inn- og utland og Harald Eika Frey slo gjennom i fjorårets BLNO-sesong for Bærum samtidig som han vant G19-NM med Kjelsås.»
oslo.centrumtigers.no

Joda, toppnavnene står i kø for Centrum og for mange var de selvskrevne favoritter. Men så møtte de Asker i en kamp som nok var så atypisk som en kamp kan være. Det var nok mange følelser i sving hos begge lag da Asker møtte Anders Stien på «feil side» sammen med 2xMidtvedt. (Bort)forklaringene går selvfølgelig i retning av «mange nye spillere, ikke samspilte» osv. Kanskje var det kjipeste og dummeste at det ble så mye som 16 poengs-serier til Asker. Den kan bli vond å hente inn igjen hvis det koker ned til innbyrdes oppgjør. Inge Kristiansen har i hvert fall pådratt seg en utfordring med mange interessante personligheter

AMMERUD
Typisk nok for Oslo-lag som Ammerud så er det foreløpig umulig å finne lokalaviser som skriver om laget. Og hos Ammerud kan man jo heller ikke klippe særlig substans fra hjemmesiden.
Så lenge spillet ruller og går i stort tempo og med høyt defensivt trykk er det neppe mange som kan tukte Ammerud. Men det skal ikke mer enn en litt særere dommer, eller en dårlig dag for Ron Timus, til før dette stokker seg litt. Det var interessant å se hvordan de klarte å få Gimle til å snuble inn i en dårlig sesongpremiere. Det går fort med Ammerud på fast breaks, men motstanderne som klarer å få dette inn i et konsekvent spor 5 mot 5 vil nok også ta med seg poengene.

ARRANGEMENTET
Jeg vet veldig godt hvor tøft det er for en lite organisasjon å dra i land dette som faktisk er et ganske omfattende arrangement. Derfor synes jeg det heller enn å pirke på småting må være lov å si at det først og fremst ble et hyggelig arrangement: Positive arrangører, mye smil og smidighet. Det aller meste syntes å gå på skinner. Til neste gang (og gjerne hjemmekampene i sesongen) anbefaler jeg likevel at speaker sørger for å skaffe seg fornavn på alle han/hun skal presentere. Og ekstra imponerende blir det først når speaker snakket med lagene før kampen for å sikre riktig uttale av navn; det er jo ikke bare Hansen og Jensen i norske eliteserier…

DOMMERNE
Vi har fått en oppegående og seriøs gjeng av dommere som utfyller hverandre på en bra måte; rutinerte og eldre folk sammen med up and coming. Og stort sett går dette uten at noen har grunn til å gnåle. Jeg så ikke situasjonen i kampen Frøya-Bærum i går og kan vanskelig mene noe skråsikkert om hva som var rett og galt. Uansett er det kjipt når et lag blir vingeklippet rett før slutt.
Men – dette så jeg ved selvsyn, og det plager meg. Noe spillere er faktisk rasende dyktige teknikere. De har brukt uker, måneder og år på øvelser som gjør at de til enhver tid er i balanse – uten ball, i ballmottak, med ballen i hånden og i særdeleshet når de blir foulet. Harald Frey er en sånn spiller. Mikke Kolstad er en annen, og jeg vet nok om Mikkels treningsvaner til å vite at det ikke er tilfeldig at han alltid lander på beina. Derfor blir det så håpløst nå dommerne honorerer det med ”no-calls”, nesten alltid: Fordi spillere som Mikkel klarer seg, får han ingenting. Dårligere (og mer spekulative) spillere mister balansen eller later som de mister kontroll og får foulen. Det er meningsløst dårlig vurdert, og viser at mange dommere helt mangler forståelse og feel for spillet. ”Flow of the game”? Nei, det blir totalt misforstått – og urettferdig.

«Skal du ikke skrive noe om damene». »«Vi spiller jo basketball, vi også». Joda, jeg får mange meldinger og henvendelser og lurer jo på om damer er utpreget masochistiske – jeg har jo så veldig skarp penn, skjønner jeg.

Når jeg skal til Bergen kommende helg er det faktisk først og fremst en slags dugnad for Gimle som er grunnen. Eller kan man kanskje ikke kalle barnevakt for dugnad?

Vi skal passe en liten prinsesse mens mor og far spiller åpningshelg for Gimle. Pussig hvordan ting henger sammen. Hadde jeg ikke vært trener for Bærum Basketballklubbs damer (som tok 9 NM-gull på rad), hadde jeg ikke møtt Torill. Om om jeg ikke hadde blitt på tuppa etter Torill, hadde vel ikke Daniel og Stian Emil sett dagens lys. Og i så fall hadde jeg neppe dratt til Bergen denne helgen…

Da skal jeg også forsøke å bli flinkere og mer oppegående på kvinneligaen. Jeg er pinlig dårlig på det, annet enn at jeg fortsatt husker damefinalen for nesten to år siden da jeg så et svært velspillende Ullern ta NM-gullet. Og da mener jeg også svært velspillende. Kødder ikke.

Det var smart, det var consistent og de traff på det de gjorde. Kult å se, og ganske mye bedre enn det vi holdt på med på 70-tallet selv om det ble NM-gull av det da også. Såpass ærlig får man være.

Kvinneligaen…? Er ikke det den derre tøyseserien med bare 4 lag? Nei, det er jo ikke det i år. Det er snarere 7 dønn seriøse lag med massevis av talent som skal fighte knallhardt om NM-tittel og Kongepokal.

Jeg kan navn, jeg kjenner noen av fjesene men lover å bli bedre og mer kunnskapsrik. Hvis jeg skal velge med én favorittdamespiller må det nok bli Emma Hergot på Ullern. Skjønt, Ullern har henne bare på lån. Hun er et ekte EB-produkt og hun har skills i tillegg til den udefinerbare evnen til å være på rett sted når returene detter ned. Og i tillegg har hun jo ”it”.

Jeg kan spillere, styrker og svakheter hos Asker. Fordi jeg ble invitert med som en slags mentor. Det ble foreløpig med én trening, men det var lærerikt å se dem i treningssituasjonen.

Jeg kan selvfølgelig mye om Gimle siden tre av spillerne snart blir familie. Og uansett er det jo ganske spesielt med tre søstre på samme lag. Julie, Josefin og Jennifer er ganske like, men likevel dønn forskjellige. I hvert fall på basketballbanen. Josefin gjør grovarbeidet, tar seg av poeng og returer – de to andre supplerer med forsvar og assists. Fin blanding.

For første gang så jeg Sigrid Male Davidsen spille ball i fjor, og det var faktisk innmari underholdende. Høybråten tapte så det sang, men hun blokket alt og alle som kom i nærheten. Virkelig en spiller for fremtiden. Og så vet jeg selvfølgelig at datteren til en av mine favorittspiller gjennom alle tider spiller for Høybråten. Jenny Fraas er datteren til Morten.

Jeg gleder meg veldig til å lære mer om Bergen Elite og Ulriken. Noen av Bergen Elite-jentene så jeg nok i Bærum Open for noen år siden. Allerede da var de suverene og høvlet over det som var av Østlandslag. Bortsett fra Høybråten. Det ble en bra tvekamp!

Ulriken er utenfor min kunnskapssfære, men et hvilket som helst lag som har en eller flere Austgulener på laget bør man ofre tid på. Prøver å få med meg det også.

Så gjenstår Ytrebygda. Jeg vet det jeg behøver å vite fordi jeg kjenner Gunnar Nesbø – en kar med meninger og ikke minst meningers mot. De jentene er heldige som har en trener som går 100% opp i jobben. Blir kult å se hva han har fått til. Eller rettere sagt – hva jentene hans får til.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette blir en veldig jevn kvinneliga. Tidligere har det vært irriterende mye kalassifre i KL, men når jeg snakker med folk som har greie på det skjønner jeg at damene jobber knallhardt for å bli bedre.

Lykke til i helgen!

Kommende helg begynner BLNO og KL i Bergen. Kampene skal spilles på banen, men informasjonskampen foregår på internett. I mange år har det vært forstemmende å se hvor lite man klare rå få ut av hjemmeside og sosiale medier. Jeg har titte litt på BLNO- og KL-klubbenes tilbud, og i hvert fall funnet en vinner. Og mange tapere.

AMMERUD – terningkast 3

Hjemmeside
ammerudbasket.no: Ser umiddelbart ganske tiltalende ut, men så oppdager du at det bare er tre artikler totalt, ingenting om laget, ingen presentasjoner. Døde lenker. Logg inn står det, men ingenting om hvordan man kan få login-informasjon.

Facebook
FB-siden er heldigvis bedre enn hjemmesiden. På FB-siden blir du forresten anbefalt å følge Ammerud på Instagram. Foreløpig er det ingen grunn til å etterkomme anmodningen.

ASKER – terningkast 4

Hjemmeside
askeraliens.com: Hummer og kanari på denne siden; kanari passer bra nok for her er det meste gult. Nyhetene i karusellen fortjener neppe topplasseringen, mens du må helt nederst på siden for å finne litt småinteressante artikler. Presentasjonen av lagene er ryddig nok – damene med bilder, gutta uten. Og kun fakta, ikke noe mer.

Facebook
Dette er så bra som det bør være hos en norgesmester. Asker er heldige som kan lene seg på Espen Hildrups bilder, men først og fremst skal jo FB være en nyhetsformidler. Det klarer Aliens ganske bra.

BERGEN ELITE – terningkast 4

Hjemmeside
bergenelite.no: Åpningssiden er dørgende kjedelig; tynt med innhold bortsett fra spillerpresentasjonene som er best i BLNO og KL. Strålende.

Facebook
Informasjon om det som er viktig å vite, både i tekst, bilder og video.

BÆRUM – terningkast 2

Hjemmeside
barumbasket.no: Ingenting oppdatert siden Bærum Open 2015 ble presentert. Spillerpresentasjoner fra forrige sesong. Dette er syltynt, og knapt nok det.

Facebook
Det er litt forstemmende å se at FB-siden til Bærum er dominert av mine blogginnlegg som jeg av og til poster en peker til på Bærums FB-side. Nyheten om ny amerikaner er omtrent det eneste man har klart å produsere selv.

CENTRUM- terningkast 2

Hjemmeside
oslo.centrumtigers.no: En vits, og en ganske dårlig en også.

Facebook
Centrum Tigers har en FB-side med en og annen hyggelig «sivil» nyhet.  Men det går lang tid mellom oppdateringene.

EIDSVOLL- terningkast 3

Hjemmeside
eidsvollbasket.no: Her er det lite å hente annet enn informasjon. Som et visittkort å regne. Eidsvoll er bedre på FB.

Facebook
På FB er Eidsvoll foreløpig mer opptatt av å signere sponsorkontrakter enn å informere om sportslige bravader. Det bør endre seg; særlig siden ”drakten er full”.

FRØYA- terningkast 4

Hjemmeside
froya-idrett.no: Her er det litt om sesongen, litt om ny trener og en artikkel om samarbeidet med MOT. Spillerpresentasjonene må du til FB for å finne.

Facebook
Stor aktivitet og sågar spillerpresentasjoner med innhold. Mange svært dårlige actionbilder, men bedre enn ikke noe…

FYLLINGEN- terningkast 4

Hjemmeside
fyllingen-basket.no: Jeg liker umiddelbart karusellen med de yngre lagene – kult, og søtt. Men muligheten til å si noe om dem er skuslet bort. Fyllingen er blant de beste i klassen på nyheter og aktuell info, men dessverre svært skjematisk overfladiske på presentasjon av laget.

Facebook
En ganske fersk side – foreløpig uten veldig mye innhold, men det som er der funker helt fint.

GIMLE- terningkast 1

Hjemmeside
gimle.no: Det er nesten godt gjort, for her er det INGENTING som stemmer. Dette skjønner jeg ingenting av. Feil sesong, feil lag og hvis du leter finner du presentasjon av lagene fra ett år tilbake, med Anders Holmgran som trener!

Facebook
Det er vanskelig å mene at dette er bra. Det er nesten litt ille at det man presterer om eget lag er klippet fra basket.no

HØYBRÅTEN – terningkast 2

Hjemmeside
hbbk.nu: På denne siden finner du så godt som ingenting om kvinneligalaget. Men i hvert fall 5 bilder, uten info.

Facebook
Informasjon om kvinneligalaget er så godt som fraværende, men for øvrig en helt OK side for medlemmene i Høybråten.

KONGSBERG- terningkast 5

Hjemmeside
kongsbergminers.no: Her stemmer det meste. Det SER bra ut og også innholdet er helt på høyden. Aktuelt, nyttig og bra. Kongsberg har vært gjennom en profesjonell foto-shoot og det synes. Litt snodig at spillerpresentasjonene kun inneholder en snau setning fra hovedtrener. Her burde vi fått mer.

Facebook
Dette ser både bra og småproft ut. Videointervju med head coach, dokumentasjon av foto shooten + treningskamper ++. Bra!

NIDAROS- terningkast 3

Hjemmeside
jetsbasket.no: Greit nok dette, men veldig snaut – og rotete. Laget heter for sikkerhets skyld ”The Team” av en eller annen grunn. Men tynt er det, foreløpig bare tre spillere på plass.

Facebook
Greit nok dette, Nidaros. Men helst flere oppdateringer/nyheter og ikke bare push for å få folk på kamp.

TROMSØ- terningkast 4

Hjemmeside
tromsostorm.no: Tilgi meg, Tromsø men nå er vel hjemmesiden moden for redesign. En hjemmeside som er så malstyrt blir uendelig kjedelig i lengden, og det hjelper ikke når siste nyhet er fra 11. september. To dager til seriestart og ingenting om starten?

Facebook
Tromsø er rutinerte på informasjon, og de er bedre på Facebook enn på hjemmesiden. Blant de få stedene du kan søke til og få løpende oppdatering av pågående kamper; oppegående supportere på tribunen sørger for det.

ULLERN – terningkast 4

Hjemmeside
ullern.no: Det er lettere å finne vaffeloppskrift enn stoff om damelaget. Litt rart sett på bakgrunn av hva de har oppnådd.

Facebook
Dette er bra saker – massevis av aktuelt stoff fra sommer og høst. Fortsett dette! Kanskje best av alle?

ULRIKEN – terningkast 2

Hjemmeside
ulrikenung.no: Som hjemmeside for Ulrikens KL-lag er dette verdiløst. Som side for klubben er det helt fint.

Facebook
Jeg evner ikke å finne noe som skulle tilsi at Ulriken er et lag i KL, mens de øvrige medlemmene får det de bør ha.

YTREBYGDA – terningkast 3

Hjemmeside
ybbk.no: Sorry Ytrebygda, på nett lever dere ikke opp til Pride – dette er ikke noe å være stolt av.

Facebook
Fin side for klubben, men ikke fullt så tilfredsstillende som utstillingsvindu for et elitelag.

Noen har tatt mål av seg til å lage et basketballmagasin. Det er umulig å finne ut hvem det er som står bak – ingen kolofon, ingen avsender. Og det er kanskje like greit. Dessverre. «Crossover» kan fort vise seg å bli en ankle breaker, og her er det redaksjonen som snubler.

«Crossover» skal leses på nett og finnes ikke i papirutgave. Den første utgaven foreligger nå og lokker med elitespesial, stoff fra 3 mot 3-finalene på Rådhusplassen, litt fra U16-lagene EM-innsats og fra senior-EM. Allerede der detter jeg av:

Jeg VET veldig godt hva som skjedde i EM for U16-lagene, og jeg VET hvordan det gikk på Rådhusplassen. Basket.no har allerede enerett på å komme med oppdateringer alt for sent. Eller ikke i det hele tatt. Hvis Crossover-redaksjonen skal komme med stoff flere uker etter at begivenhetene har funnet sted må dere faktisk gi oss noe nytt. Noe vi ikke vet. Noe vi ikke kan lese oss til – sånn som dere har gjort. Det mest prisverdige med denne publikasjonen er at den oppgir kilder. Og det er altså nesten utelukkende klipp og lim som dere har dandert rundt OK bilder.

Skjønt, det er ikke bare copy/paste. De har nemlig klart å legge inn en endeløs rekke av norske orddelingsfeil, samt så klossete språk at man bare blir sittende og smile.

Bare sånn for ordens skyld: Det heter ikke BASKETBALL MAGASIN. Aller helst er det BASKETBALLMAGASIN, til nød kan du legge inn en bindestrek. Det ble altså feil allerede helt øverst på coveret…

Nå skjønner også jeg at språkpirkere som meg ikke er i målgruppen, men snarere alle tenåringene som ikke skjønner forskjellen på skj- og kj-lyden. Men de skjønner sannsynligvis forskjellen på gammelt oppgulp og nytt stoff. Når man får servert ting som dette, skjønner man at dette er venstrehåndsarbeid av folk som ikke er kjevhendte: Om Gimle damer står det at «Gimle er et lag det ikke har vært enkelt å få info om. Laget er uten tvil et av de dominerende lagene de siste årene og det kommer de nok fortsatt til å være».

Wow! Kan nesten ikke vente til neste utgave kommer!

Terningkast 5 for viljen til å komme med noe nytt og fresht i norsk basketball. Det trenger vi!

Terningkast 2 for gjenomføringen, akkurat dette trenger vi ikke.

P.S. Tips til hva dere kunne skrevet om? Kan vi få vite hva som gjorde at Harald Frey valgte Montana.  Hvordan det går med Matz Stockman? Hva er det med Inge Kristiansen som gjør at alle vil spille for ham? Hvorfor er det så viktig for yngre lag å komme til Scania Cup når de får 50-60 poeng i trynet i nesten alle kamper? Burde dere spurt Mathias Eckhoff om å skrive litt mer for dere om det afrikanske eventyret, kanskje… Og siden dere allerede har skrevet så innsiktsfullt om Gimles damer; kanskje en liten snutt om at tre søstre skal spille på samme lag enda en sesong. Denne gangen med en nybakt mamma blant de tre.

Sånne ting vil jeg lese om.  Uten orddeling.

Johannes Dolven tok farvel med Norge og norsk basketball i sommer. De neste fire årene spiller han ball for Drake University i Des Moines, Iowa – omtrent så midt i USA du kan komme. Og det har virkelig vært en åpenbaring, skal vi tro Johannes.

Når jeg besøker ham er det lørdag, og det er egentlig den siste helgen med treningsfri før laget starter med ordinære treninger. Men denne lørdagen er satt av blant annet til ekstratrening med head coach Ray Giacoletti. Det er bare Johannes og en annen «big man», men de trener hardt og intenst i nesten to timer. Bare repetisjoner i et variert program av gode øvelser.

– Coach er virkelig god med big men, forklarer Johannes som likevel imponerer slik vi husker ham fra BLNO.

Smart å høre når coach prater.

1 mot 1 mot Casey Schlatter

Nestemann ut denne morgenen er Johannes’ polske romkamerat Dominik. Han er 210 cm og har fått køyen nederst på dormen som de to deler; den andre sengen er for kort. Denne dagen kommer han sent til trening; han har vært gjennom TOEFL-test (Test Of English as a Foreign Language) nummer to. Den første gikk ikke bra. Ikke denne heller, skal vi tro Dominik.

– I had to speak – didn’t go well…

Treningshallen er stor, og da mener jeg irriterende lekker, stor, velutstyrt – man blir lett misunnelig på sånt. I hjørnet står selvfølgelig en «The Gun» skytemaskin, og det er utstyr for alt man måtte finne på av driller og øvelser. Damelaget har en egen hall som er kliss lik, og kampene spilles i Knapp center som rommer 7000 tilskuere.

Dette er vel å merke bare treningshallen – for menn. Damene har en som er helt lik.

Tror vi må skaffe oss EB-stoler.

Velkommen til Drake Basketball.

Helt greie garderobeforhold også.

Som nordmann i USA er det lett å la seg imponere av størrelse. Men jeg skjønner fort at Johannes har rett når han omtaler treningsfasilitetene som fantastiske. Ron og Beverly Shivers har sannsynligvis en romslig økonomi og klasket like godt 8 millioner dollar (godt over 65 millioner kroner) i bordet så skolen kunne få gode treningsmuligheter. Hvorfor er det bare Trond Mohn i Norge som har det like gøy med pengene sine?

Vegg i vegg med Knapp Center der kampene spilles ligger altså enestående treningsbaner, et vektrom som tar pusten fra deg og garderober som er pinlig lekre.

Det er her Johannes skal vise seg frem som en av de aller beste unge spillerne fra Norge. Det er her han må kjempe med andre big men om en plass på laget. Ingenting er en selvfølge. Det utstedes ingen garantier.

– Det er godt å ha Todd, sier Johannes.

Todd Townsend er en av 5 (!) assistant coacher på laget, og er den som har rekruttert Johannes. Todd var Stian Emils (Berg) assistant coach på NIU i DeKalb, men flyttet til Drake. Han er garantisten for at Johannes ikke blir glemt, at han blir tatt godt vare på, og at han trives. Foreløpig går den delen av jobben bra:

Johannes plukker meg opp på hotellet i en latterlig robust 4×4: en Dodge Durango som ville fått MDG i Norge til å riste oppgitt på hodet. Johannes, derimot, stortrives bak rattet i en bil som er veldig stor og sluker masse bensin, i en by som ikke er veldig stor, men som likevel har et par-tre skyskrapere, en internasjonal flyplass og begivenheter som har nasjonal interesse:

Des Moines har vært mye i nyhetene denne sommeren: Blant annet har samtlige amerikanske presidentkandidater til valget i 2016 vært innom for å gjøre seg lekre for velgerne. De har vært på Iowa State Fair som er et gigantarrangement og en folkefest i august/september hvert år. I år var det Donald Trump som fikk mest oppmerksomhet.

Ingen tvil om at det bor en nordmann her, og Johannes trives selv om det bor over 4 meter basketballspillere på veldig få kvadratmetre.

Det eneste det er orden på er ikke overraskende skoene. For ordens skyld – dette er IKKE Johannes’ sko, men hans polske lagkamerat.  Han er mer opptatt av sko enn å lære engelsk…

Det er ikke lett å hoppe etter Trump, men det er lov for Johannes å håpe på spilletid. Laget har allerede vært på Europa-turné med kamper i Danmark og Italia, og Johannes var på banen i alle kamper. Flere minutter av gangen..! Omtrent som i EM U16 i Romania i 2012. Det var kanskje Johannes’ første åpenbaring.

Han kom til turneringen med høye skuldre og lave forventninger, og hadde tre helt OK kamper innledningsvis med 6, 0 og 10 poeng. Men så skjedde det noe i kampen mot Østerrike: 31 poeng på 42 minutter gjorde at det løsnet for ham.

– Det er kanskje det jeg husker med aller størst glede, sier han.

Derfra og ut var han en naturlig starter på alle landslag han var en del av.

– Alle turneringene jeg har spilt med ulike landslag har vært fantastisk morsomme, og noe jeg veldig gjerne gjør igjen. Vet du om det blir noe landslag snart, spør han.

Men nei, det gjør jeg jo ikke. I Norge er vi jo flinkere til å legge landslag på is enn å ta dem inn i varmen.

Derimot vet jeg at Bærum kommer til å savne ham sårt denne sesongen. Norsk basketball er faktisk en attraksjon fattigere.

Men Johannes husker veldig godt hvor han kommer fra, og hvor han har blitt god. De første årene på Bygdøy. Så EB85 før det ble enda mer seriøst i Bærum Basket. Og selvfølgelig årene på Wang. Lenge stod det mellom NTG og Wang, men Johannes falt ned på Wang. Mest av praktiske årsaker. Men i ettertid har har han ikke angret. Han lærte mye og han fikk gode venner. Det eneste han aldri fikk til i Norge var å vinne gull i junior-NM.

– Jeg har flere sølv enn jeg orker å tenke på, sier han.

Da jeg første gang fikk gleden av å overta ansvaret for Johannes som trener på EB85 fikk jeg høre at det ikke hadde vært lett for Johannes da han begynte sin idrettskarriere som fotballspiller. Han var nemlig stor som liten, og fysikken var ingen lett byrde å bære for ham.

Nå er det derimot ingen som snakker om at størrelse er et problem. Det er en utfordring og det er muligheter!

Skolens amerikanske fotballag suger skikkelig. De spiller i en «no scholarship conference», og de er over 100 spillere! Dagen jeg er der vinner de overraskende nok mot Stetson. Forrige kamp tapte de 57-0…

Menlo College er ikke rare greiene: Bare 750 studenter. Men det er likevel et av de heteste stedene i USA. Folk som bor på dette postnummeret har den høyeste husholdsinntekten i USA; snittet er såvidt over $1 000 000. Rett borti gata for Menlo College ligger kafeen som er favorittstedet til Mark Zuckerberg, du vet han som fant på Facebook.

Og her har altså Anders Nymo funnet seg godt til rette. I hvert fall foreløpig.

– Jeg har vel egentlig ikke rukket å føle på hvor bra jeg har det, sier Anders.

– Foreløpig liker jeg alt og alle, og laget er virkelig en fin gjeng som går godt sammen. Tonen i laget er bra, og forventningene er nok ganske store til denne sesongen med nye coacher.

Anders deler ”dorm” med lagets manager, et rom så lite at det nesten er litt komisk: To senger, to pulter og that’s it.

Her er det ikke rare plassen, men det er i hvert fall aldri tvil om hvor Anders kommer fra.

Men det er ikke der Anders bruker tiden. De fire-fem første ukene har det gått i ett, fra morgen til kveld. Skole, treninger og såvidt litt fritid med laget.

Skoledagene er nok ganske mye mer strukturerte enn hjemme. Coaching staff aksepterer over hodet ikke at spillerne sluntrer unna lekser. Ukentlig er det «study hall» der alle spillerne gjør lekser under oppsyn av coach i to timer på kveldstid. På treningen jeg fikk se i dag løpes det sweet 17s som staraff for spillere som ikke har innfridd på skolen.

Når jeg besøker Anders er det nytteløst å spørre ham hvor vi bør spise. Det vet han egentlig ikke, og har liten peiling på livet og omgivelsene i et av USAs aller rikeste strøk.

Coach Aiona, Anders og meg sjæl – to alt for store menn og en litt mindre kar.

Men han vet at basketballen blir en ny og spennende utfordring. Coach Kaniel Aiona er i likhet med Anders ny på Menlo. Aiona fikk jobb på Menlo etter assistent-jobb på St. Leo i Florida. Det var der Anders og faren var på «visningstur» tidligere i år. Coach Aiona ønsket seg Anders til California, og han ønsker også å bygge et lag rundt Anders og de verdiene han står for.

Aiona virker som en bra kar – soft spoken uten brautende fakter og meninger. Men jeg har jo sett og møtt amerikanske coacher før: Strålende varme og positive helt til sesongen begynner. Men jeg tror nok denne karen er ekte vare.

Ikke poster boy enn – men det kommer nok.

Menlo hadde en bedriten sesong i fjor med et coaching staff som kanskje ikke var helt på høyden om vi forstår folk rett. Det er en NAIA-skole, og altså ikke en del av NCAA-systemet som vi kjenner så godt fra March Madness og Final Four. NAIA er riktignok en liga det snakkes mindre om, men basketballen kan være minst like god som i mer kjente NCAA.

For Anders er foreløpig alt spennende.

– Jeg føler meg slett ikke sikker på en plass på laget eller blant de mest brukte spillerne. Jeg kan nesten ikke regne med noe som helst – bare sørge for å gjøre jobben godt nok.

Jeg tipper det holder…

Ballbehandlingsdriller går aldri av moten…

Norske vaktmestere og norske brukere av idrettshaller har mye å lære av amerikanerne. Brukbart renhold her.

På denne tiden av året pleier jeg å skrive så innsiktsfullt jeg kan om BLNO og åpningshelgen. Men i år kan jeg ikke det. Jeg har kort og godt ikke peiling. Jeg har ikke fulgt med i timen, annet enn å registrere hvem som går hvor – og hvorfor (men akkurat det vet jeg kanskje mer om enn de fleste).

Jeg skal til Bergen i åpningshelgen og gleder meg til å se.

Jeg gleder meg til å se om Asker klarer å fylle tomrommet etter Anders Stien og Thomas Mjøs.

Jeg er litt usikker på om jeg gleder meg til å se Bærum, men har skjønt såpass at den nye amerikaneren er en usedvanlig oppegående og staselig kar. Det hører heldigvis med til sjeldenhetene at så godt som samtlige talenter forlater et lag.

Centrum ser ut til å ha støvsuget markedet for spillere fra Kjelsås og Asker og om ikke annet har Inge Kristiansen pådratt seg et forventningspress.

Eidsvoll skal jeg ikke si noe som helst om før jeg ser dem i aksjon. Gimle vet jeg mer om, men kanskje først og fremst fordi Daniel Berg kommer tilbake til BLNO. Noen rapporter får man jo. Men at Audun Eskeland kommer til å gjøre en god jobb som coach er jeg ikke i tvil om.

Frøya, med Brent Hackman ved roret, MÅ få en god sesong. Alt annet vil være en overraskelse.  Fyllingen er i liket med Eidsvoll ny i dette selskapet.  Jeg har fått referater fra treningskamper, og Fyllingen er i hvert fall en litt snodig kombinasjon av spillere fra her og der.  Rutine, ja! Suksess? Tja, det er en annen sak.

La oss også tro at Nidaros har funnet lag og en kjemi som gjør det naturlig å dele ballen med andre.

Kongsberg er tilbake der de hører hjemme med en satsing det står respekt av. Det oser Øivind Lundestad-kreativitet lang vei.

Ammerud stiller med mye gammelt og lite nytt – men med Thomas Ble i avgang. Hvis det stemmer at Ahmed Domande er med fra start har de i hvert fall en god erstatning. Om de klarer å overtale Marco Sanders er mye gjort.

I Tromsø har man for n’te gang funnet amerikanere man tror på. Så får vi se.

Jeg gleder meg til å se dette uten å vite for mye på forhånd. Om jeg skal tippe en vinner eller to? Hakke peiling.