Vi er drøyt to uker inn i BLNO-sesongen 23/24 med resultater som spriker i absolutt alle retninger. Før seriestart var jeg så ufin å tippe Oppsal på bånn av tabellen, men fikk umiddelbart dårlig samvittighet da de vant åpningskampen i Tromsø. Men så, to helger senere, presterer Oppsal å ligge under 0-21 for Fyllingen som hittil har sett ut som alt annet enn seriefavoritter. Forstå det den som kan.
Så langt i sesongen er det i realiteten bare to lag som leverer omtrent som forventet. Frøya har sett solide ut, og står uten tap på tabelltopp. I den andre enden: Ammerud har definitivt ikke sett solide ut, men det var også forventet. Forøvrig: Uforutsigbart på grensen til kaotisk. Av mangel på et fullgodt norsk ord: BLNO har foreløpig vært en jojo-liga der consistency synes å være et fremmedord.
Ionas Garras var kort og godt veldig god mot Asker i går, men resten av laget har et godt stykke igjen før de er der de selv ønsker å være. Foto: Erik Berglund
Asker så sørgelige ut mot Frøya i Bergen før Fyllingen klarte å se enda sørgeligere ut mot Asker dagen etterpå. Så var Asker så hyggelige at de ga bort seieren mot Centrum hjemme før de i går overrasket seg selv og andre med seier over Kongsberg.
Miners? Overbeviste ikke i seieren over Nidaros hjemme, ei heller i tapet for Bærum. Det så litt bedre ut med seier mot et svekket Gimlelag, men med Aly Hudgins tilbake mot Asker i går, var det nesten sjokkerende svakt før pause.
Alle ser at Gimle ikke er seg selv. Espe og Odfjell borte, Kolstad og Fjærestad på sidelinjen og i går uten Savic og Staff i det som uansett må ha vært et tankevekkende resultat. 25 (!) turnovers i én kamp er en sesongrekord Gimle deler med Ammerud.
Etter to særdeles dvaske kamper for en påfallende lite tent Fyllingen-gjeng, var det full åpning på ketchupflasken i går mot Oppsal. Fortsatt ikke fullt lag, men tilløp til tenning er foreløpig ikke noe som likner jevne prestasjoner.
Hva skal man så mene om Oppsal? 1-1 i Tromsø før to stygge tap mot Gimle og Fyllingen. Den beste trøsten finnes kanskje i det faktum at de har møtt tre antatt gode lag. Men nettopp «antatt» er et nøkkelord; det er umulig å vite hvilke lag som over tid viser seg jevnt gode over tid.
Bærums berg- og dalbane er enklere å forstå. Unge spillere har et høyt toppnivå, men tilsvarende lavt bunnivå. Bærum ble grundig parkert av Frøya, men hjalp selv godt til i Tromsø i går: Gjestene kastet bort ballen 19 ganger, og det hjalp lite at Stian Mjøs måtte spille 40 minutter med en importert tromsøværing oppi shortsen.
I Tromsø er man fornøyd med poenghøsten så langt. Feilskjæret mot Oppsal i serieåpningen er glemt, og fire strake seire ser bra ut. Men samtidig: Oppsal og Nidaros er neppe utfordrere om en plass øverst på tabellen, og kanskje ikke lagene man ønsker å måle seg mot. Det kan være i tidligste laget å slå seg på brystet.
For Centrum har pilene pekt i riktig retning. Tapet for Nidaros var en strek i regningen, seier over Asker var i realiteten en gavepakke. Seieren over Fyllingen var faktisk ganske imponerende, men hvor gode Centrum er får vi ikke svar på før laget har vært i Bergen senere i oktober.
Et par ting til. I tennis snakkes det mye om «unforced errors» – upressede feil. Når 11 lag har prestert 645 turnovers på 21 kamper kan det være et resultat av fantastisk forsvar eller mindre fantastiske offensive prestasjoner. Ammerud er «verstingen» med 22 turnovers i snitt. Oppsal (18.2), Nidaros (16.4) og Gimle (16.2) følger på plassene bak. Og, i bare fire kamper har et lag klart å holde antall turnovers under tosifret. Det må være et tankekors.
Fra denne helgen tar jeg med meg tre spillere som leverte langt mer enn godkjent: Isak Ramirez Nilsen (Tromsø), Anders Landenget (Asker) og Ionas Garras (Kongsberg).
Så synes jeg seriøst synd på Omar Meknas (Tromsø) og Jacob Aabel (Asker). Disposisjoner av spillere fra benken er alltid vanskelig, men dette blir dessverre litt feil: Omar byttes inn med 1 minutt og 1 sekund igjen før pause. På første touch dribler han inn i en forsvarsspiller og mister ballen. Bærum går fra 7- til 10-poengsledelse. Omar kommer aldri innpå igjen, og blir sittende med det lille han måtte ha igjen av selvtillit..
Nesten identisk historie fra Asker: Max Andersson har vært tryggheten selv med ballen i hånden, en garantist for fornuftige løsninger der andre rutinerte spillere har gått på turnover etter turnover. Valget faller på Jacob Aabel som i mine øyne er et kult og svært fornuftig valg. Jacob er om ikke annet smart, trygg og uredd. Men så blir han plukket av etter to minutter og nesten uten ballberøring.
– Vi er veldig dype, sier Basil Shiltagh. Tja, mon det.
I en tid da absolutt alle som kan tenkes også kan krenkes, våger jeg likevel noen velmente tips til arrangører.
– Så lenge ikke alle stream-sendinger opererer med kampklokke på skjermen er det viktig at kommentatorer oftere gir oss gjenstående tid.
– Hvis mulig, sørg for at grafikken er lettere å lese, hvit skrift på hvit bunn funker dårlig.
I Kongsberg spiller de fortsatt i Firi-ligaenHvitt på hvitt er ikke helt optimalt.
– Gode speakere og kommentatorer tar seg bryet med å snakke med lagene før kampstart for å være sikker på at navn er korrekte og blir riktig uttalt. Det er nok av muligheter til å snuble i vokaler og konsonanter, som for eksempel Al-Musharafawy, Lugo-Mosquea, Yombo Muila Mwaka og Kizilirmak.
Her var det mye nytt, gitt! Hva skal en stakkar gjøre når BLNO-lagene skal vurderes før seriestart, og over halvparten av spillerne er ukjente størrelser? Og det er litt forvirrende når spillere bytter klubb og farger. Jeg kaster meg likevel utpå i trygg forvissning om at jeg kommer til å ta feil i mye.
Forrige sesong betød et gjennombrudd for yngre spillere i BLNO. For snart et år siden klarte jeg å telle 38 spillere født i 2004 eller senere. I år er det enda flere, og altfor mange navn jeg ikke kjenner. Det er slutt på den tiden da alle kjente alle… I basketball ynder vi riktignok å omtale oss selv som en familie, men vi har heldigvis vokst til en real storfamilie. Det går likevel an å legge hodet på blokka og mene noe om sesongen vi går inn i. Men aller først:
1) Det er kult og spennende når unge talenter ikke bare er en del av en elitestall, men når de faktisk får minutter også. Viktige minutter.
2) Dernest: Spillere flytter på seg. For noen handler det om utdanning og muligheter; for andre er det åpenbart økonomisk motivert. Jeg ønsker velkommen at tiden er forbi da gode, norske spillere ikke bare blir satt pris på, men at de også har en prislapp.
3) Én ting er hvordan lagene ser ut på papiret, noe annet er det når sesongen oppsummeres og det viser seg at det i hvert fall ikke var noe verdipapir. Importer med gode CVer er ikke alltid noen garanti for suksess. I alle idretter handler det om å prestere og levere; en CV er hentet fra en annen tid, et annet sted, i en annen liga. Norsk lynne og norsk kultur passer ikke for alle. Vi har importer som har valgt å etablere seg i Norge for godt, og vi har importene som omtrent snur i døra.
4) Det er fint om klubbene tester fibernett og mikrofonkvalitet FØR BLNO-sendingene på TV2Play skal starte. 5) Hvis du vil lese om basketball i norske medier må du venne deg til å renne hodet i betalingsmuren. Faktisk er vel basket.no og denne bloggen de eneste gratistjenestene.
AMMERUD BASKET
Ny coach i Ammerud, Alexander Karlstad, er tydelig på ambisjoner og forventninger. «Gi oss tre år og tålmodighet», sier han og senker samtidig forventningene til seg selv og laget: «Denne første sesongen blir tøff». Alexander vet veldig godt at det som venter ham og spillerne i BLNO er noe helt annet enn en U16 NM-finale. Og selv om jeg ikke kjenner Alexander godt nok har han hele veien vært nysgjerrig og åpen for impulser utenfra. Denne første BLNO-sesongen blir som en slags eksamen.
Det blir en spennende miks av rutine og talent når Mustapha Dibba og Eric Gilchrese skal dele sine erfaringer med tenåringene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at de to kan blir plagsomme for flere motstandere. Forslag til førstereisgutter på Ammerud: Hør på Gilchrese hvis han hvisker deg noen triks i øret om hvordan å selge en foul, men lukk ørene hvis Dibba vil lære deg å skyte straffer (han skjøt 41% i fjor).
ASKER ALIENS
Mange mente mye om Askers 22/23-sesong. Til tider var det faktisk litt vondt å se kampene der de slet mot alt og alle, ikke minst seg selv. Pauker og basuner før sesongstart ble til dårlig stemning utover i sesongen. Når krybben er tom, bites hestene, og når poengene uteblir leter man etter syndebukker. Personlig er jeg mer nysgjerrig på hva som skjedde med Askers 04-årgang enn hva som gikk galt i fjor. Laget var toppseedet i U19-NM, men ble slått ut av Kolbotn/Bøler i kvartfinalen, røk mot 12. og siste-seedede Sandvika i første kamp søndag, og endte på 7.-plass. Og noen måneder senere har 7 spillere forsvunnet. Mannefallet er delvis tilfeldig, men har kanskje også rot i en skuffende sesong.
Josh Hart var «go to-man» for Asker forrige sesong, og kan fort bli det igjen. (Foto: Marianne Stenerud).
Tilbake står Asker med en helt OK starting five, men en litt slunken benk. Joshua Hart er en klassespiller som er alt fra håpløs til genial, mens Gaute Haugens bytte av klubb nesten er litt naturstridig. Absolutt hele familien Haugen hører hjemme i Nadderudhallen, men jeg lover likevel å heie på Gaute – og alle de andre jeg har vært så heldig å få jobbe med.
BÆRUM BASKET Bærum fikk fortjent cred for innslaget av unge talenter forrige sesong. I 2023/24 blir det enda flere. I fjor var det kanskje vel så mye en dyd av nødvendighet som en bevisst ungdomssatsing.
Espen Fjærestad som eldstemann på et basketbilde..? Tiden flyr! (Foto: Marianne Stenerud)
– Det er klart vi sparer penger ved ikke å ha importer. Men mest av alt ønsker vi å bygge opp en gjeng og tenke mer langsiktig, sier Bærum-leder Hege Rokne til basket.no. Hva som veier tyngst, er for så vidt uinteressant. Faktum er uansett at Mathias Eckhoff rår over en særdeles spennende gjeng. Ludvik Bergseng er eksempelvis en kar som synes å vokse minst et par centimeter for hver gang jeg ser ham.
– Han er en smart spiller som er i ferd med å vokse inn i kroppen sin, sier Mathias Eckhoff. Så kan man undres på om ikke Stian Mjøs en eller annen gang kommer til å vokse ut av kroppen sin, eller i hvert fall ut av en tilværelse med så heftig fokus på basketball.
«Topp fire» mener Mathias om Bærum denne sesongen. Og det er faktisk liten grunn til å mene at han tar for hardt i. Den viktigste grunnen er sannsynligvis at tenåringene ikke bare er talentfulle, men snarere at de er fryktløse og sultne.
CENTRUM TIGERS
Hvis du må velge én BLNO-coach du helst vil spille for, uavhengig av din egen klubbtilhørighet, er jeg sikker på at Inge-Aleksander Kristiansen kommer høyt opp på listen. Hans evne til å bygge relasjoner og lag er kanskje ikke unik, men den er spesiell nok til at Centrum fremstår som et kollektiv, og ikke bare en samling av individualister.
Johannes Dolven har i hvert fall fokus! Han blir nok en gang helt sentral, og viktig for Centrums prestasjoner. (Foto: Marianne Stenerud).
Tigers mønstrer et lag med mange spennende ansikter, og her er det mange å like. Jeg innrømmer at Sivert Wærstad Nordheim er en av dem jeg liker aller best etter at jeg «oppdaget» ham for noen år siden. En usedvanlig dyktig, rolig og smart kar. Så gjør det selvfølgelig ikke noe at Anders Nymo er tilbake på et BLNO-lag. Jeg fulgte ham til Menlo, California for mange år siden. Nå slipper jeg å dra lenger enn til Vulkan, Oslo for å få en klem.
Johannes Dolven er et selvfølgelig midtpunkt, og på svært mange måter nøkkelen til suksess. Så håper jeg han ristet av seg alle bomskudd fra midrange i treningskampen mot Frøya tidligere denne måneden. Det var sjabre greier, ,men som alle vet: Treffsikkerhet er ferskvare.
Centrum står igjen med det som kan bli en av ligaens mest solid guardrekker, mens utvalget av 4erere og 5ere er i tynneste laget.
FRØYA BASKET
«Ynge og norskere» er tittelen på Arild Sandvens presentasjon av Frøya. Det er en tittel som kunne vært brukt om mange lag i år.
Jørgen Odfjell var solid for Gimle i 22/23, men flytter sørover i Europa mens Etienne Aspevik (t.h.) flytter littv kortere, fra Oppsal til Frøya. (Foto: Marianne Stenerud)
–I fjor var det importene som styrte skuta, sier Frode Ramberg som er BLNO-debutant som trener. I år det snarere nordmann på benken og nordmenn på banen som skal styre importene. Valen Tejada, Christopher Dalland, Jørgen Lamo – bra navn! Jeg kommer til å følge godt med på Etienne Aspevik som på landslaget som U16-spiller var litt for beskjeden. Nå forventes det at han tar for seg.
– En stor og sterk kar, hardtarbeidende og bevegelig og godt skolert, sier Frode Ramberg om JD Muila. Det er vel omtrent det enhver coach vil finne på å si om nesten alle importer til BLNO. Det gjenstår å se …
Ognjen Nisavic trenger ingen presentasjon, de fleste vet hva han står for. Motstandere håper selvfølgelig at periodene der han «tar av» blir færrest mulig og kortest mulig.
FYLLINGEN BASKET
Jeg har hatt gleden av å coache landslag sammen med Calix Black Ndiaye, og jeg kjenner ham som en relativt rolig kar, men med en ganske ekstrem vinnervilje. Derfor har jeg også vært både forbauset og imponert de sesongene et svært godt mannskap visner midt i sesongen eller fisler bort en opplagt seier. Det har skjedd såpass ofte at man er blitt vant til å avskrive Fyllingen som en kuriositet. «Flinke folk fader fort» hvis man ikke har kjemien i orden.
Eric Gilchrese i grønt og Lars Espe i blått? Det blir litt av en overgang. Både Ammerud og Fyllingen kan glede seg. (Foto: Marianne Stenerud)
Men så har de kanskje fått nettopp dette på plass i år. Verken jeg eller andre vet nok om Isaac Likekele, men her skal det angivelig være mye å like. Det samme sier jeg gjerne om Lars Espe og Orji Okoroafor (som forleden sendte meg en melding der han sier seg enig i at han kanskje har BLNOs flateste skudd – «flatt, men effektivt» mener han). Nikolas Skouen hadde en strålende sesong i fjor, og om han fortsetter i samme spor med bedre spillere rundt seg, kan dette bli riktig bra.
Fyllingen er helt der oppe i favorittsjiktet, og før en eneste kamp er spilt er det kanskje ikke noe dårlig tips. Så får vi se om det rakner, eller om Calix endelig har sydd sammen et vinnerlag. (Og som vanlig kommer vel Bouna i sluttspillet?)
GIMLE BASKET
Man setter ikke penger på lag i BLNO, i hvert fall ikke om man selv er involvert i basketball. Det er ulovlig, uønsket og på alle måter bannlyst. Men OM det hadde handlet om et veddemål, ville oddsen være ekstremt lav på et nytt mesterskap til Gimle.
Jeg har vondt for å se at laget er særlig svekket. Jørgen Odfjell ut? Javel, men Hallvard Staff inn. Lars Espe til Fyllingen? Javel, men fortsatt med Mikkel Kolstad, Reidar Greve og Kristoffer Gjerde Sætren. Kanskje har Milovan Savic fått litt mer orden på knærne, og noen mener sågar å ha sett Magne Fivelstad i kulissene. Men rykter er rykter.
I sum er dette mer enn nok, i hvert fall for meg. Jeg har fulgt Hallvards karriere såpass tett i så lang tid at jeg nødvendigvis er spent på hva han får til i Gimle. For å være ærlig, jeg begynner å bli drittlei av at han utelukkende «selges» som dunkekonge. Det er nesten som om Cirkus Arnardo har kommet til by’n der Hallvard er den store attraksjonen. Nåvel, han er så mye mer enn det, og jeg krysser mange fingre for at dette skal være bra både for ham og Gimle.
Men jeg liker mye mer enn dette. Auduns stil på benken, Mikkels kroppsbeherskelse og balanse, Kristoffers fandenivoldske jobbing, Milovans basketintelligens.
Kanskje blir det tøffere å gå hele veien i år. (Og jeg setter IKKE penger på det).
KONGSBERG MINERS
«It ain’t over till the fat lady sings», eller før Stein Erik er ferdig på telefonen. Da jeg var på Den Store Trenerhelgen, registrerte jeg stadig vekk Stein Erik med telefonen til øret – langt borte i andre enden av P-plassen. Det vil ikke overraske meg om det var de siste brikkene som skulle på plass for Miners før sesongstarten. En spennende overgang. En overraskende import?
Sentrale aktører i nye roller – Eric Gilchrese går fra blått til grønt, mens Juan Ferrales tar over som coach for Miners. (Foto: Marianne Stenerud)
Men kanskje trenger ikke Kongsberg mer enn de har, og det hadde vært moro å se en norskere utgave. Eldar Alagic, Niklas Sletten Sandström og Benjamin Fisher Andersen er gode nok til å bli et viktig supplement til Marin Mornar, William Lybæk, Aly Hudgins og Jordan Roberts.
Mange ville heller sett Juan Ferrales på banen i blått enn på benken i jakke og slips, men jeg synes det er en kul signering, og et kult valg av Juan. Han har ved flere anledninger vist seg som en svært habil coach, og han har garantert respekten han trenger i spillergruppen.
Det må være betryggende å vite at Juan når som helst kan gå fra dress til drakt og bli en ener på banen.
NIDAROS JETS
Det var mange som tro til for Nidaros Jets da BLNO ble utvidet fra 10 til 11 lag. Og etter den første sesongen «på nåde» følte nok jeg og noen andre at vi hadde investert litt vel mye prestisje i noe som ikke ble bra nok. Derfor er det moro å se hva Nidaros har jobbet med før årets sesong. Og da tenker jeg ikke utelukkende på laget, men på apparatet rundt. Nye og gamle sponsorer, ny giv og fullt trøkk.
Det begynner å bli noen år siden dette bildet ble tatt. Filip Øverli kommer fra USA til Trondheim, og blir en svært nyttig tilvekst for Jets.
Så skulle man tro at det ville bli et problem når de beste spillerne fra Sandvikas 01-årgang forsvinner samlet, men Nidaros har fått påfyll. Ny coach, og nye spillere i blant andre Christian Tøfte, Emil Grosse og Filip Øverli. Og som garantister for kontinuitet og kvalitet Mikke Aarnes og Brage Sørensen.
28 tap i forrige sesong er glemt, og ny historie skal skrives. Juan Ferrales i Kongsberg sa det ganske presist: – Ligaen er inne i et overgangssesong på mange måter, der flere klubber satser litt annerledes og med Bærum som importfritt lag.
Det er fritt frem for de fleste, og det er vanskelig å få øye på opplagte prügelknaber.
OPPSAL BASKET
Det skulle bli omtrent som Flytogets stopp på Oslo S: «Kort opphold!» Oppsal skulle til nød få være med blant de store gutta en sesong, men ville åpenbart ta turen ned igjen ganske snart. Men nei, Jarl Jespersen og en fin Oppsal-gjeng ville det helt annerledes. Mange hadde nok glemt og avskrevet Thomas Ble, men det var ikke mye rust å spore der. Unggutter som Nataniel Nikolic, Isac Angelsen og Etienne Aspevik gjorde sakene sine overraskende bra.
En smule forvirring i Gimle-forsvaret. Thomas Ble var en trussel for de fleste i fjor. (Foto: Marianne Stenerud)
Nataniel Nikolic og Jarl Jespersen flytter ikke på seg med det første! (Foto: Marianne Stenerud)
En titt på spillerstallen ved inngangen til 23/24 ser i mine øyne nokså tynn ut. En brukbar starting, men ikke mange dubletter i ulike posisjoner. Isaiah Alonzo er enda en av disse importene som har gode skussmål og som sier de riktige tingene:
– Jeg liker meg her, det er et fint land og alle er superhyggelige og behandler meg som om jeg skulle være i familien. Jeg tror også vi kan gjøre det bra i ligaen.
Det er alltid moro med importer som mener de skal gjøre det bra i ligaen uten å ha sett et eneste av de andre lagene.
Om noe skal få dette til å funke, så er det Jarl Jespersen som er helt der oppe på Inge Kristiansen-nivå når det gjelder å bygge et lag.
TROMSØ STORM I forrige uke var jeg der igjen – jeg besøkte Tromsø for tredje gang etter at min tid som Storm-trener var over. Jeg blir visst aldri helt ferdig med byen med de fine menneskene og den elendige hallen.
Anders Solem (t.v.) og Henrik Lange blir et savn for Tromsø kommende sesong. (Foto: Marianne Stenerud)
Men det er andre, som kanskje ikke er ferdige med byen Tromsø, men med Tromsø Storm. For første gang på lenge blir det en sesong uten Simen Samuelsen (ga seg før forrige sesong), Henrik Lange og Anders Solem. Det kommer til å merkes både på og utenfor banen, men det betyr samtidig at flere unge aspirerer til flere minutter.
– Alle skal få en sjanse til å vise seg, lover ny coach David Torrescusa. Men det er jo sånt coacher sier …
Tre solide importer fra forrige sesong er byttet ut med tre nye, og hvis Torrescusa har omtrent samme filosofi som sin venn Sergio Beleña blir det bare smuler igjen av spilleminutter til andre spillesugne.
Jeg har lenge ment at Johannes Lange er blant Norges aller beste PGer, og det irriterer meg ganske kraftig at han fortsatt ikke har spilt for Norge. Johannes er typen som aldri gir seg på tørre møkka, han kaster seg inn i alle situasjoner, han er skadet oftere enn han er skadefri men klager aldri. Jeg gleder meg til å se ham enda en sesong, og gleder meg til å se Joachim Aabel i en enda mer sentral rolle. For å være ærlig, for et par år siden hadde jeg virkelig ikke trodd at Joachim skulle gjøre Tromsøværing av seg.
Hvis jeg sier at dette er «min» tabell» er det i hvert fall sikkert at sånn blir det ikke:
Vi har ikke vært bortskjemt med medieomtale av norsk basketball. Men plutselig har det løsnet litt – ikke minst takket være sosiale medier, entusiaster som Emil Orvik Kollstrøm og 20-åringer som Even Lübeck i VG (gad vite hvordan de har vurdert midtside og sportscover på BLNO midt i sykkel-VM…). Her er et knippe meldinger før BLNO-start; alt fra trenere som forsøker å snakke seg ned i forventninger til klubbledere som byr på leskedrikk etter kamp.
Vi tenkte vel fort vekk at det ville bli et ganske stort tap i 30-40 poengsleia men at det også ville være god øving før slakten i møtet med «Champagnekameratene» til Geir Spiten i Asker «Manbuns» Aliens i åpningskampen i BLNO. Mathias Eckhoff på FB-gruppen «Norsk Basket»
I Asker er målet å vinne Seriemesterskap og Kongepokal og hvis vi kan feire med litt Champagne på veien så gleder vi oss over det. Geir Spiten på FB-gruppen «Norsk Basket»
Du fremstår slettes ikke eplekjekk med disse utømmelige sjampis referansene……Hurragutt i baren i Asker sentrum. Mathias Eckhoff på Norsk Basket
Så herlig at Ammerud er tippet på sisteplass. Da kan vi ikke skuffe VG ihvertfall og alt oppover på tabellen er bare positivt 😂😂 Torgeir Bryn på FB-gruppen «Norsk Basket»
Da jeg forlot Tromsø var vi klar over situasjonen. U16- og U19-spillerne våre er ikke klare til å spille i BLNO. Det ser ut som vi har mistet Henrik (Lange), kanskje også Hani (Issalhi), der situasjonen hans er veldig uviss. Selv med to importspillere, vil det bli tøft slik det ser ut nå. Kenneth Webb til iTromsø 9.august
Storms meget gode og talentfulle Henrik Lange startet Politihøgskolen i Oslo i høst. Klubben fryktet at han var tapt for klubben, men heldigvis valgte han i fortsette i klubben. Han vil i år pendle til Tromsø til kamper og andre passende anledninger, og forhåpentligvis vil han få praksisplass i Tromsø fra neste høst ved Troms Politikammer. tromsostorm.no
Det er helt greit for meg at Asker tippes som favoritt, – Jeg tror vi trenger fem-seks uker til på oss, for å få satt laget ordentlig. Baard Stoller til Laagendalsposten
Asker Aliens har alltid vært en av tungvekterne i BLNO. De har vunnet sluttspillet en rekke ganger, deriblant i 2002 da de knuste Harstad Storm (!) 105-72. VG
Jeg ble utvist i min siste kamp som fotballspiller fordi jeg tok ballen med henda for mange ganger. Da var det på tide å fokusere på basket. Magnus Midtvedt på FB-siden til Centrum Tigers
Ekstra gøy å kunne meddele at Gimle er henrykt over å ha signert Lorenzo Cugini. En stor spiller på over 2 meter som er en utrolig god skytter, blant annet. Lorenzo er fra Akron, Ohio, samme by som LeBron James. Gimle på FB
Det kan lønne seg å kjøpe vafler denne helgen. Norges Basketballforbund på FB
We all love a good under dog Charit Sethi på Norsk Basket
Ammerud har en ung stall med liten dybde. Even Lübeck i VG
Sesongen på toppnivået BLNO i 2015/2016 preger fortsatt organisasjonen Eidsvoll Basket. – Vi fikk en økonomisk knekk slik det bruker å være når man skal ha høyere budsjetter og spille med de store gutta. Vi har derfor gjort noen endringer. Chriss Brohaug til Eidsvold Ullensaker Blad
Knust av å høre at Thomas Mjøs ikke har planer om å spille denne sesongen. Fokus på jobb(nyutdannet jurist) og manglende motivasjon. Kurvball.no
Sier litt om VG som ansetter en som ikke kan noe om norsk basket. Faen ansett meg også a. Hvem som helst kan kopiere og lime.. Soliman Mahnin på Twitter
Hvis Centrum henter hjem kongepokalen skulle det bare mangle. Hvis Gimle går hele veien er det en fortjent vinner som har kommet sterkt i det stille. Hvis Ammerud vinner er det en fortjent honnør til Kelvin Woods. Hvis Tromsø stikker av med NM-tittelen er det jaggu på tide.
Sluttspillet i BLNO spilles som Final Four for siste gang. Turneringsformen har vært kritisert for å være for omtrentlig; at en lang sesong koker ned til én kamp, dagsform og tilfeldigheter. Kan hende er det riktig, men det gir i hvert fall kamper med nerve. Når coacher skal holde “motivational speeches” i garderoben, foran en kamp med dårlige odds, snakkes det ofte om at motstanderen vinner 9 av 10 kamper – men dette kan være den ene vi vinner…
Derfor er det ikke gitt at Centrum slår Gimle eller at Ammerud valser over Tromsø.
CENTRUM bør vinne fordi de har de beste spillerne i stallen. De bør klare dette fordi Inge Kristiansen har klart å skape samhørighet og mye moro i en gruppe som består av mange personligheter. De kan fort tape fordi noen spillere mener seg større enn laget – fordi enkeltspillere kan tilta seg ansvar de slett ikke burde. Når gode spillere klikker, er det en fryd å se på. Når coach klikker på gode spillere, skjønner du at noe er galt fatt.
GIMLE bør vinne fordi et nokså skadeskutt konsept på imponerende vis har reist seg med en fornuftig norsk trener og en dugnadsånd der de setter tæring etter næring. De kan fort tape fordi Magne Fivelstad ikke kan klare å ta absolutt alle returer som kommer av skytternes bom. En dårlig dag fra distanse betyr problemer.
AMMERUD tar en fortjent NM-tittel fordi de har en hel liten hær av fotrappe, smarte og rutinerte spillere. De vinner fordi Thomas Vangen kan radere ut hvem som helst, fordi de er på deg i forsvar hele tiden og fordi Ron Timus plutselig har fått avlastningen som gjør at han ikke behøver å pælme av gårde feberskudd i tide og utide. Men hvis dommerne legger listen lavt i bedømmingen av kroppskontakt kan det fort bli en annen skål.
TROMSØ har ventet så lenge på dette at det nesten begynne å bli komisk. Det skjønner spillerne alt for godt, og nettopp derfor kommer de til å spille med hjertet utenpå drakten, og vel så det. De har jo selv sørget for å luke bort ugresset i stallen, og manglende dybde kan fort bli problematisk. Ingen blir overrasket om Tromsø ryker ut, men for første gang synes jeg kanskje de fortjener en finalebillett i hvert fall.
DOMMERNE kan jo med fordel snakke litt om hva dette betyr for spillere og coacher. De kan prate litt om emosjoner, om nødvendigheten av at spillere får lov til å blåse ut noen sekunder – før dommerne blåser ut lyset for spillerne. Det er alltid spennende med T’er, og straffer og bibeholdte baller, men det er enda morsommere å se 10 spillere gjøre opp seg imellom.
Jeg har hatt en selvpålagt pause fra blogging. Det unner jeg andre også. For eksempel «Coach Alm» som ofte begår de snurrigste blogginnlegg. Her forleden klarte han å irritere seg over at Steph Curry tilsynelatende takker Gud for ferdighetene som skytter.
Jeg tror de fleste er enige i at Curry er en gudbenådet skytter. Men at NBAs heiteste spiller akkurat nå skulle finne på å sende varme tanker til en eller annen han har et godt forhold til «upstairs» – se, det ble drøy kost for coach Alm. Jeg har selv et greit forhold til min Gud, og det har nok hendt at jeg har bedt en stille bønn inni meg før kamper. Men heldigvis har Han ikke hørt på, og man får bare anta at Gud har viktigere ting å tenke på enn en tilfeldig basketballkamp.
Men altså: Det har sine opplagte fordeler å sitte musestille og se andre gjøre greiene sine. Det er i det hele tatt fint å slippe skjeve blikk fra folk som føler seg tråkket på av det jeg har skrevet. Derfor har det vært en bra øvelse å være borte fra tastaturet, og delvis borte fra BLNO en periode. Men nå er det tid for sluttspill, og seriekampene som ikke alltid synes like viktige, blir nå plutselig vinn-eller-forsvinn.
Gjennom en lang sesong har jeg sett Kongsberg som et friskt pust i ligaen med ideer og gjennomføringsevne som minner om pionértiden i BLNO. Da klubbene forsøkte å overgå hverandre i innfall og utfall.
Jeg har sett Eidsvoll som med dugnadsånd og en solid porsjon selvinnsikt har forsøkt det samme, i den andre enden av tabellen. Cred til Chriss Brohaug og gjengen for en sesong preget av pågangsmot og ukuelig optimisme.
Jeg har sett to spillere score 92 poeng i en og samme kamp; et ganske unikt mesterstykke, men for Bærum var det vel så mye et svakhetstegn. Noen kamper senere var det Espen Stien som hadde en avtale med sin Gud som må ha vært både gul og kul: 50 poeng er mye..!
Jeg har sett Andrija Blatancic få ut sitt potensiale. Det er ikke SÅ mange år siden jeg hadde ham på et landslag. Og jeg har heldigvis fått med meg at Mikkel Kolstad er blitt en klassespiller.
Jeg har registrert at Tromsø enda en gang lever opp til forventningene – det betyr altså at de underpresterer når det drar seg til. Jeg så dem mot Bærum søndag, og det var ikke noe vakkert skue. Det var ikke Bærum heller, for den saks skyld.
Jeg har sett dommere på alle nivåer og i alle fasonger. Noen er triggerhappy. Noen skjønner ikke helt basketball på det nivået de dømmer, og mange er usedvanlig dyktige. Some things never change…
Jeg har stor sans for Kelvin Woods og det arbeidet han har lagt ned i Ammerud. Derfor er det all mulig grunn til å gratulere med seriegullet.
Og jeg har tatt meg i å tenke at det må være fantastisk morsomt å coache et lag som Centrum. Hvis du får spillerne til å dele ballen konsekvent, vil den alltid havne i hendene på en scoringstrussel. Egentlig ingen svake ledd i den kjeden. I hvert fall på papiret.
Men det eneste papiret som betyr noe nå er hvilken farge det har etter kampslutt. Når er ikke gult veldig kult. Det er rosa som gjelder.
Og selv om dette er kamper der 1 møter 8, 2 møter 7 osv., forteller de innbyrdes oppgjørene at dette blir jevnt. «Best av 1» er nådeløst.
Ammerud og Asker har vunnet en kamp hver. Det har også Frøya og Tromsø, samt Bærum og Centrum. Gimle har slått Kongsberg to ganger, men det behøver ikke bety stort. Jeg har aldri hatt særlig tro på hjemmebanefordelen i basketball, men for en gangs skyld er jeg villig til å gjøre tre unntak. Apalløkka er kort og godt et bra spillested som neppe gir hjemmelaget noen stor gevinst. Derimot er Frøyas hjemmebane såpass spesiell at det er et poeng. Publikum og trøkk i Kongsberg er ganske unikt og i Maridalsveien har nok Mathallen større kvaliteter enn Vulkanhallen.
Jeg gidder ikke en gang prøve på tips, men tror de viktigste aktørene blir disse:
Marco Sanders for Ammerud og Loo Djo Yele for Asker. Hvem vinner den tvekampen?
Brent Hackman for Frøya og Kenneth Webb for Tromsø. Hvem er smartest?
Det ville være dumt å utelate Stian Mjøs fra en nøkkelrolle for Bærum og for Centrum handler det for meg om Anders Stien. En Stian uten flyt betyr problemer for Bærum, en Anders med feil fokus er problematisk for Centrum.
Magne Fivelstad for Gimle og hvem som helst annet enn amerikanerne for Kongsberg. Magne er den desidert beste returtagerne i det oppgjøret, mens amerikanerne kommer til å gjøre sitt. Men de vinner ikke kampen alene.
Uansett, det er grunn til å glede seg. Her er ingenting gitt, det er ingen klare favoritter og det er ingen gitte tapere.
Det norske markedet for basketballspillere er ikke stort, og nettopp derfor hører det med til sjeldenhetene at veldig mange spillere bytter beite. I så fall handler det oftest om spillere som flytter til en annen by, og et nytt studiested.
Men i BLNOs første år var det stor aktivitet på markedet, og jeg husker selv hvor inderlig forbannet jeg ble på David Swan som forsøkte å rappe brdørene Fritzen fra Bærums Verk til Ulriken, FØR sesongen var ferdigspilt. Jeg mente den gangen, og jeg mener nå, at det var ukollegialt, uproft og særdeles provoserende.
Jeg husker forresten mange år før BLNO at Trygve Hegnar forsøkte å starte BLIKK som skulle være en ny, frisk og uredd dagsavis. Et av de første oppslagene på sportssidene var at det var masse penger i norsk basketball: Journalisten hadde sett listen over spillere som byttet klubb og antok som en selvfølge at det var omtrent som i internasjonal fotball det virkelig er snakk om store penger. Det ble liksom litt flaut når 98% av spillerne på NBBFs overgangsliste handlet om spillere i aldersbestemte klasser, og spillere som flyttet på seg geografisk.
I dag må vi nok leve med at klubber forsøker å friste spillere til å nappe, men heldigvis har vi kommet dithen at det eksisterer regler for hvordan dette skal foregå. I korte trekk handler det om at klubber skal varsles når andre aktører vil snakke med spillere.
Det er ikke mer enn fire år siden jeg skrev «melding om fisket» på bakgrunn av at Tromsø Storm den gangen gikk ut med melding om at de ville ta kontakt med en rekke spillere, ikke navngitte. Det jeg skrev den gangen avstedkom mange reaksjoner som du kan lese selv, om du følger linken over.
Men når Asker Aliens nå gjentar øvelsen fire år senere virker det hele nokså sprøtt, føler jeg. Bærum Basket har altså fått brev om at Asker vil ta kontakt med samtlige spillere i stallen med sikte på overgang, og jeg regner med at andre BLNO-klubber har fått samme henvendelse om sine spillere. Jeg skjønner nok at dette litt patetiske forsøket på provokasjon har sine røtter i gruffet omkring Elias Westerlund i sesongstarten i fjor.
Men ærlig talt, MÅ vi virkelig plages med sånne ting?
Grunnserien i BLNO 2012/13 er historie. Noen spådommer har blitt gjort til skamme, og selv om de jevne kampene nærmest har stått i kø har brikkene falt på plass omtrent som mange forventet. En av dem som traff spikeren på hodet var Ammeruds Kelvin Woods.
– Helt ærlig, Tromsø sitt lag er så sterke at de skal vinne både serien og NM, sa han til avisen iTromsø før sesongen. Og videre:
– Det vil være en komplett katastrofe om ikke Storm vinner i år. Vinner de ikke i år, så vinner de aldri…
Hørt det før? Joda, vi er mange som har sagt dette, til det kjedsommelige. Tromsø har altså klart det i grunnserien igjen, og med god margin. Det klarte de også i 2008/09 og 2006/07 uten at det bar hele veien inn i sluttspillet.
Gary Wallace
er slik jeg ser det er han nesten alene grunnen til at Tromsø har levert denne sesongen, og om de henter kongepokalen om snaut to uker velger jeg å gi ham mer enn 50% av æren for det, selv før kampene er spilt. så sikker er jeg på at han er Tromsøs sikreste kort. Og også: Dersom de nok en gang snubler på oppløpssiden vil det være til tross for og ikke på grunn av Gary Wallace.
Tromsø for øvrig
er ikke glitrende eller flashy, men de forholder seg lojalt til et konsept – og får sannsynligvis så hatten passer av Kenneth Webb når de avviker fra kursen. Kenneth kan forresten sikkert med fordel holde en del av sine oppgitte gester og kommentarer mer internt i laget og på benken.
Centrum
er snublende nær et ordspill om at de er i ferd med å miste taket på det. Taket i Vulkanhallen ramlet i hvert fall ned halvveis i sesongen, og den litt halvveise sesongen etter jul har vært preget av nøkkelspillere som går inn og ut av laget. Men kjenner jeg Centrum-spillerne rett klarer de nok å rydde plass til Tromsø-tur neste helg, og vil fremstå omtrent som i Bergen for et år siden; rutinerte, sultne og litt avhengig av flaks.
Ronny Karlsens karriere
ble i realiteten avsluttet nettopp i Bergen for ett år siden da han ble kvestet ganske stygt i kampen mot Frøya. Uansett fremstår han i år som BLNOs svar på Pat Riley; den desidert mest velkledde coachen – casual, men stilig, og relativt langt unna Nils Arne Eggen i klesveien…
Bærums sesong
har vært en annerledes berg- og dalbane. Mye opp, og like mye ned, før det endelig er blitt litt fasong og struktur etter nyttår. Det var to solide streker i regningen da Thomas Mjøs hoppet av – og toppscorer Keith Thompson ikke kom tilbake etter jul; han er fortsatt nr. to på scoringstoppen i Norge. Tredjeplassen gir Bærum det best mulige utgangspunktet i Final Four der Centrum må være en drømmemotstander. Fra yngstemann Harald Frey (15) til eldstemann Phillip Holm (32) har Bærum landets beste guardrekke, men er i realiteten syltynne under kurven. Det kan bli utlagsgivende.
Ryan Ferranti
var før jul en av BLNOs aller skraleste straffeskyttere, men har fåt tlitt mer sving på sakene de siste ukene. Likevel er det oppsiktsvekkende for en hel liga at Ryan er 11.mann på den offisielle statistikken over de beste straffeskytterne; med stusselige 55,9%!
Frøya har støvsuget
området mellom de syv fjell for å finne dybde til laget. Hamad Mostafa, Peter Bullock, Calix Black Ndiaye blir nødvendigvis bare bedre og bedre jo lenger de er i aktivitet, og kan bli en hard nøtt å knekke for Tromsø dersom bergenserne klarer seg gjennom BLNO Challenge kommende helg.
Miilah Kombat
ble lenge satt på sidelinjen av grunner jeg ikke helt har oversikt over. Men jeg tipper at både Solna, Centrum og Frøya har hatt synspunkter på hvor han bør spille og hva som skulle til for å klarere ham…
For Gimle
synes det aldri å løsne helt; skjønt de har vært relativt solide etter at det egentlig var for sent. Bøttevis av talenter ledet av en av mine favoritt-coacher har likevel ikke helt svart til foventningene. Ennå. Kan de sjokkere kommende helg i Kongsberg? Tror ikke det, men det hadde vært morsomt, overraskende og kanskje også fortjent.
Anders og Espen Stien
er ikke bare brødre utenfor banen, men også på poengstatistikken i årets BLNO. Det skiller bare 0.7 poeng mellom dem – Anders har puttet 17.8 poeng i snitt for Gimle denne seosngen; Espen har levert 17.8 for Asker…
Asker fra bånn til topp til bånn
Asker begynte ungt og nølende, før det plutselig dukket opp en afrikaner og en hjemvendt sønn fra USA. Med Loo Djo Yele og Magnus Midtvedt på laget ble det plutselig tempo, returer og storspill og mange ante konturene av noe stort. Helt til Askers svar på Bambi falt på isen… Derfra og ut har det bare gått én vei, men kan plutselig bli noe faretruende bra på Kongsberg. Asker har i hvert fall havnet i en Challenge-gruppe som passer dem godt.
Yannik Amoikon
er bare ett av mange Asker-talenter som virkelig har vist seg BLNO-minutter verdig. En fornuftig kar på banen som sammen med Peter Midvedt, Sjur Dyb Berg og Joakim Bøhn lover godt for fremtiden.
Ammerud ble tippet på bånn
av sin egen coach før sesongen. Det fikk Kelvin Woods rett i, men med Gerald January på plass er veien frem til Final Four plutselig kortere. Ron Timus hadde virkleig startvansker før jul, men nå er han tilbake slik vi kjenner ham fra storhetstiden i Norge.
Ahmed Haddad
er enda en av disse som har vært unge og lovende, mnen som plutselig spiller med en autoritet som er imponerende. Men om det holder på Kongsberg; se det er en helt annen sak.
T’er
har vært en gjenganger i årets serie; helt fra åpningshelgen der tekniske fouls raust ble strødd over aktørene. Episodene har vært mange, med Mathias Eckhoffs bortvisning etter få minutter i Bergen som et «høydepunkt». Det er lov å håpe at alle forstår at de kommende to helgene vil inneholde mye følelser og mye engasjement. Hete hoder, ubetenksomme utblåsninger og umiddelbare ugjennomtenkte reaksjoner er en del av gamet når det skal kjempes om NM-tittelen. Jeg håper det beste, og tror at alle egentlig ønsker at avgjørelsen faller som et resultat av spill, talent og sjanser.
pauliord 